Friluftsliv

For magasinet Friluftsliv, se Friluftsliv (magasin)

Med friluftsliv menes fysisk aktivitet i naturen . Mer spesifikt er det anvendelse av egen fritid i friluft. Med friluft forstas at denne aktiviteten foregar utendørs. Friluftsliv skiller fra sport ved mangelen pa kunstige regler for hvordan den skal utføres. Unntatt her er da regler for sikker ferdsel, utøvelse og oppførsel.

Friluftsliv i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Henrik Ibsen er den som regnes for a ha brukt ordet friluftsliv skriftlig for første gang. Det skjedde i diktet Pa Viddene som kom i 1859. Her omtaler Ibsen livet pa den øde seterstue som Friluftsliv for mine Tanker .

Fridtjof Nansen regnes som den som etablerte begrepet friluftsliv i norsk bevissthet. Gjennom sitt liv i naturen ble han et viktig forbilde og premissgiver for ettertiden. Han oppsummerte mange av sine tanker rundt friluftslivet i sin tale, Friluftsliv , til DNTs skoleungdom i 1921.

I stortingsmelding nr.39 2000-2001 er friluftsliv definert slik: ≪Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte pa miljøforandring og naturopplevelse.≫ Dette er siste gang friluftslivsbegrepet er definert offisielt, og denne definisjonen legges til grunn for offentlig forvaltning, tildeling av spillemidler etc. Utenfor det vedtatte friluftslivsbegrepet faller motorisert ferdsel i utmark og pa vassdrag, idrett (inklusive organisert trening) og andre konkurranse- og prestasjonspregede aktiviteter og utendørs aktiviteter i hager, parker og urbane strøk.

En klar grenseoppgang av begrepet friluftsliv er imidlertid fortsatt ikke gjort. Grensene vil alltid være flytende og til tider kontroversielle, ut fra det positive begrepsinnholdet i ≪friluftsliv≫. Begrepet star sterkt i nordmenns bevissthet, og det er mange synspunkter pa hvilke aktiviteter som hører inn herunder. Det er mange aktører som ønsker a snevre inn eller utvide dette begrepet i ulike retninger. Det har for eksempel vært heftig debatt i forhold til motoriserte aktiviteter, der mange utøvere ønsker a definere turkjøring med snøscooter som friluftsliv.

Friluftslivets historie i Norge [ rediger | rediger kilde ]

Vi mennesker bodde ute før vi bodde inne, og vi har gjennom et par millioner ar som jegere og sankere utviklet en kropp og et sinn som er disponert for et liv i og av naturen. De siste par tusen arene har vi imidlertid utviklet en kultur og en sivilisasjon som gjør at vi tidvis kan oppfatte oss som pa siden av og utenfor resten av naturen. Nar var moderne livsførsel sliter pa oss har vi imidlertid ofte kunnet finne ro og ny balanse ved a trekke ut i vart gamle element, naturen.

Bygdefolkets friluftsliv i gamle dager var imidlertid ikke et overskuddsliv som i dagens samfunn. Man ferdes ute i naturen, men aktivitetene hadde alltid et nyttepreg . Man skulle kanskje se til dyrene, rydde ny jord, eller man skulle drive med matauk, som fiske, jakt og sanking av bær og vekster. Livet i naturen har derfor alltid vært en naturlig og viktig del av livet for mennesker i Norge.

Friluftsliv som et overskuddsliv , uten et tydelig nyttepreg, er imidlertid et mer moderne fenomen. I Norge dukket det først opp i forbindelse med at utenlandsk aristokrati oppdager Norge som lekegrind pa midten av 1800-tallet. I lang tid hadde materiell velstand og overskudd av tid gjort at disse kunne bruke tid pa klatring i Alpene og jakt i Afrika. Na fikk mange ogsa opp øynene for Norge som arena for fiske og fjellvandring. Dette var veldig fremmed for mange pa landsbygda i Norge, og de ble gjerne sett pa som raringer og dagdrivere. Folk fra bygdene ble imidlertid ofte brukt som fjellførere og kjentfolk.

I forbindelse med den sterke nasjonalbølgen som gikk over landet etter unionsoppløsningen med Danmark ble det et sterkt fokus pa det genuint norske. Landsbygda og naturen ble løftet frem og romantisert av kunstnere og forfattere. Polarheltene ble vare store nasjonale ikoner. Flere og flere ønsket a oppleve det ekte Norge . I 1868 ble Den Norske Turistforening etablert for a gjøre tilgangen til naturomradene enklere.

Begrepet fritid eksisterte ikke tidligere, og oppstod først blant de fatallige rike som kunne ta seg rad til det, men utover 1900-tallet ogsa blant allmennheten som etterhvert fikk lovfestede rettigheter som ga fritid. Fremveksten av en velferdsstat her i landet gjorde det mulig ogsa for menigmann a bruke tid til friluftsliv.

Gjennom arhundrene har nordmann hatt hevdvunnede rettigheter til a ferdes ganske fritt i naturen. I 1957 ble imidlertid denne allemannsretten lovfestet gjennom lov om Friluftslivet , ogsa kalt friluftsloven . Denne loven sikrer blant annet allmennhetens rett til ferdsel.

Miljøverndepartementet ga Friluftslivets fellesorganisasjon (na Norsk Friluftsliv) i oppdrag a gjennomføre Friluftslivets ar i 2005. Dette ble ogsa arrangert i 1993 og 2015. Klima- og miljødepartementet har gitt Norsk Friluftsliv i oppdrag a legge til rette for Friluftslivets ar 2025.

Viktige arenaer for utøvelse av friluftsliv [ rediger | rediger kilde ]

Tettstednære friluftsomrader: For a sikre muligheten til a drive friluftliv for de store befolkningsgruppene ma det settes til side grøntomrader, parker, bymark og utmarksomrader i noksa umiddelbar nærhet til befolkningssentre. Tilgjengelighet og lav terskel er spesielt viktig for barn, eldre og bevegelseshemmede, og ogsa for a kunne drive et miljøvennlig friluftsliv uten store behov for transport.

Strandsonen : Størstedelen av Norges befolkning bor langs kysten, og for mange er det en viktig del av friluftslivet a kunne ferdes langs strender og svaberg, til fots eller med bat, eller a kunne bruke omradene til bading og soling. Dette omradet er imidlertid ogsa under størst press for nedbygging. Industribygging, og na hyttebygging med pafølgende inngjerdinger har bidratt til a minske tilgjengeligheten for menigmann. Pa statlig niva er det bestemt at det ikke skal bygges i en hundremeterssone langs kysten, men det gis stadig dispensasjoner fra dette pa kommunalt niva.

Verneomrader: Vern av naturomrader har oftest blitt gjort for a sikre et representativt omrade av norsk natur, for a ta vare pa økologiske nøkkelomrader eller for a sikre leveomrader for truede dyre- og plantearter. Flere av nasjonalparkene har imidlertid ogsa friluftsliv som en del av verneformalet. Her har man sikret store omrader, bade private og statlige eide, hvor befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt.

I Norge er det 4 ulike typer omradevern: naturreservat , nasjonalpark , landskapsvernomrade og naturminne .

Viktige aktører i norsk friluftsliv [ rediger | rediger kilde ]

Statlige aktører [ rediger | rediger kilde ]

Klima- og miljødepartementet (KLD): har det overordnede politiske ansvaret for det statlige friluftslivsarbeidet.
Miljødirektoratet (MD): iverksetter og samordner den statlige innsatsen for friluftsliv. De skal ogsa forvalte naturressurser, overvake naturtilstanden og identifisere, forebygge og løse miljøproblemer . Statens naturoppsyn hører inn under MD.

Regionale aktører [ rediger | rediger kilde ]

Fylkesmannen : er statens regionale forvaltningsorgan. De har egen avdeling for miljøvern. De har tilskuddordninger for friluftslivsformal og forvalter arealbrukfor eksempel til friluftslivsbruk gjennom plan- og bygningsloven.
Fylkeskommunen : spiller en rolle gjennom arealplanlegging pa fylkesniva.
Kommunen : skal sikre arealer til friluftslivsbruk, samt legge til rette for og stimulere til friluftsliv.

Organisasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO): Paraplyorganisasjon hvor de største friluftslivsorganisasjonene samordner seg. Til sammen organiserer de 18 organisasjonene ca. 950 000 medlemskap i Norge.
Friluftsradenes Landsforbund (FL): Friluftsradene er ofte interkommunale samarbeidsorganisasjoner som legger til rette for friluftsliv i sine lokalomrader.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Stortingsmelding nr.40 (1986/1987) Om friluftslivet
Stortingsmelding nr.39 (2000/2001) Friluftsliv ? En vei til høyere livskvalitet
Forvaltning av nasjonalparker DN-rapport 1996-3