Frederik VI
(født
28. januar
1768
, død
3. desember
1839
) var konge av
Danmark
1808–1839 og av
Norge
1808–1814. Han var sønn av
Christian VII
og
Caroline Mathilde
.
Grunnet sin fars tilstand var Frederik VI i realiteten regent fra
1784
.
Frederiks fødsel pa
Christiansborg slott
i
København
, hvor faren med sin stab avlegger visitt.
Den fremtidige kong Frederik VI ble født mellom 10 og 11 om kvelden den 28. januar 1768 i Dronningens Sengekammer pa
Christiansborg slott
,
det danske kongehusets
hovedslott
pa øya
Slotsholmen
i det sentrale København.
[7]
Frederik var det første barnet til kong
Christian VII av Danmark og Norge
og dronning
Caroline Mathilde
, søster av kong
Georg III av Storbritannia
.
Han ble født 15 maneder etter foreldrenes bryllup, dagen før farens 19-arsdag, og mens moren bare var 16 ar gammel. Faren hans hadde vært konge i to ar da Frederik ble født, og som den regjerende kongens eldste sønn var Frederik dermed kronprins fra fødselen av og erstattet dermed farens yngre halvbror,
arveprins Frederik
, i rollen som tronfølger.
[9]
Den nyfødte prinsen ble oppkalt etter sin avdøde bestefar og døpt med navnet
Frederik
allerede to dager senere, den 30. januar, av
Sjællands biskop
Ludvig Harboe
.
[7]
Hans faddere var faren kong Christian VII, farens stemor enkedronning
Juliane Marie av Danmark og Norge
og farens halvbror
arveprins Frederik
.
[7]
Kronprins Frederik sammen med sin mor Dronning Caroline Mathilde.
Kronprins Frederik hadde en trist barndom. Forholdene ved det danske hoffet under kronprinsens oppvekst var preget av Christian VIIs psykiske lidelse og de intriger og maktkamper som fulgte av dette. Fra 1770 til 1772 var kongens livlege, den progressive og radikale tenkeren
Johann Friedrich Struensee
, den faktiske regenten i landet. Struensee ble snart ogsa den forsømte dronning Caroline Mathildes elsker, blant annet fordi han under en
koppeepidemi
høsten 1769, der over 1000 barn døde, med hell
inokulerte
kronprins Frederik mot sykdommen. Det er en utbredt oppfatning at Struensee ogsa var far til prinsesse
Louise Augusta
, som ble født i 1771 og var kronprins Frederiks eneste søster.
[10]
I Struensees tid var Frederik utsatt for en hardhendt oppdragelse, og det har blitt trukket paralleller til
Rousseaus
bok
Emile
, der foreldre blir formant: ikke snakk med barnet utover det strengt nødvendige, ikke kom fordi det grater og la barnet pa egen hand finne ut av ting, selv om det kan skade seg.
Etter at moren, dronning Caroline Mathilde, ble forvist til Tyskland, og Struensee ble arrestert og henrettet i
1772
, sto den 4-arige Frederik tilbake med en sinnssyk far, som var ute av stand til a ta seg av ham.
Den
31. juli
1790
giftet kronprins Frederik seg pa
Gottorp slott
med sin kusine
Marie Sophie
, datter av landgreve Karl av Hessen og Christian VIIs søster Louise. De fikk atte barn, hvorav seks døde som sma. Ingen guttebarn overlevde, kun to døtre:
Caroline
(1793?1881) og Vilhelmine (1808?1891). Paret fikk ingen barnebarn.
Frederik VI hadde ogsa den siste offisielle kongelige elskerinne i Danmark, Bente Rafsted. Hun ble tildelt navnet fru
Frederikke Dannemand
, samtidig med at hun i
1829
fikk rang av oberstinne. Deres forhold, som mer eller mindre ble akseptert av dronningen, varte gjennom mer enn 30 ar. De fikk fire barn sammen: Louise Frederikke (f.1810), Caroline Augusta (1812?1844), Frederik Vilhelm (1813?1888) og Frederik Valdemar (1819?1835).
Kronprinsen som fungerende regent
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter et kupp fikk han i 1784 sete i
statsradet
, hvor han ble kronprinsregent for sin sinnssyke far frem til
1808
. Som fungerende regent iverksatte han pa oppfordring fra
Andreas Peter Bernstorff
, juristen
Christian Colbjørnsen
og brødrene
Christian
og
Ludvig Reventlow
reformer som førte til bøndenes frigjørelse fra
stavnsbandet
og overgang til selveie. Den
20. juni
1788
ble stavnsbandet opphevet for menn i alderen 14–36 ar, safremt de enna ikke hadde vært soldater ? men først med virkning fra ar
1800
. Bøndene var etter dette frie borgere som kunne reise hvor de ville.
Etter Bernstorffs død i 1797 fikk kronprinsen mer direkte innflytelse pa regjeringen. Han var imot trykkefriheten som Bernstorff hadde innført, og gjeninnførte
sensur
i 1799, som forble i kraft til eneveldet ble avskaffet i 1848. 25. september 1790, da kronprinsen ankom København med sin tyske brud, ble det ogsa feiret i Skydeselskabets lokaler pa
Vesterbro
.
Peter Andreas Heiberg
deklamerte ved den anledning:
Ord'ner henger man pa idioter - stjerne og band man kun adelen gir. Dog har man hjerne - kan man jo gjerne - unnvære orden og stjerne.
P.A. Heiberg
Disse linjene ble sa populære blant folk at Frederik VI gjeninnførte sensuren med ordene:
Jeg bifaller at det tas fatt pa disse herrer. Kun ingen skansel!
Frederik VI
Pa selveste
julaften
1799 ble Heiberg idømt landsforvisning pa livstid, og matte i all hast reise til
Paris
, der han slo seg ned.
[11]
I 1811 grunnla Frederik etter snarradig aksjon
[
klargjør
]
fra grev
Wedel Jarlsberg
Det kongelige Frederiks universitet
(pa
latin
Universitas Regia Fredericianum
) i
Christiania
(dagens Oslo). Universitetet hadde dette navnet frem til 1936, da det skiftet navn til
Universitetet i Oslo
(
Universitas Osloensis
).
Pa denne tiden var det et allment ønske a fa hengt opp postkasser,
[
klargjør
]
men Frederik VI fikk hindret det, fordi han fryktet at ≪yre mennesker≫ ville poste brev til folk som ikke fantes og dermed skaffe
postvesenet
mye unødig bry.
[12]
Frederik VI, F.C. Grøger, 1808,
Rosenborg slott
For ikke a bli dratt inn i den fransk-britiske storkonflikten, sluttet Danmark-Norge seg i 1800 til det
svensk
-
russisk
-
prøyssiske
nøytralitetsforbundet. Da den danske regjeringen nektet a ga ut av forbundet,
angrep engelskmennene
under ledelse av viseadmiral
Horatio Nelson
i
1801
den danske flaten pa Reden utenfor
København
. Kronprinsen fulgte slaget fra et rom i 9. etasje i
Vestindisk pakkhus
ved
Amalienborg
? rommet star der enna som da pakkhuset ble bygget i 1781. Med store tap ødela Nelson en stor del av de danske skipene ? flere av de engelske gikk pa grunn i det vanskelige farvannet mellom
Middelgrunden
og
Refshaleøen
.
[13]
Da admiral
Hyde Parker
ga Nelson signal om a innstille kampen, satte han som kjent kikkerten for det blinde øyet og fortsatte. Nelson sendte en forhandler i land med brev til kronprins Frederik. Da han truet med at de erobrede danske skipene skulle brennes med mannskapet om bord, ga kronprinsen etter for de britiske kravene og innstilte skytingen.
I
1804
ble
Napoleon
keiser av
Frankrike
, og i de følgende arene erobret han størsteparten av det europeiske fastlandet. Tilbake var stort sett kun Storbritannia og Russland. I
1807
stod Napoleons hær tett ved Russlands grense, og tsar
Aleksander I
følte seg tvunget til a innga en fredsavtale med Frankrike. Tsaren matte na love a utvide den franske fastlandssperringen, slik at den ogsa omfattet Sverige og Danmark, slik at danske farvann var sperret for britene.
England sendte straks en flate inn i
Øresund
, med krav om at Danmark-Norge enten allierte seg med Storbritannia eller utleverte den dansk-norske flaten. Frederik var i
Holstein
. Han returnerte til København, men dro dagen etter tilbake til Holstein uten a svare britene. De sjøsatte na tropper ved Vedbæk og nord for
Køge
. I tillegg bombet de København. Etter tre døgns bombardement, hvor
Vor Frue Kirke
mistet sitt spir, kapitulerte hovedstaden. Danmark-Norge ble tvunget til a ga med pa kravet om utlevering av flaten til britene. Disse dro sin vei i oktober, hvoretter Frederik erklærte England krig. Dette medførte at han inngikk et forbund med Frankrike som skulle vise seg a bli skjebnesvangert og føre til tapet av Norge til Sverige seks ar senere.
Kielfreden og Wienerkongressen 1814?1815
[
rediger
|
rediger kilde
]
Salving av Frederik i Frederiksborg slottskirke
Etter faren Christian VIIs død i
1808
ble Frederik VI konge. Etter tronbestigelsen nedla han statsradet og fungerte som sin egen utenriksminister. Han regjerte ved hjelp av et
kabinett
, men spesielt under innflytelse av generaladjutantstaben, som under krigen holdt kongen fast i det skadelige forbundet med Napoleon. Da denne i
1812
angrep Russland, allierte tsaren seg med Storbritannia, og dessuten med Sverige som fikk løfte om a fa Norge som kompensasjon for
Finland
, som Russland hadde forsynt seg med i
1809
. Russland prøvde ogsa a fa med Danmark-Norge i alliansen, men Danmark-Norge takket nei, siden prisen var a avgi Norge til Sverige. Dermed sto Frederik VI tilbake som Napoleons siste forbundsfelle.
Etter sine militære nederlag satt Napoleon i eksil pa
Elba
, og den svenske kronprins
Karl Johan
utnyttet situasjonen ved a sende tropper inn i Holstein. Ved
freden i Kiel
matte Danmark 15. januar 1814 skrive under pa en traktat med Storbritannia og Sverige, hvor de avsto Norge til Sverige etter 434 ar under den danske krone. Som kompensasjon skulle Danmark fa deler av
Pommern
og
Rugen
, samt et større beløp.
Nordmennene overgav seg imidlertid ikke uten videre til svenskene, og utnevnte i stedet den danske stattholderen, prins
Christian Frederik
til konge. Samtidig kunngjorde de sin nye forfatning pa
Eidsvoll
17. mai 1814. Men snart matte nordmennene kapitulere for svenske tropper, og Christian Frederik reiste tilbake til Danmark. Karl Johan beskyldte ham og Frederik VI for a ha oppildnet nordmennene til a føre krig og mente a ha krav pa kompensasjon for utgiftene han var blitt paført da han nedkjempet nordmennene. Etter freden i Kiel i 1814 stod en stor russisk hær i Holstein, og Karl Johan øynet na en sjanse for a innta Danmark. Frederik oppfattet dette som en direkte trussel mot Danmarks videre eksistens, og forlot landet 5. september 1814 for a forhandle om saken i
Wien
.
Her ble han vel mottatt av keiser
Frans Josef I
av
Østerrike
og installert i slottet
Hofburg
som keiserens gjest. Riktignok følte han seg noe overvaket av den østerrikske tjenerstaben, som rapporterte hva han foretok seg, men han ble svært populær fordi han i motsetning til Wienerkongressens øvrige deltakere ikke isolerte seg fra byens befolkning.
Kongressen danser
ble et staende uttrykk, fordi deltakerne ble invitert til et utall arrangementer, fra
jakt
til
galla
, men Frederik lyktes i a overbevise Karl Johan om at verken han eller Christian Frederik kunne lastes for Norges motstand mot a komme under Sverige. Danmark var like fullt bankerott og truet av ruin, for Karl Johan gikk ikke lenger med pa noen vesentlig kompensasjon for tapet av Norge.
I Wien falt Frederik VI for den 18 ar gamle Karoline Seuffert og innlosjerte henne i et pale i byen. Dette kom til a koste Danmark en livslang pensjon pa 2 000 gylden, som hvert ar ble utbetalt fra
statskassen
. Karoline overlevde fire danske konger og døde først som 96-aring.
Da
filologen
J.J. Dampe
og hans venn, smedmester
H.C. Jørgensen
i 1820 stiftet et selskap til
demokratiets
fremme, antok Frederik at det kunne føre til en statsomveltning, som ikke tjente hans interesser. Begge ble arrestert. Dr. Dampe ble dømt til livsvarig
fengsel
, selv om han mye heller ville vært landsforvist som P.A. Heiberg eller til og med dømt til døden.
[
trenger referanse
]
Han sonet pa
Kastellet
i København og ble utsatt for grov vold og isolat, slik han selv forteller i sine erindringer. Han ble løslatt noen ar etter Frederiks død, men først ved tronskiftet i 1848 fikk han amnesti.
[14]
Etter denne hedelsen ble det stadig voksende krav fra befolkningen om
demokratisering
.
15. mai
1834
opprettet kongen 4
stenderforsamlinger
(han sørget for at de kun ble radgivende): i
Roskilde
for øyene, i
Viborg
for
Jylland
, i
Slesvig
for
Hertugdømmet Slesvig
og i
Itzehoe
for Hertugdømmet
Holsten
.
Island
og
Færøyene
fikk 3 plasser i Øernes Stænderforsamling.
Universitet
og
geistligheten
ble ogsa representert. Stenderforsamlingen skulle kun samles hvert annet ar. Det var sa som sa med demokratiet, ettersom kun omtrent en av 40 innbyggere hadde stemmerett, avhengig av inntekt og formue. Og ≪selvfølgelig≫ kun menn. Stemmerettsalderen var 25 ar.
I
1837
iverksattes en landsinnsamling for a skaffe penger til byggingen av et
museum
i København som skulle romme
Bertel Thorvaldsens
samlinger av egen og andres kunst. I september
1838
kom Thorvaldsen tilbake til København etter mer enn 40 ar i
Roma
. Samme ar donerte Frederik VI grunnen hvor museet kom til a ligge – like ved siden av Christiansborg. Byen København ga store summer til museumsbyggingen, som ble tegnet av arkitekten
Michael Gottlieb Bindesbøll
. Den
18. september
1848
apnet
Thorvaldsens Museum
, Danmarks første museumsbygning.
Frederik VI døde den
3. desember
1839
pa
Amalienborg slott
og ble gravlagt i Frederik Vs kapell i
Roskilde domkirke
. I ettertiden har han blitt kritisert for sin ofte uforstaelige fastholdelse av alliansen med Napoleon, som førte til Danmark-Norges oppløsning, og som kunne ha medført opphevelse av Danmarks selvstendighet. Han ble etterfulgt av
Christian VIII
.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Frederick VI
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Frederick-VI
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Dansk biografisk leksikon
, oppført som
Frederik 6.
, Dansk Biografisk Leksikon-ID
Frederik_6.
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Brockhaus Enzyklopadie
, oppført som
Friedrich VI.
, Brockhaus Online-Enzyklopadie-id
friedrich-vi
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Peerage
, oppført som
Frederik VI Oldenburg, King of Denmark
, The Peerage person ID
p10226.htm#i102259
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Peerage person ID
p10226.htm#i102259
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.ordens.presidencia.pt
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
≪Kongelige i kirkebøgerne≫
.
historie-online.dk
(dansk)
. Dansk Historisk Fællesrad. Arkivert fra
originalen
24. september 2015
. Besøkt 18. februar 2013
.
- ^
Magne Njastad.
≪Arveprins Frederik≫
.
Store norske leksikon
.
- ^
Bjørn, Claus.
≪Louise Augusta≫
.
Dansk Kvindebiografisk Leksikon
(dansk)
.
- ^
Dirckinck-Holmfeld:
Pa sporet af København
(s.184), forlaget Borgen, København 1993,
ISBN 87-418-6815-3
- ^
Dirckinck-Holmfeld:
Pa sporet af København
(s.81)
- ^
Dirckinck-Holmfeld:
Pa sporet af København
(s.122-23)
- ^
Smidt og Winge:
Hen over torv og gade
(s. 90-91), forlaget Gyldendal, København 1996,
ISBN 87-00-25216-6
- Bjørn, Claus; Eller, Povl (1980).
≪Frederik 6.≫
. I
Cedergreen Bech, Svend
.
Dansk Biografisk Leksikon
(dansk)
. 4 (3. utg.).
København
:
Gyldendal
.
ISBN
8700055514
.
- Engberg, Jens (2009).
Den standhaftige tinsoldat ? en biografi om Frederik 6.
(dansk)
. København: Politikens Forlag.
ISBN
978-87-567-9325-4
.
.
- Jensen, Hans (1935).
≪Frederik VI≫
(PDF)
. I Engelstoft, Povl;
Dahl, Svend
.
Dansk Biografisk Leksikon
(dansk)
. 7 (2. utg.).
København
: J.H. Schultz Forlag. s. 256-261.
- Møller, Jan (1998).
Frederik 6. ? Træk af en konges liv
. København: Sesam.
ISBN
87-7801-741-6
.
- Thorsøe, Alexander:
Frederik VI
i
Carl Frederik Bricka
,
Dansk biografisk Lexikon
(1. utgave, 1891)
Aner til Frederik VI av Danmark og Norge
|
|