Franz Bohme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Bohme
Født Franz Friedrich Bohme
15. apr. 1885 [1] Rediger på Wikidata
Zeltweg [2]
Død 29. mai 1947 [1] Rediger på Wikidata (62 ar)
Nurnberg [3]
Beskjeftigelse Militært personell, offiser   Rediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet Østerrike
Nazi-Tyskland
Gravlagt Friedhof St. Leonhard [4]
Utmerkelser Jernkorsets ridderkors
Det tyske kors i gull
Franz Bohme pa Commons

Franz Friedrich Bohme [5] (født 15. april 1885 i Zeltweg i Steiermark i Østerrike-Ungarn , død 29. mai 1947 i Nurnberg ) var østerriksk / tysk general under andre verdenskrig .

Han ble etter krigen anklaget for krigsforbrytelser , men begikk selvmord før en eventuell dom.

Bohme ble generalmajor i 1935 og general i infanteriet 1940. Han mottok Jernkorsets ridderkors 1940. I januar 1945 ble han øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge .

Bohme var sjef for generalstaben i den østerrikske hæren de første to ukene av mars 1938, og ble overført den 15. mars 1938 til den tyske hæren. Han var sjef for 32. divisjon fra juli 1939 til juni 1940, og sjef for XVIII Arme Korps fra juni 1940 til juni 1944.

I hans tid som øverstkommanderende i Serbia, var tyske styrker involvert i brutal fremferd mot jøder, sigøynere og partisaner. Mot de sistnevnte, langt ut over de ordrer som var gitt av Wehrmachts overkommando (OKW).

Bohme ble alvorlig skadet i en flyulykke med en Fieseler Fi 156 i juli 1944 og ble dermed plassert i øverstbefalendes reserve til januar 1945. Han ble deretter øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge og samtidig sjef for 20. bergsarme fra januar 1945 til mai 1945.

Norge [ rediger | rediger kilde ]

Hitler utpekte Donitz som sin etterfølger. Terboven fikk ikke gjennom sitt ønske om a holde Norge for enhver pris. I møte med Donitz i Flensburg 3. mai fikk general Bohme kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge. Donitz avsatte Terboven. Bohme avviste 5. mai et svensk forslag om at tyske styrker i Norge skulle kapitulere og deretter la seg internere i Sverige. Bohme mente de tyske styrkene i Norge ikke var slatt og landet var vanskelig a innta. I meldingen til de tyske soldatene i Norge 7. mai understreket han at de matte bøye seg for ordren om a kapitulere til alles felles beste. Britene var klar over at de pa det tidspunktet ikke hadde nok styrker til a overvinne væpnet tysk motstand i Norge. [6] [7] (s520-522)

De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte a kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar pa norsk jord. Norge var sterkt befestet og det var stasjonert over 300000 soldater, og det var usikkert om de tyske styrkene i Norge ville overgi seg. Øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Donitz om dette. Terboven ble avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Bohme. Bohme mottok kapitulasjonsordren fra Donitz samme dag kl 21.10. [8]

De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for Montgomery pa Luneburger Heide 4. mai. [9] De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen pa Luneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi bade Storbritannia og USA insisterte pa a frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos Eisenhower. [10]

Den allierte militærkommisjonen kom med fly til Oslo pa ettermiddagen 8. mai. [11] De alliertes kommisjon overleverte kapitulasjonsbetingelsene til Bohme i hans hovedkvarter pa Lillehammer sent pa kvelden 8. mai. [8]

Tyske styrker ble palagt a trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner senest 11. mai kl 24.00, og være samlet i avgrensete omrader. Bohme godtok vilkarene klokken 1 natt til 9. mai. For a gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker opprettholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette vapen. [8] [7] (s526)

Fangenskap og død [ rediger | rediger kilde ]

I mai 1945 ble Bohme krigsfange , og to ar senere, i pavente av en rettssak mot ham for krigsforbrytelser under gisselprosessen , blant annet for massemord pa serbere , [12] begikk han selvmord ved a hoppe ut av et vindu i femte etasje i Nurnbergs fengsel. [5]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 11. desember 2014 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 30. desember 2014 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave , besøkt 21. mars 2024 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Franz Friedrich Bohme pa Store norske leksikon
  6. ^ Mann, C., & Jørgensen, C. (2016). Hitler's Arctic war: the German campaigns in Norway, Finland and the USSR 1940-1945 . Pen and Sword.
  7. ^ a b Krigens dagbok: Norge 1940-1945 . Oslo: Det Beste. 1984. ISBN   8270101664 .  
  8. ^ a b c Skodvin, Magne (red.) (1995): Norge i krig . Bind 8. Oslo: Aschehoug.
  9. ^ Thorne, P. (1992). Andrew Thorne and the liberation of norway. Intelligence and National Security , 7(3), 300-316.
  10. ^ Kiilerich, Ole (1967). Seieren . [Oslo]: Norsk kunstforlag.  
  11. ^ ≪Redningsmannen i kilt≫ . NRK (norsk) . 19.08.2017 . Besøkt 2. september 2017 .  
  12. ^ Weiner, Hana, Ofer, Dalia, Barber, Anne: Dead-end Journey: the Tragic Story of the Kladovo-?abac Group , side 145-152, University Press of America, 1996, ISBN 0-7618-0199-5
Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franz_Bohme&oldid=23230608 ≫