France Televisions

France Televisions
Org.form	Societe anonyme a conseil d'administration s.a.i.
Bransje	Allmennkringkasting , edition de chaines generalistes
Grunnlagt	7. september 1992
Eier(e)	French State
Datterselskap	Fondation France Televisions ; Canal France International ( 2004 ? 2017 ) ; Multimedia France Productions ; France Televisions Distribution ; TV5Monde
Hovedkontor	Paris ( Frankrike )
Land	Frankrike
Medier	Fjernsyn
Grunnlegger(e)	Jack Lang , Catherine Tasca
Daglig leder	Delphine Ernotte
Antall ansatte	9 050 (2021)
Nettsted	france.tv
	; France Televisions ; 48°50′20″N 2°16′17″Ø

France Televisions ( norsk oversettelse : Frankrikes fjernsyn ) er et fransk kringkastingsselskap som produserer tv i Frankrike og landets oversjøiske besittelser. Tidligere ble selskapet finansiert av en kringkastingsavgift og reklame, men i dag finansieres selskapet av en kringkastingsavgift og statlige bidrag. ^[3]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Fra 1964 til 1974 ble fransk radio og fjernsyn monopolisert gjennom opprettelsen av ORTF ? Office de Radiodiffusion Television Francaise . For a fremme konkurranse ble ORTF splittet i syv selskaper, hvorav de tre tv-kanalene, TF1 , Antenne 2 og FR3 , ble uavhengige av hverandre.

I 1987 ble TF1 privatisert, og de franske statseide kanalene som Antenne 2 og FR3 ble hardt presset. De statlige kanalene mistet 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989. ^[4] I et forsøk pa a redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slatt sammen under ett felles selskap: France Televisions. ^[5] I 1992 ble de to kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3, og siden kom flere kanaler til. ^[6]

France 2 og France 3 økte sine markedsandeler til 41 prosent i 1995, og France 2 var sterkt avhengig av reklame- og sponsorinntekter. Særlig var konkurransen med den tidligere søsterkanalen TF1 sterk, og begge kanalene sendte store underholdnings- og nyhetsprogrammer samtidig. ^[7] France Televisions har vært finansiert gjennom en kringkastingsavgift og reklame. Fra 2010 har tv-reklamen pa kanalen gradvis blitt utfaset, først pa kveldstid og siden pa dagtid. ^[8]

Kanaltilbud [ rediger | rediger kilde ]

Selskapet driver flere kanaler: ^[9]

France 2 , hovedkanal.
France 3 , regionalkanal for Frankrike.
France 4 , kanal for underholdning og kultur, deler frekvens med Culturebox.
Culturebox ? kulturkanal som ble lansert 1. februar 2021, og som erstattet France O . ^[10] Kanalen sender daglig fra 20.10?05.00 pa frekvensen til France 4.
France 5 , kanal for samfunnsspørsmal, kunnskapsprogrammer og dokumentarer.
La Premiere , nettverk med radio- og tv-kanaler som opererer i de oversjøiske omradene , blant andre Fransk Guyana , Fransk Polynesia , Guadeloupe , Martinique , Mayotte , Ny-Caledonia , Reunion , Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene . Kanalen var tidligere kjent som RFO ? Reseau France Outre-mer, Outre-mer 1ere.
France Info ? nyhetskanal.

Tidligere kanaler [ rediger | rediger kilde ]

France O , kanal som sendte programmer fra de oversjøiske omradene , nedlagt høsten 2020.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ Annuaire des fondations ID 933 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ EUs transparensregister-ID 31046456610-43 , besøkt 22. mai 2022 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ≪European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels≫ . The Hollywood Reporter (engelsk) . Besøkt 2. desember 2017 .
^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe , sider 39?40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
^ ≪Television history: the French exception?≫ . InaGlobal (engelsk) . 21. januar 2011 . Besøkt 2. desember 2017 .
^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV , side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
^ Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain , sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9
^ ≪European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels≫ . The Hollywood Reporter (engelsk) . Besøkt 2. desember 2017 .
^ ≪Les chaines du groupe France Televisions≫ Arkivert 19. august 2013 hos Wayback Machine ., France Televisions.
^ ≪French public TV station launches channel to boost struggling culture sector≫ . RFI (engelsk) . 2. februar 2021 . Besøkt 2. februar 2021 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

France Televisions

[hash-b6dd3c7f8b7239f4424787f60a8ccc0916492771-1] Annuaire des fondations ID 933 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7024529ad36aa65b5f2378bf32976f4c2e33a97b-2] EUs transparensregister-ID 31046456610-43 , besøkt 22. mai 2022 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] ≪European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels≫ . The Hollywood Reporter (engelsk) . Besøkt 2. desember 2017 .

[4] Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe , sider 39?40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7

[:0-5] ≪Television history: the French exception?≫ . InaGlobal (engelsk) . 21. januar 2011 . Besøkt 2. desember 2017 .

[6] Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV , side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1

[7] Scriven, Michael; Lecomte, Monia. Television Broadcasting in Contemporary France and Britain , sider 46, 51. Berghahn Books, 1999. ISBN 1-57181-754-9

[8] ≪European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels≫ . The Hollywood Reporter (engelsk) . Besøkt 2. desember 2017 .

[9] ≪Les chaines du groupe France Televisions≫ Arkivert 19. august 2013 hos Wayback Machine ., France Televisions.

[10] ≪French public TV station launches channel to boost struggling culture sector≫ . RFI (engelsk) . 2. februar 2021 . Besøkt 2. februar 2021 .

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]