Francois Viete

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francois Viete
Født 1540 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Fontenay-le-Comte ( Poitou , Kongeriket Frankrike ) [3] [4] [5]
Død 13. des. 1603 [6] [2] [7] [8] Rediger på Wikidata
Paris ( Kongeriket Frankrike ) [3] [5]
Beskjeftigelse Matematiker , kryptograf, jurist (1571–)  Rediger på Wikidata
Akademisk grad Bachelor of Laws ( 1559 ) (deles ut av: Universite de Poitiers )
Utdannet ved Universite de Poitiers ( 1558 ? 1559 )
Nasjonalitet Frankrike
Signatur
François Viètes signatur
Vapenskjold
François Viètes våpenskjold
Francois Viete pa Commons

Francois Viete (eller Vieta ), ogsa kjent som Franciscus Vieta (født 1540 i Fontenay-le-Comte i Vendee i Frankrike , død 13. februar 1603 i Paris ), var en fransk matematiker . Slik som ogsa sin landsmann Pierre de Fermat var Viete jurist , og han studerte matematikk og astronomi pa fritiden. Han regnes som opphavsmann for symbolbruken i algebra.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Francois Viete ble født i Fontenay-le-Comte i Vendee . Hans bestefar var kjøpmann fra La Rochelle . Hans far, Etienne Viete, var advokat i Fontenay-le-Comte og notar i Le Busseau . Hans mor var tante til magistraten Barnabe Brisson , som ble den første president av parlementet under fremveksten av Den katolske liga .

Studier, virke som jurist [ rediger | rediger kilde ]

Viete gikk til skole hos fransiskanerne , og i 1558 studerte han juss i Poitiers , og tok juridisk bachelor der i 1559. Aret etter innledet han advokatkarrieren i hjembyen. [9] Han fikk rastkt noen større saker, som vedrørende leien i Poitou for enken etter kong Frans I av Frankrike , og tilsyn med Maria Stuarts interesser.

Etter a ha fullført juridiske stidier advokat i Paris, og ble senere for en tid parlementet (overdomstolen) i Rennes . Han ble utnevnt i 1580 til maitre de requetes i parlementet i Paris. I denne egenskap fulgte han med parlementet da det i 1589 flyttet til Tours .

Fra 1580 var han privat radgiver først for Henrik III , senere for Henrik IV , blant annet med a hjelpe dem med a spionere pa diplomatposten fra andre land.

Matematikken [ rediger | rediger kilde ]

Den tid som ikke matte brukes til embedspliktene, viet Viete med stor fremgang til matematiske studier og forskninger, særlig innen algebra og ligningsteori , et felt hvis grunnlegger av han pa en mate kan kalles. Han forbedret vesentlig den algebraiske betegnelser ved konsekvent a bruke bokstaver ogsa for a markere de kjente størrelsene i en ligning, og ved a innføre mer passende symboler for potens i stedet for de eldre usystematiske tegnene. Han brukte nemlig store bokstaver ( versaler ) for alle forekommende størrelser, merket de kjente med konsonantene ≪B, C, D≫ og sa videre, og se ukjente med vokalene ≪A, E, I≫ og sa videre Han betegnet de forskjellige potensene av A med A, A quadr, A cubus et ceterea; i numeriske ligninger beholdt han imidlertid de eldre tegnene N, Q, C , og sa videre.

Innen ligningsteorier angav han metoder for ligningers transformasjon , for eksempel slik at den andre termen forsvinner eller slik at røttene økes med en gitt konstant størrelse, og han uttrykte koeffisientene til ligningene med bare positive røtter som symmetriske funksjoner av disse røttene. Ved a introdusere enkle substitusjoner, løste han kubiske og bikvadratiske ligninger.

Han engasjerte seg ogsa, om enn ikke fullt sa vellykket, med en approksimativ løsning av numeriske ligninger . I denne forbindelse kan nevnes at han paviste at problemene trisectio anguli og duplicatio cubi kunne reduseres til løsningen av en kubisk ligning og at der sakalte casus irreductibilis , det vil si den typen av kubiske ligninger der alle tre røttene er reelle, kan løses ved a introdusere trigonometriske funksjoner .

Fra Francois Viete stammer ogsa fra formelen for sin n θ uttrykt som en funksjon av sin θ og cos θ samt en mate a bestemme verdien av n med et uendelig antall kvadratrots ekstraksjoner.

Ved a tillempe algebraen til geometrien forberedte Viete oppdagelsen av analytisk geometri , og han behandlet ogsa spørsmal fra den ubestemte analysen.

Viete var ogsa kjent for sin store evne til a dechiffrere kodede diplomatiske depesjer, og han var sterkt interessert og engasjert i det brennende spørsmalet om en kalenderreform. Et forslag dertil fra hans side skulle imidlertid involvere ham i en mindre vellykket strid.

Blant Vietes skrifter kan nevnes ≪Canon mathemataticus≫ (1579), som inneholder trigonometriske funksjoner for hvert minutt til 5 desimaler, ≪Isagoge in artem analyticam≫ (1591) og ≪De aequationum erkenning et emendatione≫ (utgitt 1615).

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Bailey Ogilvie, Marilyn ; Harvey, Joy Dorothy . The Biographical Dictionary of Women in Science: L?Z . Google Books . p 985.
  • Bachmakova, Izabella G., Slavutin, E.I. “ Genesis Triangulorum de Francois Viete et ses recherches dans l’analyse indeterminee ”, Archives for History of Exact Science , 16 (4), 1977, 289-306.
  • Bashmakova, Izabella Grigorievna ; Smirnova Galina S; Shenitzer, Abe. The Beginnings and Evolution of Algebra . Google Books . pp. 75?.
  • Biard, Joel; R?shid, Rushd?. Descartes et le Moyen Age . Paris: Vrin, 1998. Google Books Mal:In lang
  • Burton, David M (1985). The History of Mathematics: An Introduction . Newton, Massachusetts: Allyn and Bacon, Inc.
  • Cajori, F. (1919). A History of Mathematics . pp. 152 and onward .
  • Calinger, Ronald (ed.) (1995). Classics of Mathematics . Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice?Hall, Inc.
  • Calinger, Ronald. Vita mathematica . Mathematical Association of America. Google Books
  • Chabert, Jean-Luc; Barbin, Evelyne; Weeks, Chris. A History of Algorithms . Google Books
  • Derby Shire, John (2006). Unknown Quantity a Real and Imaginary History of Algebra . Scribd.com Arkivert 21. desember 2009 hos Wayback Machine .
  • Eves, Howard (1980). Great Moments in Mathematics (Before 1650) . The Mathematical Association of America. Google Books
  • Grisard, J. (1968) Francois Viete, mathematicien de la fin du seizieme siecle: essai bio-bibliographique (These de doctorat de 3eme cycle) Ecole Pratique des Hautes Etudes, Centre de Recherche d'Histoire des Sciences et des Techniques, Paris. Mal:In lang
  • Godard, Gaston. Francois Viete (1540?1603), Father of Modern Algebra . Universite de Paris-VII, France, Recherches vendeennes. ISSN 1257-7979 Mal:In lang
  • W. Hadd, Richard. On the shoulders of merchants . Google Books
  • Hofmann, Joseph E (1957). The History of Mathematics , translated by F. Graynor and H. O. Midonick. New York, New York: The Philosophical Library.
  • Joseph, Anthony. Round tables . European Congress of Mathematics . Google Books
  • Michael Sean Mahoney (1994). The mathematical career of Pierre de Fermat (1601?1665) . Google Books
  • Jacob Klein . Die griechische Logistik und die Entstehung der Algebra in: Quellen und Studien zur Geschichte der Mathematik, Astronomie und Physik, Abteilung B: Studien, Band 3, Erstes Heft, Berlin 1934, p. 18?105 and Zweites Heft, Berlin 1936, p. 122?235; translated in English by Eva Brann as: Greek Mathematical Thought and the Origin of Algebra . Cambridge, Mass. 1968, ISBN 0-486-27289-3
  • Mazur, Joseph (2014). Enlightening Symbols: A Short History of Mathematical Notation and Its Hidden Powers . Princeton, New Jersey: Princeton University Press.
  • Nadine Bednarz, Carolyn Kieran , Lesley Lee. Approaches to algebra . Google Books
  • Otte, Michael; Panza, Marco. Analysis and Synthesis in Mathematics . Google Books
  • Pycior, Helena M. Symbols, Impossible Numbers, and Geometric Entanglements . Google Books
  • Francisci Vietae Opera Mathematica , collected by F. Van Schooten. Leyde, Elzevir, 1646, p. 554 Hildesheim-New-York: Georg Olms Verlag (1970). Mal:In lang
  • The integral corpus (excluding Harmonicon) was published by Frans van Schooten , professor at Leyde as Francisci Vietæ. Opera mathematica, in unum volumen congesta ac recognita, opera atque studio Francisci a Schooten , Officine de Bonaventure et Abraham Elzevier , Leyde, 1646. Gallica.bnf.fr (pdf). Mal:In lang
  • Stillwell, John . Mathematics and its history. Google Books
  • Varadarajan, V. S. (1998). Algebra in Ancient and Modern Times The American Mathematical Society. Google Books

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 19. september 2016 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive , besøkt 22. august 2017 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c EB-11 / Vieta, Francois [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ESBE / Vijet ili Vjet, Fransua [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978) , avsnitt, vers eller paragraf Виет Франсуа , besøkt 28. september 2015 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BNF-ID 120511976 [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ IdRef-ID 028737482 [Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Cantor 1911 , s. 57.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francois_Viete&oldid=23506448 ≫