≪Forsvarsdepartementet≫ omdirigeres hit. For andre forsvarsdepartement, se
Forsvarsdepartement
.
Forsvarsdepartementet
(
FD
) er et norsk
departement
med ansvar for utforming og iverksetting av norsk
sikkerhets
- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.
Forsvarsministeren
representerer den politiske ledelsen og har ansvaret for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Forsvarssjefen
er øverste leder for den militære organisasjonen (
Forsvaret
) og er samtidig øverste militære radgiver i departementet.
Norge fikk sitt første
departement
for forsvarssaker 30. november 1814.
Regjeringsradet
, som var opprettet av prins
Christian Frederik
2. mars samme ar (og som ved
Grunnloven
av 17. mai fikk betegnelsen statsradet), ble da utvidet fra fem til seks departementer, og det nye
6. departement
fikk ansvaret for
forsvarssaker
(
hær
,
marine
og
festninger
) og for
fyr
- og
losvesenet
. Det ble gjerne betegnet som
Det militære departement
eller
Departementet for krigsadministrasjonen
. Før dette la forsvarspolitikken under
Kommisariatskollegiet
og
Kommisariatskommisjonen
.
31. mars 1815 ble 6. departement splittet i to, et
departement for landforsvaret
(armeen) og et nytt 7. departement for sjømilitæretaten (marinen) og fyr- og losvesenet. Regjeringsreformen av 1818 gjorde at Norge fra 1. januar 1819 offisielt fikk departementsnavn av dagens type, altsa etter saksfeltet.
Marinedepartementet
ble i tillegg tilført ansvaret for
havner
,
kanaler
og
karantenevesen
. I 1861 ble Marinedepartementet og
Postdepartementet
slatt sammen.
Ved kongelig resolusjon av 30. juni 1885 ble sa Forsvarsdepartementet (FD) etablert ved en sammenslaing av Armedepartementet og Marinedepartementet, som na ble departementsavdelinger.
Det nyopprettede Forsvarsdepartementet (FD) bestod altsa i utgangspunktet av to avdelinger, Armeavdelingen og Marineavdelingen, begge noksa likt sine departementale forløpere og begge ledet av sivile
ekspedisjonssjefer
.
Sommeren 1899 ble departementet omorganisert i to ≪styrer≫: Armestyrelsen (FDA) under ledelse av
kommanderende general
og Marinestyrelsen (FDM) under ledelse av
kommanderende admiral
. De ble sa inndelt i to avdelinger hver, en 1. avdeling med militære avdelings- og kontorsjefer og en 2. avdeling med sivile ekspedisjons- og byrasjefer. Ved en forsvarsreform i 1911 ble det militære innslaget i departementet redusert. Etter dette var ikke lenger kommanderende general og admiral styresjefer.
I 1912 ble
mønstringsvesenet
overført fra Marinestyrelsen til
Handels- og industridepartementet
. Det samme skjedde i 1926 med
fyr
- og merkevesenet. I 1913 overtok Sjøfartsavdelingen i
Utenriksdepartementet
ansvaret for
navigasjons
- og
maskinistvesenet
.
I 1914 ble luftkrig aktuelt, og Armestyrelsen fikk dette som et ekstra fagfelt. Fra 1915 til 1920 hadde Marinestyrelsen en 3. avdeling for tekniske spørsmal.
I 1930 ble navnene pa de to styrene modernisert til Hærstyret (FDH) og Marinestyret (fortsatt FDM).
Kystartilleriet
ble i 1933 overført fra FDH til FDM. I 1938 ble det opprettet et eget kontor for luftforsvaret direkte under departementet. Utover pa 1930-tallet ble det ellers ? i samsvar med den radende politikk ? gjennomførte en rekke rasjonaliseringer og innskrenkinger i Forsvarsdepartementet.
I det okkuperte Norge ble Forsvarsdepartementet nedlagt. En del oppgaver ble overført til
Sivilforvaltningen for hær og marine
, som først la under
Innenriksdepartementet
og fra desember 1944 under
Finansdepartementet
.
Eksilregjeringen i London
opprettholdt sitt departement, som imidlertid gjennomgikk flere omorganiseringer. I 1941 bestod det av Finansavdelingen, Hæravdelingen, Marineavdelingen og Flygeavdelingen, samt et
etterretningskontor
. I 1942 ble vapengreinsavdelingene avviklet og ansvaret overført til den gjenopprettede
Forsvarets overkommando
(FO), der hovedaktiviteten var konsentrert om a komme i inngrep med alliert planlegging for operasjoner i Norge og a bygge opp norske hjemmestyrker. Man begynte ogsa a planlegge for gjenoppbyggingen av forsvaret etter frigjøringen (Græger og Neumann, 2006).
Utvikling etter andre verdenskrig
[
rediger
|
rediger kilde
]
Avdelingsstrukturen for dagens Forsvarsdepartement ble hovedsakelig lagt i perioden 1945 til 1970. Ved gjenopprettelsen av FD etter annen verdenskrig (Kgl.Res. 3.8.1945) ble avdelingene knyttet til personell og organisasjon, materiell og produksjon, budsjett og regnskap, økonomi og juss, sivil luftfart (aret etter overført til Samferdselsdepartementet) og etter hvert ogsa velferdssaker. FD fikk gradvis ogsa ansvaret for vapenteknikk, ammunisjon, intendantur, samband og transport. FD fikk hovedansvaret for samarbeidet med NATO og i 1952 ble Atlanterhavspaktavdelingen etablert. NATO-saker ble senere underlagt Sekretariatet for sikkerhetspolitiske saker, som hadde en orienterende og saksbehandlende funksjon og som sorterte direkte under departementsledelsen. Dette var forløperen til den etter hvert helt sentrale Sikkerhetspolitisk avdeling. Presse- og informasjon ble ogsa etablert som egen avdeling (Græger og Neumann, 2006).
I 2002 vedtok Stortinget i 2002 a legge ned Forsvarets Overkommando og integrere forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner som en langt mindre Forsvarsstab i departementet. Hensikten med integrert forsvarsledelse var a styrke departementets evne til overordnet planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret, samt a samle den militærfaglige kompetansen og redusere avstanden mellom fagmilitære vurderinger og politiske beslutninger (Forsvarsdepartementet 2003). Hvorvidt den fagmilitære innflytelsen i beslutningsprosessen øker eller reduseres i et integrert departement, har siden vært gjenstand for mye debatt i mediene og i Forsvarets fagforeninger (Græger og Neumann, 2006).
Involvering i saker hos kontrollkomiteen og rettsvesen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Departementet har fatt kritikk for kampanjen
Vare demokratiske krigere
, i september 2009.
[2]
[3]
Departementet har vært saksøkt ved flere anledninger. Blant de som har vunnet
rettssaker
, er
Knut Braa
(2006).
[4]
Kontrollkomite-saken om Nigeria-batene
[5]
dreier seg om at Norge har solgt bater til paramilitære i Nigeria.
[6]
- Nina Græger og Iver B. Neumann: ≪Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet som beslutningspolitiske aktører≫. I:
Norsk utenrikspolitisk praksis: Aktører og prosesser
, s. 67?88. Oslo: Cappelen 2006.
- Knut Johannessen m.fl (red):
Handbok for Riksarkivet
. Oslo: Gyldendal 1992. (Kilde for opplysningene om organisasjon fram til ca. 1962.)
|
---|
|
Etater
1
| |
---|
Ledelse
| |
---|
Enheter
| |
---|
Utdanning
| Høyere offisersutdanning
| |
---|
Offisersutdanning
| |
---|
Befalsutdanning
| |
---|
Annen utdanning
| |
---|
|
---|
Kultur
| |
---|
|