Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjærball
blir brukt i sporten
badminton
. Den har en apen kjegleform, og bestar av 16 overlappende gasefjær som er stukket ned i en bit av avrundet
kork
. Korkdelen er dekket med et tynt lag av
skinn
eller
plast
. Det finnes ogsa syntetiske fjærballer som er laget av plast istedenfor ekte fjær.
Navnet
fjærball
blir ofte forkortet til bare
fjær
, men man kan ogsa si
badmintonball
,
flue, due
eller
høne
.
Forskjeller mellom ekte og syntetiske fjærballer
[
rediger
|
rediger kilde
]
Ekte fjærballer (laget av gasefjær) er skjørere enn de syntetiske og blir derfor fortere utslitt. Ofte ma disse byttes ut flere ganger i løpet av en kamp.
Spillegenskapene til ekte og syntetiske fjærballer er forskjellige. Syntetiske baller, eller
plastballer
, flyr saktere til a begynne med, men taper til gjengjeld mindre fart mot slutten av tiden den er i luften. Ekte fjærballer kan starte med en fart høyere enn 320 km/t, men farten gar raskere ned.
Profesjonelle spillere foretrekker vanligvis ekte fjærballer, og i seriøse turneringer eller ligaer blir det nesten alltid brukt ekte fjærballer. Plastballer blir som regel brukt av rekreasjons- eller amatørspillere.
En fjærball skal veie mellom 4,74?5,50 gram. Den skal ha 16 fjær der lengden pa disse er mellom 62?70 mm. Toppen av fjærene skal danne en sirkel med diameter 58?68 mm, mens korken skal ha en diameter pa 25?28 mm.
[1]