Ferruccio Dante Michelangelo Benvenuto Busoni
(1866?1924) var en
italiensk
pianist
,
komponist
,
dirigent
,
librettist
,
essayist
og musikkpedagog.
Busoni var det eneste barnet til den italienske
klarinettvirtuosen
Giovanni Battista Busoni og pianisten Anna Bini fra
Trieste
[8]
. Moren var av tysk avstamming og Busoni vokste opp som tospraklig. Foreldrene turnerte mye, sa sønnen vokste stort sett opp hos besteforeldrene i Trieste.
Busoni var et
vidunderbarn
med pianodebut i sjuarsalderen. Som pianist, komponist og improvisator debuterte han ti ar gammel i
Wien
. Her fikk han møte
Franz Liszt
,
Johannes Brahms
og
Anton Rubinstein
. I 1881 ble Busoni medlem av
Accademia Filarmonica di Bologna
, han var da femten ar. Fra 1886 underviste han ved
konservatoriet
i
Leipzig
, og fra 1888 var han pianolærer ved
konservatoriet i Helsingfors
. Han ble her venn av
Jean Sibelius
, og introduserte senere musikken til Sibelius for et kontinentalt publikum. I 1894, etter mellomstasjoner i Moskva (1890 til 1891) og
Boston
(1891 til 1894), slo Busoni seg endelig ned i
Berlin
.
I Helsinki ble Busoni kjent med Gerda Sjostrand (1862?1956), datter av den svenske skulptøren
Carl Eneas Sjostrand
, og giftet seg med henne mens han var i Moskva. Sammen fikk de sønnene Benvenuto og
Rafaello
.
Under
første verdenskrig
bodde Busoni i eksil i
Zurich
. Fra 1920 og til sin død underviste han en
mesterklasse
i komposisjon ved
Preußische Akademie der Kunste
i Berlin.
Ferruccio Busoni publiserte blant annet klaververk av
Johann Sebastian Bach
og
Franz Liszt
. Hans mange endringer, varianter og utvidelser ble møtt med kritikk, men Busoni kontret med at selv om komponistenes kunstneriske ideer var fullkomne, var ikke nødvendigvis den satstekniske utførelsen det samme. Som dirigent la
samtidsmusikken
hans hjerte nærmest.
I første utgave av
Entwurf einer neuen Asthetik der Tonkunst
(1907)
[9]
utviklet Busonis blant annet tanker om
mikrotonalitet
og
elektronisk musikk
, men brukte aldri ideene sine i praksis. En omarbeidet utgave fra 1916, utløste heftige kontroverser, og
antimodernisten
Hans Pfitzner
svarte i 1917 med skriftet
Futuristengefahr
(≪Futuristfare≫).
I
Entwurf...
hevder Busoni at musikken bør være et destillat av fortidens musikk, samtidig som noe nytt skapes, og mange av hans egne verk er basert pa tidlige tiders musikk, spesielt
Johann Sebastian Bach
. Busonis mest kjente og største klaververk,
Fantasia Contrappuntistica
(1910) er en utvidet fantasi over den siste, ufullendte fugen i Bachs
Die Kunst der Fuge
. I dette verket anvender han mange av Bachs melodiske figurer, spesielt motivet over tonene B-A-C-H fra
kvadrupelfugen
. Busoni reviderte verket en rekke ganger og arrangerte det for to pianoer. Det er ogsa laget versjoner for orgel og for orkester.
- Die Brautwahl
(1905; uroppført Hamburg 1912)
- Arlecchino oder Die Fenster
(uroppført Zurich 1917)
- Turandot
(uroppført Zurich 1917)
- Doktor Faust
, fullført av
Philipp Jarnach
(uroppført Dresden 1925)
- Fiolinkonsert
D-dur
op. 35a (uroppført i Berlin 1897)
- Sonate
for fiolin og klaver nr. 2
op. 36a
- Preludes
op. 37
- Pianokonsert i C-dur,
op. 39 (BV 247) (uroppført i Berlin 1904)
- Fantasia Contrappuntistica
(skrevet i Dayton 1910) over
kvadrupelfuge
-temaet fra
Die Kunst der Fuge
- Berceuse elegiaque
op. 42 (uroppført i New York 1911)
- Nocturne symphonique
op. 43 (uroppført i Berlin 1914)
- Indianische
Fantasi
for
klaver
og
orkester
op. 44 (uroppført i Berlin 1914)
- To
Kontrapunkt
studier
etter
Johann Sebastian Bach
(uroppført 1917)
- Concertino
for
klarinett
og lite orkester op. 48 (uroppført Zurich 1918)
- Divertimento
for fløyte og orkester op. 52 (uroppført Berlin 1921)
Musikkviteren Jurgen Kindermann har sammenfattet Busonis verk i en tematisk-kronologisk verkfortegnelse som gar under navnet Kindermannfortegnelsen (
KiV
) eller
Busoni-Verzeichnis
(
BV
).
- Entwurf einer neuen Asthetik der Tonkunst
(1907, 2. utvidede opplag 1916)
pdf pa Commons
,
Hele teksten pa tysk Wikisource
- Von der Einheit der Musik. Verstreute Aufzeichnungen.
Førsteutgave: Berlin, Max Hesse 1922.
Internet Archive
- kritisk og kommentert nyutgave, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 2006,
ISBN 3-7959-0871-X
- Briefe an seine Frau
. Redigert av Friedrich Schnapp. Zurich 1935. (engelsk
Letters to his Wife
. London 1938, New York 1975)
- Briefe an Henri, Katharina und Egon Petri
, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 1999,
ISBN 3-7959-0755-1
- Briefwechsel mit
Gottfried Galston
, redigert av Martina Weindel, Wilhelmshaven 1999,
ISBN 3-7959-0754-3
- Briefwechsel mit
Jose Vianna da Motta
1898?1921
, redigert av Christiane Wassermann-Beirao, Wilhelmshaven 2004,
ISBN 3-7959-0833-7
- Lettere ai genitori
[brev til foreldrene], redigert av Martina Weindel, Roma 2006,
ISBN 88-89675-01-2
- Ferruccio Busonis korrespondanse med musikkforlaget C. F. Peters oppbevares i
Staatsarchiv Leipzig
.
- Giuseppe Becce
(1877?1973; komponist) (~1906??)
- Rudolph Ganz
(1877?1972; komponist, pianist, dirigent) (1899)
- Theodor Szanto
(1877?1934; komponist) (1898?1901)
- Selim Palmgren
(1878?1951; komponist, pianist) (1899?1901)
- Augusta Cottlow
(1878?1954; pianist) (1896??)
- Etelka Freund
(1879?1977; pianist) (1898??)
- Egon Petri
(1881?1962; pianist)
- Michael Zadora
(1882?1946; pianist)
- Percy Grainger
(1882?1961; komponist, pianist, dirigent) (Ende der 1890er-Jahre?)
- Magda von Hattingberg
(= Magda Graedener; 1883?1959; pianist, forfatter
- Edgard Varese
(1883?1965; komponist, dirigent) (1908??)
- Louis Gruenberg
(1884?1964; pianist, komponist) (1912?1919)
- Leo Sirota
(1885?1965; pianist)
- Alfred Hoehn
(1887?1945; pianist)
- Eduard Steuermann
(1892?1964; komponist, pianist) (1911/12)
- Philipp Jarnach
(1892?1982; komponist, pianist, dirigent) (1914??)
- Svetislav Stan?i?
(1895?1970; pianist) (1918?1922)
- Wladimir Rudolfowitsch Vogel
(1896?1984; komponist) (1918?1924?)
- Dimitri Mitropoulos
(1896?1960; dirigent, komponist, pianist)
- Erwin Bodky
(1896?1958; pianist, komponist)
- Walther Geiser
(1897?1993; komponist, dirigent) (192??1923)
- Luc Balmer
(1898?1996; komponist, dirigent, pianist) (1921/22)
- Herbert Behrens-Hangeler
(1898?1981; maler, forfatter, musiker)
- Kurt Weill
(1900?1950; komponist) (1921?1924)
- Otto Luening
(1900?1996; komponist)
- Robert Blum
(1900?1994; komponist, dirigent) (1923)
- Stefan Wolpe
(1902?1972; komponist) (1920)
- Paul Hoppe (1869?1933; komponist)
- Heinz Roemheld
(1901?1985; komponist)
- Edward Weiss (pianist) (1917?1920)
- Verena Maurina-Press (1876?1969; pianist)
- Leo Kestenberg
(1882?1962; pianist, musikpedagog, kulturpolitiker)
- Concorso pianistico internazionale Ferruccio Busoni
har vært avholdt i
Bolzano
siden 1949. En av de mest kjente pristakerne er
Martha Argerich
, som fikk prisen i 1957.
- Busoni-Kompositionspreis
arrangeres av
Akademie der Kunste
i Berlin.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Ferruccio-Busoni
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 27. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Archivio Storico Ricordi
, Archivio Storico Ricordi person-ID
811
, besøkt 3. desember 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.berlin.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
http://www.nytimes.com/1986/11/17/arts/opera-busoni-s-turandot.html
.
- ^
Jean-Pierre Thiollet
,
88 notes pour piano solo
, Neva Editions, 2015, p.172.
ISBN
978-2-3505-5192-0
- ^
Hele teksten pa
tyskspraklig Wikisource
- Ferdinand Pfohl:
Busoni ? personliche Erinnerungen an den Menschen, den Kunstler und Freund
, Die Musikwelt 1925, s. 156 f.
- Edward J. Dent:
Ferruccio Busoni: A Biography
, Oxford University Press, Oxford 1933
- Gerda Busoni:
Erinnerungen an Ferruccio Busoni
, Berlin: Afas-Musik-Verlag 1958, 28 S.
- Jurgen Kindermann:
Thematisch-chronologisches Verzeichnis der musikalischen Werke von Ferruccio B. Busoni
(=
Studien zur Musikgeschichte des 19. Jahrhunderts
, bind. 19), Gustav Bosse, Regensburg 1980,
ISBN 3-7649-2033-5
- Antony Beaumont:
Busoni the Composer
. Indiana University Press, Bloomington 1985,
ISBN 0-253-31270-1
- Larry Sitsky:
Busoni and the Piano: The Works, the Writings, and the Recordings
, Greenwood Press, New York, Westport, Conn., London 1986,
ISBN 0-313-23671-2
- Busoni in Berlin. Facetten eines kosmopolitischen Komponisten
, Albrecht Riethmuller og Hyesu Shin (red.), Wiesbaden 2004,
ISBN 978-3-515-08603-5
- Albrecht Riethmuller (red.):
Ferruccio Busoni im Briefwechsel mit seinem Verlag Breitkopf & Hartel
, E. Hanau, 2 bind, Wiesbaden 2012,
ISBN 978-3-7651-0318-6