Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utrum
(
latin
,
norsk
:
felleskjønn
) er et grammatisk kjønn som finnes i
dansk
,
norsk
(
riksmal
,
moderat bokmal
samt
bergensk dialekt
),
svensk
og
nederlandsk
, og er en felles form for
maskulinum
og
femininum
.
[1]
Det andre grammatiske kjønnet i disse sprakene er
nøytrum
.
I
middelalderen
hadde svensk og dansk skille mellom maskulinum og femininum. Kjønnet oppstod gjennom et sammenfall av maskulinum og femininum trolig pa grunn av lydlig sammenfall og en generell tendens til morfologisk forenkling.
[1]
I enkelte andre indoeuropeiske sprak har grammatikken forenklet seg pa andre mater, ved at nøytrum (intetkjønn) har gatt ut av bruk (for eksempel i de romanske sprak og i litauisk).
To eksempel pa ord er ≪sol≫ (
f
) og ≪hund≫ (
m
). I riksdansk, rikssvensk, riksmal og bokmal (med to kjønn) har femininum og maskulinum falt sammen til utrum og bøyingene er slik i entall:
- en sol ? solen
- en hund ? hunden
Pa nynorsk og bokmal (med tre kjønn) fins et skille mellom femininum og maskulinum, der maskulinum bøyes likt med utrum over:
- ei sol ? sola (tidligere ogsa
soli
pa nynorsk)
- ein/en hund ? hunden
I en del danske dialekter er det ogsa et skille mellom femininum og maskulinum, men da er det femininum som bøyes likt med utrum:
- en sol ? solen
- i hund ? hundi
I Sverige har tre grammatiske kjønn lenge vært eneradende i de fleste dialekter, men pa grunn av press og pavirkning fra rikssvensk er dette pa retur.
[
trenger referanse
]