Federal Reserve er sentralbanken i USA . I dagligtale brukes ofte forkortelsen The Fed , men det fulle navnet pa hele sentralbanksystemet er egentlig Federal Reserve System . Fra februar 2018 er Jerome Powell styreformann i Board of Governors of the Federal Reserve og dermed bankens øverste leder.

USAs sentralbanksystem er unikt pa verdensbasis. Systemet bestar av tolv sentralbanker (≪Federal Reserve Banks≫) og en politisk utpekt ledelse. Det øverste nivaet i systemet er Board of Governors som holder til i Washington D.C . Dette styret utpekes av USAs president og godkjennes av Senatet . Under styret kommer Federal Open Market Committee , som har hovedansvaret for landets pengepolitikk . Denne komiteen bestar av Board of Governors og formennene for fem av de tolv Federal Reserve Banks. Under disse kommer de tolv bankene, som i stor grad tar seg av de praktiske gjøremalene til sentralbanksystemet.

Federal Reserve System ble opprettet av president Woodrow Wilson gjennom Federal Reserve Act i 1913 , i samarbeid med kongressrepresentant Carter Glass og senator Robert L. Owen . USA hadde da gatt mange ar uten en sentralbank, men forskjellige bankkriser hadde ført til krav om at bankvesenet matte reguleres og støttes av en sentralbank.

Organisasjon [ rediger | rediger kilde ]

The Fed har status som en uavhengig føderal institusjon (≪Independent agency of the Federal government≫). Kongressen har et overordnet ansvar for Federal Reserve, men blander seg ikke inn i den daglige driften. To ganger i aret rapporterer styreformannen i the Fed til Kongressen, men i det daglige er samarbeidet med finansdepartementet og presidenten viktigere. Selv om the Fed har en uavhengig status kan denne tilbakekalles om Kongressen mener at politikken til the Fed strider mot nasjonens interesser.

Federal Reserve System bestar av tolv sentralbanker. Disse sentralbankene er regionale, og har ansvar for a betjene private banker og finansinstitusjoner i sine respektive regioner. USA er det eneste landet i verden med et sentralbanksystem basert pa denne modellen. Modellen kom som et kompromiss mellom de som ønsket en sterk, føderal sentralbank og de som ønsket a fortsette med det desentraliserte systemet fra før 1913.

The Fed ledes av et styre kjent som ≪Board of Governors≫. Det er syv medlemmer i styret, som utpekes av presidenten og godkjennes av Senatet . Disse sitter for en periode pa 14 ar, og perioden kan ikke forlenges. Periodene er fordelt slik at en styreplass fornyes annethvert ar. Slik forhindres en enkelt president fra a fylle opp styret med personer som deler hans eget økonomiske syn. Styreformannen velges for fire ar av gangen, og utpekes av presidenten. Styreformannen kan sitte mer enn en periode. Jerome Powell har vært styreformann siden 2018.

Kongressen gir ingen økonomisk støtte til the Fed , noe som gir the Fed handlerom uten frykt for innblanding fra politikere. Inntektene til the Fed kommer hovedsakelig fra to kilder; handel med statsobligasjoner (som de gjør pa vegne av finansdepartementet ) og lan til private banker. Etter at kostnadene til Federal Reserve System er betalt, gar resten av overskuddet tilbake til finansdepartementet. Siden the Feds opprettelse har rundt 95 % av overskuddet blitt overført til finansdepartementet; dette utgjør omtrent 22 milliarder dollar i aret. Eierne av regionalbankene far et utbytte pa 6 % i aret, noe som reguleres av føderal lov. Medlemsbankenes budsjetter ma godkjennes av the Board of Governors, og kontrolleres ogsa av eksterne revisorer . ^[2]

En viktig del av the Fed er the Federal Open Market Committee (FOMC). Denne er ansvarlig for handel med statsobligasjoner, noe som er det viktigste verktøyet for a kontrollere pengemengden (og dermed indirekte samfunnsøkonomiske variabler som inflasjon og rente ). FOMC fastsetter ogsa Federal funds rate , som styrer renten.

Kommersielle banker og finansinstitusjoner kan være medlemmer i Federal Reserve. Omtrent 3 000 av 8 000 banker i USA er med, men disse 3 000 representerer omtrent 70 % av alle bankinnskudd. Banker som er basert pa delstatslovgivning (≪state banks≫) kan selv velge om de vil være med, mens alle banker som er basert pa føderal lovgivning (≪national banks≫) er palagt a være med i Federal Reserve. Det at en bank har ordet ≪national≫ med i navnet sitt er derfor et sikkert tegn pa at den er medlem i the Fed . ^[3]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Sentralbanker i USA før Federal Reserve System [ rediger | rediger kilde ]

De forente staters første sentralbank var The First Bank of the United States , opprettet av George Washington -administrasjonen i 1791 . Den store padriveren var finansminister Alexander Hamilton , mens utenriksminister Thomas Jefferson var imot. Banken hadde hovedkvarter i Philadelphia , med avdelinger rundt om i landet. Tyve prosent av bankens egenkapital pa ti millioner dollar ble skutt inn av de føderale myndighetene. First Bank hadde ansvaret for a handtere landets gullreserver, for handel med utenlands valuta, og handel med statsobligasjoner. Imidlertid konkurrerte banken ogsa i det private lanemarkedet, noe som førte til at forretningsbanker ønsket a fa slutt pa ordningen. First Bank hadde fatt konsesjon for tyve ar, og denne ble ikke fornyet i 1811 , etter at Det demokratisk-republikanske parti og James Madison var blitt skeptiske til ordningen. ^[4]

Under Den britisk-amerikanske krig fra 1812 – 15 hadde ikke USA noen sentralbank, og myndighetene tok opp lan fra mange private banker for a finansiere krigen. De private bankenes overdrevne utstedelse av papirpenger gjorde at bankene ofte ikke greide a innløse sedlene for den lovte metallverdien, noe som gjorde at sedlene ble omsatt for en rabattert pris pa det private markedet. Denne kaotiske situasjonen gjorde at Kongressen igjen sa fordelene med en sentralbank, og The Second Bank of the United States ble opprettet i 1816 . De føderale myndighetene skjøt inn syv av de 35 millionene i egenkapital. Denne nye banken fikk rett til a utstede pengesedler, som ble gjort til tvunget betalingsmiddel. Banken fikk ogsa ansvaret for a hjelpe kommersielle banker med nødlan dersom de fikk problemer med pengereservene.

Second Bank ble møtt med motstand fra forretningsbanker, da sentralbankens reguleringer hindret deres vekst. Videre ble ogsa bønder skeptiske til sentralbanken, da lanemarkedet ble strammere. Dette førte til at Andrew Jackson la ned veto mot kongressvedtaket om a fornye den tyvearige konsesjonen til Second Bank, og banken opphørte a være sentralbank i 1836 . ^[5]

Dannelsen av the Fed [ rediger | rediger kilde ]

Pa starten av nittenhundretallet vokste det frem et stadig sterkere krav om at USA igjen matte fa en sentralbank. Frem til da hadde USA hatt en mengde private banker med rett til a utstede sedler. Dette skapte store praktiske problemer, da man kunne oppleve at pengesedler utstedt av en bank ikke ble godtatt av kunder i en annen bank.

I ≪panikkaret 1907≫ gikk økonomien i USA inn i en resesjon . Børsen falt, mange banker gikk under, og mange privatpersoner mistet derfor sparepengene sine. For a redusere risikoen for lignende situasjoner krevde mange et mer sentralisert banksystem. Debattene om modellen man skulle velge var mange. Noen politikere var redde for a gi for mye makt til finansmiljøet i New York , mens andre igjen var redde for a gi for stor kontroll til føderale myndigheter. Likevel kom man frem til et kompromiss begge sider kunne leve med. Under administrasjonen til Woodrow Wilson kom ≪Federal Reserve Act≫ av 1913. Lovforslaget ble fremmet av demokratene Carter Glass og Robert L. Owen , og var inspirert av et tidligere, nedstemt lovforslag kjent som ≪Aldrich Bill≫. ^[6] Heretter ble det slutt pa at private banker selv kunne regulere pengemengden i USA. Federal Reserve System skulle eies av private banker, men styret skulle utpekes av presidenten, som ville gi indirekte politisk kontroll over pengepolitikken. Lovforslaget ble satt opp til avstemmning den. 23. desember 1913, da de fleste senatorer var dratt hjem for ferien, men forslaget fikk likevel flertall i Senatet med 43 mot 25 stemmer der. Det ble senere ratifisert og vedtatt med 298 mot 60 stemmer i Representantenes hus . Et flertall av bankene var imot opprettelsen av the Fed , da flere mente at New York bankenes innflytelse var for stor men andre igjen mente den politiske innflytelsen ble for stor. ^[7] Dette gjaldt spesielt de større bankene i New York. Mindre banker i vest og smabedrifter var mer positive, da de var positive til den økte offentlige kontrollen over bankvesenet. ^[8]

Federal Reserve Systems historiske utvikling [ rediger | rediger kilde ]

Systemets første prøvelse var Første verdenskrig , da USA var nøytrale de første arene. Gjennom a kunne regulere ned verdien av finansinstrumenter som bankremisser kunne the Fed sørge for at handelen til Europa gikk mest mulig smertefritt, pa tross av de vanskelige tidene. ^[9]

Pa 1920-tallet forsto formannen i New York Fed, Benjamin Strong, at open market operations var et effektivt verktøy for a motvirke resesjoner (dette ble senere the Feds viktigste pengepolitiske verktøy). Samtidig økte han samarbeidet med utenlandske sentralbanker, som Bank of England .

Under depresjonen fikk the Fed flere nye oppgaver, spesielt innenfor regulering av banker. Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) ble opprettet i 1933 , og alle privatpersoners bankinnskudd opp til $10 000 ble garantert av Federal Reserve. ^[10] The Fed fikk ogsa ansvaret for a se etter holdingselskaper som eide banker. President Roosevelt bestemte seg ogsa for a kutte ut gullstandarden , slik at sedler ikke lenger kunne løses inn i edle metaller.

Pengepolitisk teori var ikke sa godt utviklet pa 1930-tallet, og enkelte økonomer har i ettertid satt spørsmalstegn ved om the Feds pengepolitikk under depresjonen fungerte etter hensiktene; dette gjelder spesielt den sakalte Friedman-Schwartz-hypotesen. ^[11] Milton Friedman og Anna Schwartz mente at depresjonen var en følge av The Feds kontraktive pengepolitikk, der sentralbanken ikke holdt etterspørselen etter penger stabil nok, og lot flere banker unødvendig feile. Hypotesen fikk stor innflytelse, og har blitt viktig i økonomihistorikerernes  diskusjoner om depresjonens arsaker. ^[12]

Under Andre verdenskrig kom det sterke signaler fra regjeringen om at renten skulle holdes lav, da dette ville hjelpe pa finansieringen av krigføringen. Styreformann Marriner S. Eccles gikk noe motvillig med pa dette, og man kunne derfor ikke holde inflasjonen nede. Regjeringen ønsket det samme i forbindelse med Koreakrigen i 1951 , men the Fed ønsket heller a kunne føre en uavhengig pengepolitikk. Finansdepartementet og Federal Reserve kom frem til en avtale samme ar, som gjorde at Federal Reserve ble uavhengige i rentepolitikken. Dette førte til at inflasjonen gikk markant ned i pafølgende ar. ^[13]

Pa 1970-tallet opplevde USA en kraftig inflasjon (blant annet pa grunn av oljekrisen ), samtidig som de føderale budsjettunderskuddene var rekordhøye. I 1979 ble Paul Volcker ny leder for the Fed , med en malsetning om a knuse inflasjonen. Volckers metoder sved pa kort sikt, men utover pa 80-tallet lyktes Federal Reserve med a inflasjonen under kontroll. ^[9]

Alan Greenspan ble styreformann i Federal Reserve i 1987 . Like etterpa kollapset New York Stock Exchange pa den sakalte Black Monday . Greenspan fikk mye ros for maten han handterte krakket pa. 1990-tallet var en sammenhengende økonomisk oppgang for USA, noe Greenspan fikk mye av æren for. ^[14]

Under Finanskrisen som begynte i 2008 har The Fed fatt en stadig viktigere rolle i amerikansk økonomi. Den økte rollen og finanskrisen har ogsa ført med seg økt oppslutning i Kongressen for Ron Pauls forslag om økt politisk transparens og revisjon av sentralbanken. ^{[15] [16]}

Regionale banker [ rediger | rediger kilde ]

• 1. distrikt: Federal Reserve Bank of Boston
• 2. distrikt: Federal Reserve Bank of New York , med en avdeling i Buffalo
• 3. distrikt: Federal Reserve Bank of Philadelphia
• 4. distrikt: Federal Reserve Bank of Cleveland , med avdelinger i Cincinnati og Pittsburgh
• 5. distrikt: Federal Reserve Bank of Richmond , med avdelinger i Baltimore og Charlotte
• 6. distrikt: Federal Reserve Bank of Atlanta , med avdelinger i Birmingham , Jacksonville , Miami , Nashville og New Orleans
• 7. distrikt: Federal Reserve Bank of Chicago , med en avdeling i Detroit
• 8. distrikt: Federal Reserve Bank of St. Louis , med avdelinger i Little Rock , Louisville og Memphis
• 9. distrikt: Federal Reserve Bank of Minneapolis , med en avdeling i Helena
• 10. distrikt: Federal Reserve Bank of Kansas City , med avdelinger i Denver , Oklahoma City og Omaha
• 11. distrikt: Federal Reserve Bank of Dallas , med avdelinger i El Paso , Houston og San Antonio
• 12. distrikt: Federal Reserve Bank of San Francisco , med avdelinger i Los Angeles , Portland , Salt Lake City og Seattle

The Fed og de regionale bankenes oppgaver [ rediger | rediger kilde ]

Regionalbankene har ansvaret for a klarere sjekker mellom private banker. Private banker har kontoer hos the Fed , kontoer som krediteres og debiteres nar sjekker klareres. Slik slipper de private bankene a samarbeide med alle andre private banker i landet, noe som fører til store tidsbesparelser i prosessen med sjekker.

The Fed har ansvaret for bokettersyn hos alle landets banker, og setter ogsa grenser for hvor mye penger de har lov til a lane ut. De kan ogsa bestemme om hvorvidt banker kan fusjonere eller ikke. The Feds underavdeling Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC) har ansvaret for a forsikre alle innskudd i USA opp til $100 000. Denne ordningen er imidlertid ikke obligatorisk, og delstatsbankene kan selv velge a være med eller ikke. De som ikke er med har imidlertid egne ordninger internt i delstaten.

Federal Reserve utsteder pengesedler (kjent som Federal Reserve Notes ), men har ikke det fysiske ansvaret for trykkingen (noe som gjøres av Bureau of Engraving and Printing . Mynter slas av United States Mint ). Det er imidlertid the Fed som styrer mengden av valuta som settes i omløp. Det er store variasjoner i seddelmengden gjennom aret; før ferier og helligdager øker typisk the Fed seddelmengden.

Siden 1968 har the Fed hatt en funksjon som klageinstans for bankkunder som føler seg diskriminert av banker. Equal Credit Opportunity Act forbyr banker a diskriminere kunder pa grunnlag av rase, kjønn, religion, sivilstatus o.l.

The Fed fungerer ogsa som de føderale myndighetenes bank. Finansdepartementet har faktisk en brukskonto hos the Fed , en konto som brukes til lønninger, pensjoner, veibygging, forsvar osv. ^[17]

Verdens største gullreserver lagres av Federal Reserve Bank of New York . Gullet tilhører i hovedsak stater rundt om i verden, og brukes ofte som betalingsmiddel i internasjonal handel. Nar stater handler med hverandre kan betalingen gjøres ved a overføre gull fra ett hvelv til et annet i New York.

Styreformenn for Federal Reserve [ rediger | rediger kilde ]

1. Charles S. Hamlin ( 1914 – 1916 )
2. William P.G. Harding ( 1916 – 1922 )
3. Daniel R. Crissinger ( 1923 – 1927 )
4. Roy A. Young ( 1927 – 1930 )
5. Eugene Meyer ( 1930 – 1933 )
6. Eugene R. Black ( 1933 – 1934 )
7. Marriner S. Eccles ( 1934 – 1948 )
8. Thomas B. McCabe ( 1948 – 1951 )
9. William McChesney Martin jr. ( 1951 – 1970 )
10. Arthur F. Burns ( 1970 – 1978 )
11. G. William Miller ( 1978 – 1979 )
12. Paul A. Volcker ( 1979 – 1987 )
13. Alan Greenspan ( 1987 – 2006 )
14. Ben Bernanke ( 2006 – 2014 )
15. Janet Yellen ( 2014 –2018)
16. Jerome Powell (2018–)

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Chang, Kelly H. (2003). Appointing Central Bankers: The Politics of Monetary Policy in the United States and the European Monetary Union . Cambridge University Press. ISBN   0-521-82333-1 .  
• Christiano L., Motto R. og Rostagno M. (2004). The Great Depression and the Friedman-Schwartz Hypothesis (PDF) . Frankfurt: Den europeiske sentralbanken.  
• Fox, Lynn S. m.fl. (2005). The Federal Reserve System: Purposes and Functions (9 utg.). Washington, DC: Board of Governors of the Federal Reserve System.  
• Tucker, Irvin B (2006). Survey of Economics (5 utg.). Mason, OH: Thomson South-Western. s. 359-365. ISBN   0-324-31972-X .  
• Wells, Donald R. (2004). The Federal Reserve System: A History . Jefferson, NC: McFarland & Company. ISBN   0-7864-1880-X .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Federal Reserve ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Federal Reserve ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons