Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fartsholder
(fra
engelsk
:
pacemaker
) innen
sport
er en utøver som far i oppgave a holde oppe farten for andre utøvere i løp over en viss distanse. Bakgrunnen for bruk av en fartsholder er at det er energikrevende a ligge først i et felt, mens det er energisparende a ligge bak. Bruk av fartsholdere er vanlig innen idretter som
friidrett
,
langrenn
og
sykling
.
Innen friidrett er fartsholdere vanlig pa
mellomdistanseløp
og
langdistanseløp
, og begrepet ≪hare≫ nyttes for denne rollen. Navnet er kommer fra engelsk
rabbit
, og viser til lokkeharen som nyttes for a fa
veddeløpshunder
til a løpe fort i
hundeveddeløp
.
En utøver som blir tatt igjen med en runde har ikke anledning til a sette opp farten for a fungere som fartsholder. I mesterskap er bruk av fartsholder ikke tillat, mens fartsholdere brukes under større stevner for a legge til rette for rekordløp. Under
3000 meter hinder
under
Bislett Games
2011 var et løp med sluttid under atte minutter godt planlagt, og arrangøren hadde kjøpt inn to fartsholdere.
[1]
Paul Kipsiele Koech vant løpet pa ny banerekord, men ikke under 8 minutter: 8.01,83. Selv med bruk av de beste fartsholdere og god planlegging er ikke rekordløpene lette a oppna.
[2]
Bruk av hare innen friidrett er ikke helt ukontroversielt, da noen mener bruk av fartsholdere er a løpe med ≪drahjelp≫, og ikke kan regnes som god
sportsand
. Det argumenteres ogsa med at verdensrekorder satt med fartsholder nærmest vil være umulig a sla i sololøp.
[3]
Innen sykkelsport nyttes begrepet
hjelperytter
.
[4]
Innad pa et sykkelag kan det være hjelperyttere for ulike deler av et løp. Hjelperytternes oppgave er a sikre at lagets kaptein bruker minst mulig energi underveis mot mal. Noen har tildelt rolle som fartsholder i lettere terreng, mens andre har som oppgave a holde egnet tempo for kapteinen pa klarteetapper, eller i brattere deler av en løype. En hjelperytter som har som oppgave a trekke opp farten inn mot mal, kalles for ≪opptrekker≫.
Innen
langrenn
er bruk av fartsholdere vanligst i de lange turløpene, der utøverne ofte er del av et lag, ikke ulikt et sykkellag. Utøverne utenom organiserte lag har i flere tilfeller likevel dratt nytte av a ≪fa heng≫ pa en bedre utøver, i lengre eller kortere deler av et løp. Under
ski-VM
i Holmenkollen 2011 planla kombinertløperen
Havard Klemetsen
a henge pa de bedre langrennsløperne etter at han var nummer to pa
hopprennet
. Han uttalte da at ≪det er tungt a ga alene≫.
[5]
Autoritetsdata