Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanarioter
(
gresk
: Φαναρι?τε?) er de grekere som var bosatte i
Fener
(Φαν?ρι) etter
Konstantinopels erobring
av
tyrkerne
, for det meste grekere av høy byrd. Deretter ble det en betegnelse for det greske embetsmannsaristokrati i tyrkisk tjeneste.
≪Fanariot≫ betyr ≪person fra Fanar≫. Fener er et gresk omrade i
Konstantinopel
, der
patriarken av Konstantinopel
,
primus inter pares
innen
de ortodokse kirker
, har sitt sete. Da osmanene overtok suvereniteten over omradet i
1453
, overtok sultanen formelt og i praksis den
bysantinske
keisers overhøyhet over de kristne der. Patriarken ble imidlertid erkjente av osmanene som
etnark
, folkeledere, over menighetsmedlemmene i den ortodokse kirke. Denna rolle fikk han pa grunn av at osmanene ikke skilte mellom religion og nasjonalitet, og derfor betraktet alle medlemmer av den ortodokse kirke som en nasjonalitet.
Patriarken og hans nærmeste i Fanar ble derigjennom hovedfigur for
hellenismen
i
Det osmanske rike
, og et nav for grekere som levde i rikets forskjellige deler. Presteskapet klarte a infiltrere den statlige organisasjon og skaffe seg innflytelse der pa
1600-tallet
, ved det at de ble benyttet som
tolker
(
dragoman
). Dette maktforholdet dro til seg interessen fra den bysantinske adel.
Fanariotene ble en maktfaktor av betydning først pa 1700-tallet. Før dette var det
sørslavere
som hadde best forbindelse med herskerne. De ble ofte vervet til hæren.
Bortsett fra at de skaffet seg sentrale stillinger innen utenrikspolitikken, innehadde fanariotene fra tidlig pa 1700-tallet til
den greske frihetskrig
ogsa nesten uavbrutt
hospodarverdighetene
i
Moldavia
og
Valakia
. Fra dem ble rekruttert ogsa det høyere greske presteskapet i de
kristne
Balkanlandene
som tyrkerne erobret.
Fanariotene hadde ofte en anselig utdannelse og virket fortjenstefullt for sine landsmenns intellektuelle og materielle beste. Pa dette vis fremmet fanoriotene sin nasjonalisme. Men deres anhengighetsforhold til den tyrkiske regjering likesom deres utpressinger av de øvrige underkuede kristne nasjonalitetene og streben etter a undertrykke disses frihetskamp gav dem et darlig rykte i Balkanhalvøyas historie. Etter den greske frihetskrigen (1821-29) overflyttet størstedelen av aristokratiet i Fanar til Hellas eller bosatte seg senere i Romania. Flere fanarioter var
bojarer
.
- Argyropoulos
- Callimachi (
C?lma?u
), opprinnelig en bojarslekt fra Moldavia
- Cantacuzino
- Caradjas (
Caragea
)
- Ghikas (
Ghica
,
Ghyka
eller
Ghika
), opprinnelig fra
Epiros
- Kavadas (Kavvadas)
- Mavrocordatos (
Mavrocordat
)
- Mavrogenes (
Mavrogheni
)
- Mourousis (
Moruzi
)
- Musurus
- Racovitza (
Racovi??
), opprinnelig en bojarslekt fra Valakia
- Rosetti (
Ruset
eller
Russeti
)
- Soutzos (
Su?u
eller
Sutzu
)
- Ypsilantis (
Ipsilanti
)