| Fakultet for arkitektur og billedkunst
|
|---|
 |
| Grunnlagt
| 1996 (
1910
)
|
|---|
| Dekanus
| Prof. Fredrik Shetelig
|
|---|
| Beliggenhet
| Gløshaugen
Nedre Elvehavn
|
|---|
| Studenter
| ca. 600
(2009)
|
|---|
| Ansatte
| ca. 100
(2009)
|
|---|
|
|
Fakultet for arkitektur og billedkunst
var frem til 2017 et fakultet tilknyttet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
. Det var alene i Norge om a gi universitetsutdanning innenfor arkitektur og billedkunst. Foruten a tilby femarig
masterutdanning
i arkitektur og
bachelor
-/
masterutdanning
i billedkunst, hadde fakultetet masterutdanninger innenfor fagfeltene fysisk planlegging, eiendomsutvikling og -forvaltning, byøkologisk planlegging, samt en erfaringsbasert videreutdanning i eiendomsutvikling og -forvaltning. Fakultetet var lokalisert i Sentralbygg I pa
Gløshaugen
, mens
Kunstakademiet
var lokalisert i Industribygget like ved
Nedre Elvehavn
.
Fra 1. januar 2017 ble fakultetets virksomhet videreført i
Fakultet for arkitektur og design
. Dette medførte til dels store endringer i instituttstrukturen.
[1]
Før opprettelsen av
Norges tekniske høgskole
i 1910 var norske arkitekter henvist til a skaffe seg utdannelsen i utlandet. De fleste dro til Tyskland, men opp mot arhundreskiftet 1900 valgte flere arkitekter a utdanne seg i London og Glasgow, samt i Stockholm. Planer om en egen norsk arkitektlinje var med i de tidligste planene for opprettelse av en høyskole i Norge, noe som ble en realitet da
NTH
stod ferdig i september 1910. Opprinnelig hadde Arkitektavdelingen sine lokaler i
Hovedbygningen
pa
Gløshaugen
. I 1960 flyttet fakultetet inn i en av to ferdigstilte høyblokker pa Gløshaugen ? Sentralbygg I ? hvor fakultetet siden da har hatt sitt tilholdssted, med tegnesaler,
bibliotek
og instituttkontorer. Modellverkstedet er lokalisert et annet sted pa
Gløshaugen
, i første etasje i P15-bygget.
I 1992 skiftet navnet fra Arkitektavdelingen til Fakultet for arkitektur; i 1995 ble navnet Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, og i 2002 Fakultet for arkitektur og billedkunst, før fakultetet etter NTNUs fusjon med høyskolene i Gjøvik, Alesund og Sør-Trøndelag, med pafølgende omorganisering, fikk navnet Fakultet for arkitektur og design.
Kunstskolen i Trondheim ble startet like etter den annen verdenskrig av lokale kunstnere som sa behovet for en profesjonell kunstutdannelse i byen. I 1979 kom skolen inn i høyskolesystemet og fra 1987 ble den et statlig kunstakademi.
Kunstakademiet i Trondheim
ble fra 1996 innlemmet i
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
som en del av Fakultet for arkitektur og billedkunst.
Fakultetet var organisert rundt seks institutter.
Institutt for billedkunst - Kunstakademiet i Trondheim
[
rediger
|
rediger kilde
]
Institutt for byforming og planlegging
[
rediger
|
rediger kilde
]
Instituttets forskningsvirksomhet omfattet stedsutvikling inkludert den politisk-administrative prosessen, fysisk planlegging, med planlegging for en bærekraftig utvikling pa oversikts- og detaljniva, inkludert planlegging i utviklingsland, byforming, byfornyelse, tettsteds- og landskapsplanlegging, utvikling av planleggingsmetodikk og bruk av informasjonsteknologi (GIS).
Institutt for byggekunst, form og farge
[
rediger
|
rediger kilde
]
Instituttets faglige virksomhet bestod av arkitektonisk og kunstnerisk virksomhet og forskning. Historisk sett hadde instituttet hovedsakelig bestatt av billedkunstnere og noen fa arkitetker. Den store andelen billedkunstnere har bidratt til utviklingen av moderne billedkunst i Norge, og preget arkitekturutdannelsen i Trondheim gjennom utvikling og anvendelse av estetisk teori.
Institutt for byggekunst, historie og teknologi
[
rediger
|
rediger kilde
]
Instituttet hadde som mal a bidra til utvikling av god, helhetlig og bærekraftig arkitektur gjennom undervisning innenfor to hovedomrader innen arkitekturfaget: de tekniske og miljømessige aspektene ved utforming og bruk av bygninger, og bevaring og utvikling av eksisterende bygningsmiljøer hvor historie, kulturforstaelse og vernefaglige aspekter ble vektlagt spesielt.
Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning
[
rediger
|
rediger kilde
]
Instituttets fagfelt var design og prosjektering av alle typer bygg og miljø, helt fra en idefase til et ferdig bygg. Hovedomradet var undervisning og forsking pa relevante teorier og metoder relatert til designprosessen. I tillegg hadde instituttet ansvar for eiendomsutvikling og -forvaltning.
Førstearsstudenter ved arkitektstudiet bygger sin første oppgave i fullskala.
Profesjonsstudiet i arkitektur varer i 5-5½ ar, og leder frem til graden
Master i Arkitektur
(tidligere
Sivilarkitekt
). Studiet gir rett til medlemskap i
Norske arkitekters landsforbund
og yrkesbenevnelsen 'Arkitekt MNAL'. Antall studenter tatt opp ved fakultetet hvert ar er ca. 75. Antall studenter ved arkitektstudiet er per i dag ca. 500
[2]
(
2008
). Til forskjell fra
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
og
Bergen Arkitekt Skole
kreves ingen opptaksprøve, derimot generell studiekompetanse og krav om fordypning i matematikk, samt grunnleggende fysikk.
[3]
Studieforløpet er strukturert i tre bolker; grunnutdanning, videregaende kurs og diplom (
masteroppgave
).
Paviljon pa Gløshaugen, bygget av førstearsstudenter ved arkitektstudiet.
Grunnutdanning (3 ar):
Studentene ma gjennom fagene Arkitektur 1-6 som tar for seg grunnleggende kunnskaper, bl.a. om rom, form, tegning- og fargelære, konstruktive uttrykk, detaljer, materialer, boligbygging, planlegging og kompleks prosjektering. Undervisningen i disse fagene er basert pa læring ved øvingsoppgaver eller prosjektoppgaver. I tillegg ma man gjennom obligatoriske fag som konstruksjonslære,
bygningsfysikk
, arkitektur- og planleggingshistorie. Her er undervisningsformen mer ordinære forelesninger, samt øvingsoppgaver.
[4]
Videregaende kurs (2 ar):
Camera Obscura, et prosjekt tegnet og bygget i 2006 av studenter ved det videregaende faget
1-2-TRE
.
I de to siste arene har man mulighet til a velge blant videregaende kurs som tilbys ved fakultetet, eller kurs ved andre fagmiljø ved NTNU som kan være relevant for utdanningen. Flere studenter velger ogsa a dra pa utveksling til skoler i utlandet i ett eller to semester.
Diplom (1/2 ar):
Sensur og utstilling foretas en gang hvert halvar. Utstillingen og presentasjon av diplomoppgavene er apen for offentligheten.
Prosjekt ved City Syd (Tiller, Trondheim) hvor bade arkitekt- og kunststudener har samarbeidet om en løvetannskulptur i faget
Kunst i fellesskapets rom
.
Billedkunststudiet er delt i et Bachelorprogram (3 ar) og et Masterprogram (2 ar). Studiet samler de tradisjonelle teknikkene maleri, tegning, skulptur og grafikk med nye intermediateknikker. Utdanningen legger vekt pa a utvikle kreativitet hos studentene og sette kunstneriske prosesser inn i en teoretisk sammenheng.
Se ogsa:
Kunstakademiet i Trondheim
Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med bachelorgrad fra ulike utdanninger, for eksempel arealplanlegging, ingeniørfag, formingsfag, transportfag, samfunnsfag, kulturminne, naturforvaltning/økologi, økonomi, administrasjon, ledelse og pedagogikk. Masterprogrammet gir kompetanse innen planutforming, planprosess og planleggingsmetoder.
Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning
[
rediger
|
rediger kilde
]
Studieretningen er tverrfaglig/multifakultær og tilbys i et samarbeid mellom
Fakultet for arkitektur og billedkunst
og
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
. Hovedfokus i studieprogrammet er utvikling og forvaltning av bygg, eiendommer og infrastruktur, og omfatter bade organisatoriske, tekniske og økonomiske forhold. Det legges vekt pa tverrfaglig arbeid, totalitet og livsløpsperspektiv knyttet til transformasjon av eksisterende byomrader, tettsteder og enkeltbygninger.
Masterprogrammet er et tilbud til kandidater med ulik bakgrunn innen planlegging. Studiet er basert pa tverrfaglig prosjektundervisning.
Erfaringsbasert Master i Eiendomsutvikling og forvaltning
[
rediger
|
rediger kilde
]
Studieretningen er den samme som Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning. Forskjellen er at denne graden fortrinnsvis er for personer som har lignende bachelorgrad samt erfaring fra arbeidslivet. Utdanningen er pa 3 ar, og undervises pa deltid.
Linjeforeninger pa Fakultet for arkitektur og billedkunst:
Arkitektenes Linjeforening (ALF)
Hippodamus - Linjeforening for Master i fysisk planlegging og Master i eiendomsutvikling og -forvaltning
- Sverre Pedersen
(1882?1971), byplanlegger, professor ved N.T.H. 1920?1954
- Olaf Nordhagen
(1883?1925), arkitekt, domkirkearkitekt, professor ved N.T.H. 1911?1925
- Ove Bang
(1895?1942), arkitekt
- Arne Korsmo
(1900?1968), arkitekt, professor ved N.T.H. 1956?1968
- Georg Fasting
(1903?1987), arkitekt
- Frode Rinnan
(1905?1997), arkitekt
- Odd Brochmann
(1909?1992), arkitekt, skribent, professor ved N.T.H. 1949?1956
- Herman Krag
(1920?1982), arkitekt, professor ved N.T.H. 1958?1982
- Lars Tiller
(1924?1994), billedkunstner, ansatt 1954?1975
- Hakon Bleken
(1929? ), billedkunstner, førsteamanuensis ved N.T.H. 1960?1972
- Arne Gunnarsjaa
(1939?2015), arkitekturhistoriker, domkirkearkitekt
- Kristin Jarmund
(1952? ), arkitekt
- Hakon Gullvag
(1959? ), billedkunstner
- Dervik, Olaf: ≪
N.T.H. femti ar : Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960
≫, Teknisk Ukeblad, Oslo, 1960.
- Brochmann, Odd: ≪
- disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge
≫, Arkitektnytt, Oslo, 1986.
ISBN 82-7078-028-6
Autoritetsdata