FNs sikkerhetsrads resolusjon nr. 242 ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsrad den 2. november 1967 , i etterkant av seksdagerskrigen . Den ble vedtatt under Kapittel VI av De forente nasjoners pakt . ^[1] Resolusjonen ble utarbeidet av den britiske ambassadøren Lord Caradon , og ble valgt foran fire andre utkast som var under overveielse. ^[2]

Resolusjonen oppfordrer til ≪etablering av rettferdighet og varig fred i Midtøsten ≫ som kan oppnas ved ≪innføringen av begge de følgende prinsipper:≫ ≪Tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten≫ og: ≪Avslutning av alle krav eller stater i krigstilstand≫ og respekt for hver av statene i omradet sin rett til a leve i fred innenfor sikre og godkjente grenser. Egypt , Jordan , Israel og Libanon ble med i konsultasjon med FNs representant over innføringen av resolusjon 242. ^[3] Etter først a ha fordømt den i 1967, aksepterte Syria resolusjonen i mars 1972 – med forbehold. Syria aksepterte formelt ^[4] Sikkerhetsradets resolusjon 338 , vapenhvilen ved slutten av Jom kippur-krigen , som sluttet seg til resolusjon 242. ^[5]

Det er en av FNs resolusjoner som det refereres oftest til i politikk knyttet til Midtøsten .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) United Nations Security Council Resolution 242 ? originaltekster fra den engelskspraklige Wikikilden