Europa-colleget ( College d'Europe eller College of Europe ) er et uavhengig universitetsinstitutt for europeiske studier pa høyere niva (mastergradsniva) med hovedsete i gamlebyen i Brugge i Belgia og (fra 1993) en mindre campus i Natolin i Polen . Det er organisert som en privat stiftelse, men far det meste av finansieringen fra Europakommisjonen . Federica Mogherini , tidligere italiensk utenriksminister og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk , ble i 2020 ansatt som rektor for colleget; styreleder er den tidligere belgiske statsministeren og presidenten for Det europeiske rad Herman Van Rompuy . ^{[1] [2] [3]}

Det ble grunnlagt i 1949 i etterkant av Haag-kongressen med det erklærte formalet ≪a utdanne en elite av unge ledere for Europa≫ ^[4] og a fremme ≪en and av solidaritet og forstaelse mellom nasjonene i Vest-Europa og a gi en eliteutdanning til individer som star for disse idealene≫. ^[5] Colleget har siden etableringen hatt nær tilknytning til Europakommisjonen og dens forløpere, og til Europabevegelsen der colleget er støttemedlem. ^[6] Colleget er tospraklig og studentene ma beherske bade engelsk og fransk. Europa-colleget tar opp studenter i samarbeid med hjemlandenes utenriksdepartementer og mange av de tidligere studentene jobber i EUs institusjoner eller hjemlandenes diplomatiske tjeneste. Europa-colleget deler flere tradisjoner med den franske Ecole nationale d'administration , men er mer europeisk orientert.

Europa-colleget er en relativt liten institusjon som i mange ar hadde under hundre studenter; studenttallet steg i 1990-arene og har siden 2000-arene ligget pa 400-tallet. Opptak er selektivt og Europa-colleget regnes som en av Europas ledende eliteskoler innenfor økonomi, jus og statsvitenskap. The Times skriver at ≪Europa-colleget, i den belgiske middelalderbyen Brugge, er for den europeiske politiske eliten hva Harvard Business School er for amerikansk næringsliv≫: ≪a hothouse where the ambitious and talented go to make contacts≫. ^[7]

Historie og organisering [ rediger | rediger kilde ]

Europa-colleget ble grunnlagt i 1949 av politiske størrelser som Salvador de Madariaga , Winston Churchill , Paul-Henri Spaak og Alcide De Gasperi i etterkant av Haag-kongressen , for a ≪fremme en and av solidaritet og gjensidig forstaelse mellom alle nasjonene i Vest-Europa og for a gi en eliteutdannelse til personer som star for disse idealer≫ ^[8] og ≪for a utdanne en elite av unge ledere for Europa≫. ^{[4] [9]} De forestilte seg et lærested hvor Europas fremtidige ledere, noen av dem fra land som kort før hadde vært i krig med hverandre, kunne leve og studere sammen. Haag-kongressen førte ogsa til opprettelsen av Europabevegelsen . En gruppe belgiske intellektuelle under ledelse av kapusinermunken og filosofen Karel Verleye fikk colleget lagt til den belgiske middelalderbyen Brugge , og Europa-føderalisten Hendrik Brugmans ble collegets første rektor. Europa-colleget er ofte blitt beskrevet som Den europeiske unions diplomatskole.

Studenter blir vanligvis tatt opp i samarbeid med utenriksdepartementene i deres hjemland og det er sterk konkurranse om studieplassene. Det finnes tradisjonelt tre studieretninger, spesialisering i økonomi, jus eller offentlig politikk og administrasjon. Arbeidssprak er engelsk og fransk , og studenter ma derfor være flytende i begge. Hvert ar tas studenter fra rundt 50 land opp ved colleget. Antall studenter har økt med arene, fra 22 i 1949 til rundt 400 i dag. For a bli tatt opp ma man ha en universitetsgrad pa bachelorniva eller høyere. Studiet varer ett ar, og studentene ved Europa-colleget i Brugge far en av følgende grader:

• Master of Arts in European Political and Administrative Studies/Diplome d’etudes approfondies en politique et administration Europeennes
• Master of Arts in European Economic Studies/Diplome d’etudes approfondies en economie Europeenne
• Master in European Law (LL.M.)/Diplome d’etudes approfondies en droit Europeen
• Master of Arts in European Union International Relations and Diplomacy/Diplome d’etudes approfondies en relations internationales et diplomatiques de l'Union europeenne

Europa-colleget etablerte pa begynnelsen av 1990-tallet dessuten en avdeling i Natolin i Polen, som tilbyr studier i problemer knyttet til EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Dette studiet fører frem til graden Master of Arts in European Interdisciplinary Studies/Diplome d’etudes Europeennes interdisciplinaires approfondies.

Europa-colleget hadde historisk nesten ingen fast ansatte fulltidslærere, men baserte seg hovedsakelig pa at fremtredende akademikere, toppbyrakrater og politikere underviste noen dager eller uker i aret. Etterhvert har colleget fatt en kjerne av fulltidsansatte professorer og forelesere, men fortsatt benytter colleget seg i stor grad av gjesteforelesere. Ettersom colleget i mange artier bare hadde rundt 100 studenter eller mindre i aret var Europa-colleget en ganske liten og oversiktlig institusjon.

I tradisjonen etter franske eliteskoler som ENA delte man ikke ut grader i egentlig forstand før begynnelsen av 1990-tallet, da man begynte a tildele mastergrader som ledd i internasjonal standardisering. Den tidligere graden ble kalt Certificat pa fransk og var en eksamen av høyere grad pa samme mate som dagens mastergrad. Studieprogrammene var de samme som for de tre gradene i økonomi, jus og offentlig politikk og administrasjon som deles ut i Brugge.

Colleget, som er organisert som en privat stiftelse, blir finansiert hovedsakelig av EU og den belgiske regjeringen. Den polske avdelingen finansieres av Polen. Colleget mottar ogsa støtte fra andre regjeringer, bla. Tyskland og Frankrike, og fra det private næringsliv.

Alumni [ rediger | rediger kilde ]

Mange tidligere studenter, kalt anciens, har blitt diplomater og fremtredende politikere, enten som regjeringsmedlemmer eller medlemmer av sine hjemlands parlamenter eller Europaparlamentet . Per 1992 hadde totalt 78 nordmenn studert ved colleget siden 1949. ^[10] En liste over alle anciens fra 1949 til 1999 finnes i boken The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe , redigert av Dieter Mahncke, Leonce Bekemans og Robert Picht.

Noen av de tidligere studentene er:

• Jon Ola Norbom (1952?1953), norsk finansminister
• Magne Lerheim (1957?1958), statssekretær i Finansdepartementet
• Leif Terje Løddesøl (1960?1961), president i Norges Rederiforbund og styreleder i Statoil
• Lars-Jacob Krogh (1964?1965), NRK-journalist
• Sverre Jervell , norsk diplomat
• Enzo Moavero Milanesi , italiensk Europaminister
• Louise Frechette , tidl. visegeneralsekretær i FN
• Ursula Plassnik , tidl. utenriksminister i Østerrike
• Alexander Stubb , president i Finland
• Manuel Marin , tidl. president for Europakommisjonen
• David O'Sullivan , generaldirektør for handel i Europakommisjonen
• Poul Skytte Christoffersen , Danmarks EU-ambassadør
• Josef Joffe , utgiver av Die Zeit
• Ledi Bianku, dommer ved Menneskerettsdomstolen
• Jo Leinen , medlem av Europaparlamentet , tidligere president i Unionen av europeiske føderalister
• Alyn Smith , medlem av Europaparlamentet
• Gyorgy Schopflin , medlem av Europaparlamentet
• Simon Hughes , medlem av det britiske Underhuset
• Nick Clegg , leder av Liberaldemokratene i Storbritannia
• Helle Thorning-Schmidt , leder for det danske sosialdemokratiske partiet
• Valerie Plame , CIA-agent
• Chris Hoornaert, Belgias utsending til OECD
• Niels Egelund, tidl. dansk ambassadør til Frankrike
• Luc Coene, viseguvernør i Belgias nasjonalbank
• Per Wimmer , tidl. direktør i Goldman Sachs
• Nigel Forman , tidligere britisk regjeringsmedlem
• David McWilliams , irsk økonom, journalist og dokumentarfilmskaper

Promosjoner [ rediger | rediger kilde ]

Hvert akademiske ar kalles en ≪promosjon≫. Hver promosjon er oppkalt etter en stor europeer. Europa-colleget deler denne tradisjonen med franske ENA , som ble grunnlagt fire ar før Europa-colleget.

Det akademiske aret apnes av en invitert taler, som regel en fremtredende politiker. Blant dem finner man David Miliband , Jean-Claude Juncker , Javier Solana , Jose Manuel Barroso , Valery Giscard d'Estaing , kong Juan Carlos I av Spania , Margaret Thatcher og Francois Mitterrand . ^[11]

Rektorer [ rediger | rediger kilde ]

• Hendrik Brugmans ( 1950 ? 1972 )
• Jerzy Lukaszewski ( 1972 ? 1990 )
• Werner Ungerer ( 1990 ? 1993 )
• Gabriel Fragniere ( 1993 ? 1995 )
• Otto von der Gablentz ( 1996 ? 2001 )
• Piet Akkermans ( 2001 ? 2002 )
• Robert Picht (interim) ( 2002 ? 2003 )
• Paul Demaret ( 2003 ?2013)
• Jorg Monar (2013?2020)
• Federica Mogherini (2020?)

Siden 1993 har det ogsa vært en viserektor for campusen i Natolin . Viserektorer har vært Ettore Deodato (1993), David W. P. Lewis (1994?1996), Jacek Saryusz-Wolski (1996?1999), Piotr Nowina-Konopka (1999?2004), Robert Picht (2004?2007) og Ewa O?niecka-Tamecka (fra 2007).

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Karel Verleye, De stichting van het Europacollege te Brugge , Stichting Ryckevelde, 1989.
• Dieter Mahncke, Leonce Bekemans, Robert Picht, The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe , College of Europe, Bruges, 1999. ISBN 9080498319 . Med fortegnelse over alle studenter i perioden 1949?1999.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (fr) Offisielt nettsted
• (en) College of Europe ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• College of Europe Alumni Association