Kina er merket i rødt, mens medlemmer av
Den asiatiske infrastrukturbanken
merket i oransje. Transportkorridorer i svart (høyhastighetsjernbane og motorveier) og blatt (sjøvei).
Ett belte, en vei
(alternativt
belte?vei-initiativet
;
kinesisk
:
一
? 一路;
pinyin
:
y
i dai yi lu; ogsa kalt ≪det 21. arhundrets
silkevei
≫) er et kinesisk infrastrukturprosjekt og økonomisk utviklingsprosjekt. Ordet ≪belte≫ henviser til
Kinas
planer om a bygge ut omfattende handelsruter over
Eurasia
-kontinentet i form av
høyhastighetstog
og
motorvei
. Det omfatter planer om en maritim rute gjennom
Asias
hav, ved hjelp av store infrastrukturinvesteringer og skipshavner bygget i land som
Sri Lanka
,
Pakistan
og
Myanmar
, for a skape en direkte rute for transport av varer, helt fra Kina til
Italia
.
[1]
Det er anslatt at prosjektet vil ha en totalsum pa ca. 11,4
billioner
norske kroner
.
[2]
Initiativet for et slikt prosjekt ble først kunngjort av president
Xi Jinping
i 2013, og ble deretter promotert av
Li Keqiang
(formelt Kinas
statsminister
) gjennom flere reiser i
Asia
og
Europa
. Prosjektet fikk umiddelbart stor oppmerksomhet i media. Det største fokuset har siden 2013 ligget pa investeringer i infrastruktur, utdanning, bygningsmaterialer, jernbane og motorvei, boligmarkeder, samt jern og stalproduksjon.
[3]
Prosjektet er allerede estimert som et av de største infrastruktur-og investeringsprosjektene i verdenshistorien, da det er bygget pa et samarbeid mellom hele 68 land, som omfatter 65% av jordens befolkning og 40% av verdens globale GDP (2017).
[4]
[5]
Den 23. mars 2019 undertegnet statsminister
Giuseppe Conte
et
omforent memorandum
til støtte for prosjektet.
Italia
ble dermed det første
G7
-landet som deltok.
[6]
Per 2021 har Australias føderalregjering trukket tilbake delstaten
Victorias
tidligere
omforente memorandum
med Kina.
[7]
Prosjektet har møtt heftig kritikk av flere, som mener at Kina utnytter sin økonomiske makt til a lure fattige land inn i gjeldsfeller. For eksempel har land som
Sri Lanka
og
Pakistan
tatt opp gigantlan fra de kinesiske myndighetene, som de senere har hatt store problemer med a tilbakebetale. Løsningen pa
Sri Lanka
har blitt a gi
Folkerepublikken Kina
raderett over sine utbyggelser pa srilankisk land, ved en leiekontrakt som er tenkt a vare 198 ar
[8]
. Flere innbyggere har protestert, og trukket sammenligninger mellom Kina og landets tidligere koloniherrer.
[1]
Den hurtige økonomiske veksten i Kinas investeringsomrader har ogsa ført til en form for ≪global
gentrifisering
≫, for eksempel i
Myanmar
, der lokale innbyggere ikke lenger har rad til a bo i deler av hovedstaden
Mandalay
og ma vike til fordel for kapitalsterke utlendinger og kinesere. I tillegg har bade legale og illegale kinesiske selskaper etablert seg i flere av Kinas utenlandske handelsporter, og det er pavist flere eksempler pa bestikkelser og korrupsjon. Mange ser derimot ikke den kinesiske innflyttingen som noen trussel, og direktøren for det myanmarske infrastrukturselskapet Royan Tun Thitsar, Tin Maung, har uttalt at ≪verden er pa vei til a bli en global landsby≫, og ønsker dermed kinesiske investorer velkommen.
[9]
Prosjektet har ogsa blitt møtt med kritikk av USA, Japan og flere EU-land som mener hensikten er a utvide Kinas innflytelse globalt. Til tross for det har flere EU-land signert avtaler om a bli med pa prosjektet.
[10]