Erik Vullum
Født		29. des. 1850 [1] Lund
Død		14. mars 1916 [1] (65 ar) Lillehammer
Beskjeftigelse		Journalist , redaktør , politiker , biograf
Ektefelle		Margrethe Vullum ( 1879 ? ukjent ) [1]
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge
Signatur
Erik Vullum pa Commons

Erik Vullum (født 29. desember 1850 i Lund , død 14. mars 1916 pa Lillehammer ) var en norsk skribent, redaktør, posør og folketaler, kjent for sin kamp for det kommende Venstres standpunkt i arene før 1884 .

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Han var prestesønn og vokste (etter farens død i 1852 ) opp hos sin mors familie i Trondheim . Han tok artium i 1869 . Han begynte pa anneneksamen , men rakk ikke a fullføre denne før han som skribent og debattant engasjerte seg i Sverdrups og Bjørnsons venstreagitasjon.

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Han skrev i Dagbladet , som han ogsa var redaktør for i 9 maneder i 1880 . Han gikk pa Skovgaard folkehøjskole i Ordrup nord for København ca. 1875, og innledet et forhold til rektors hustru , datter av den danske politikeren Orla Lehmann , Margrethe Rode , som han giftet seg med i 1879 . Bryllupet stod pa Aulestad . Margrethe Rode hadde i sitt første ekteskap med Bjørnstjerne Bjørnsons danske ungdomsvenn fatt to sønner, politikeren Ove Rode ^[2] og dikteren Helge Rode, kjent for sangen ≪ Der er ingenting i verden sa stille som sne ≫.

Erik Vullum bodde i utlandet i flere perioder i 1870-arene , ogsa som korrespondent i Paris . Han var formann i Det Norske Studentersamfund i 1879 . Han skrev i 1881 tre bøker, om Falsen , Wergeland og franskmannen Leon Gambetta , og Harald Noreng bemerker at ≪Det virket som om Vullum ville mobilisere disse tre ogsa til kampen pa venstresiden i samtidens Norge≫.

I 1908 oppsøkte Francis Bull pa vegne av Det Norske Studentersamfund Vullum i hans ørlille kontor i redaksjonen hos Verdens Gang . Vullum satt pa kontorets eneste stol. Stemmen hans var til Bulls overraskelse snøvlende, men det glemte han snart, for som Nils Kjær sa om Vullum: ≪Nar han først talte! ? Og nar talte han ikke først?≫ ^[3]

Ekteparet Vullum levde et ustabilt liv, basert pa hennes formue (som etter hvert tok slutt), hans ustadige forhold til alkohol , og fa faste inntekter. De bodde i Valdres , pa Askøy utenfor Bergen , og flere steder pa Østlandet . 1898 ? 1905 bodde de i utlandet, blant annet Italia . I 1912 slo de seg ned pa Lillehammer, hvor de ble en del av byens kulturelle elite. Vullum ble statsstipendiat i 1914 , og fikk ved det en sikret inntekt i sine siste ar. Han døde i 1916 , hvoretter hun dro tilbake til hjemlandet. De ligger begravet side ved side pa Lillehammer kirkegard .

Vullum ble av Nils Collett Vogt kalt ≪Norges vakreste mann≫.

Verker [ rediger | rediger kilde ]

• Anmeldelse av Et Dukkehjem , Dagbladet, desember 1879
• Kristian Magnus Falsen, Grundlovens Fader . 1881
• Leon Gambetta og den franske Republik . 1881
• Henrik Wergeland i Digt og Liv : en historisk Skitse . 1881. Ny utgave 1908.
• Følgerne af 9de Juni . 1883
• Løsningen : dens Krav, Midler og Grændser . 1883
• Menighedsraad? . 1887
• Lykke . 1887
• Himlene aabne? : et stykke . 1891
• Unionen og dens Fremtid . 1894
• Hvorledes Norge blev frit . 1914

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Lehmann, J. (1958): To nordmænd . København.
• Noreng Harald. ≪ (no) Erik Vullum ≫ i Norsk biografisk leksikon .
• Ræder, Trygve (1937): ≪Erik Vullum≫. I: Syn og segn 1937 , (s. 385-391). Oslo.
• Tveteras, Harald (1982). ≪Erik og Margrethe Vullum≫ I: Samtiden , nr 6, 1982

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Erik Vullum ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (no) Erik Vullum hos Virksomme ord
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket : bøker av Erik Vullum