Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Et
emblem
er en
symbolsk
framstilling av forhold i virkeligheten eller fantasien. Et emblem kan være en
figur
eller sammenstilling av figurer, og kan være ment a avbilde en bestemt
ide
eller oppfatning. Meningen kan være en
guddom
, et fellesskap eller en
moralsk
kvalitet
. Emblemer brukes i
malerier
og annen
bildekunst
, i bøker, i
kirkekunst
, som paminnelser, til ettertanke og til
dekorasjon
.
Ordet emblem brukes ofte med samme betydning som
allegori
.
Emblem brukes ogsa som en generell betegnelse pa bilde
kjennetegn
,bl.a. motiver i
vapenskjold
, merker og andre
grafiske
figurer. Denne betydningen er vanlig for det
engelske
ordet emblem.
I
litteratur
historien
er emblem en særskilt
sjanger
.
Ordet
emblem
kommer fra
latin
emblemata
som igjen kommer fra det
greske
emblema
(?μβλημα av
emballein
, ≪kaste eller legge inn≫) der grunnbetydningen er ≪innlagt arbeid≫ og som i
antikken
betegnet et
mosaikkarbeid
eller et
relieff
som ble satt som pryd pa drikkekar eller lignende.
Symbol, kjennetegn, signal, piktogram o.l.
[
rediger
|
rediger kilde
]
Emblemer er nært beslektet med symboler, kjennetegn,
signaler
,
piktogram
og lignende. Grensene mellom disse begrepene kan være flytende i vanlig sprak.
Ordet
symbol
brukes ofte
synonymt
med emblem. Men symboler er vanligvis mer stiliserte og mindre direkte og
konkrete
, enn det emblemene er.
Emblem av sammensatte figurer forekommer brukt som kjennetegn, men da i en mer forenklet og
stilisert
form, slik at de kan være lettere a kjenne igjen. Forenklede kjennetegn kan bæres pa
uniformer
,
flagg
og
faner
, eller brukes pa annen mate som
identifiserende
merke for medlemmer av
foreninger
,
korporasjoner
og lignende.
Et strengt stilisert kjennetegn av
heraldisk
type, er et
rødt
kors
pa
hvit
bunn som kjennetegner den
internasjonale
hjelpe
organisasjonen
Røde Kors
.
En
hodeskalle
kan være bade et kjennetegn og et symbol pa menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to
krysslagte
knokler
kan være et varsel
signal
om fare, eller et
piktogram
som brukes for a identifisere
giftige
stoff.
Tidligere kunne emblem ogsa betegne en
lignelse
eller
fortelling
med billedlig betydning, og et emblem er en særskilt sjanger i litteraturhistorien. Slike emblemer bestar av en overskrift av
abstrakt
karakter, en
illustrasjon
og en forklarende
tekst
som knytter overskrift og
bilde
sammen. Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa pa
1500-
og
1600-tallet
. De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne
tresnitt
eller
graveringer
. Emblemene var ment a fa leseren til a reflektere over et moralsk spørsmal. Overskrift og bilde kunne apne for flere tolkninger, slik at leseren matte lese teksten for a forsta meningen.
Emblembøkene var særlig populære i
Nederland
,
Belgia
,
Tyskland
og
Frankrike
. Den første og mest kjente av dem -
Emblemata
- ble utgitt av
Heinrich Steyner
i
Augsburg
i
1531
, og tekstene var skrevet av
Andrea Alciato
. Denne boken satte igang en
fascinasjon
med emblemer som varte i to arhundrer og berørte de fleste landene i Vest-Europa. ≪Emblem≫ i denne forstand refererer til en
didaktisk
eller moraliserende kombinasjon av bilde og tekst med hensikt a trekke leseren inn i en selv-
reflekterende
undersøkelse av hans eller hennes eget liv. Kompliserte tilknytninger mellom emblemer kunne overføre informasjon til den kulturelt informerte seeren, noe som var et typisk kjennetegn pa den kunstneriske bevegelsen fra det 16. arhundre, kalt
manierismen
.