Emblem

Et emblem er en symbolsk framstilling av forhold i virkeligheten eller fantasien. Et emblem kan være en figur eller sammenstilling av figurer, og kan være ment a avbilde en bestemt ide eller oppfatning. Meningen kan være en guddom , et fellesskap eller en moralsk kvalitet . Emblemer brukes i malerier og annen bildekunst , i bøker, i kirkekunst , som paminnelser, til ettertanke og til dekorasjon .

Ordet emblem brukes ofte med samme betydning som allegori .

Emblem brukes ogsa som en generell betegnelse pa bilde kjennetegn ,bl.a. motiver i vapenskjold , merker og andre grafiske figurer. Denne betydningen er vanlig for det engelske ordet emblem.

I litteratur historien er emblem en særskilt sjanger .

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet emblem kommer fra latin emblemata som igjen kommer fra det greske emblema (?μβλημα av emballein , ≪kaste eller legge inn≫) der grunnbetydningen er ≪innlagt arbeid≫ og som i antikken betegnet et mosaikkarbeid eller et relieff som ble satt som pryd pa drikkekar eller lignende.

Symbol, kjennetegn, signal, piktogram o.l. [ rediger | rediger kilde ]

Emblemer er nært beslektet med symboler, kjennetegn, signaler , piktogram og lignende. Grensene mellom disse begrepene kan være flytende i vanlig sprak.

Ordet symbol brukes ofte synonymt med emblem. Men symboler er vanligvis mer stiliserte og mindre direkte og konkrete , enn det emblemene er.

Emblem av sammensatte figurer forekommer brukt som kjennetegn, men da i en mer forenklet og stilisert form, slik at de kan være lettere a kjenne igjen. Forenklede kjennetegn kan bæres pa uniformer , flagg og faner , eller brukes pa annen mate som identifiserende merke for medlemmer av foreninger , korporasjoner og lignende.

Et strengt stilisert kjennetegn av heraldisk type, er et rødt kors pa hvit bunn som kjennetegner den internasjonale hjelpe organisasjonen Røde Kors .

En hodeskalle kan være bade et kjennetegn og et symbol pa menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to krysslagte knokler kan være et varsel signal om fare, eller et piktogram som brukes for a identifisere giftige stoff.

Emblembøker [ rediger | rediger kilde ]

Tidligere kunne emblem ogsa betegne en lignelse eller fortelling med billedlig betydning, og et emblem er en særskilt sjanger i litteraturhistorien. Slike emblemer bestar av en overskrift av abstrakt karakter, en illustrasjon og en forklarende tekst som knytter overskrift og bilde sammen. Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa pa 1500- og 1600-tallet . De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne tresnitt eller graveringer . Emblemene var ment a fa leseren til a reflektere over et moralsk spørsmal. Overskrift og bilde kunne apne for flere tolkninger, slik at leseren matte lese teksten for a forsta meningen.

Emblembøkene var særlig populære i Nederland , Belgia , Tyskland og Frankrike . Den første og mest kjente av dem - Emblemata - ble utgitt av Heinrich Steyner i Augsburg i 1531 , og tekstene var skrevet av Andrea Alciato . Denne boken satte igang en fascinasjon med emblemer som varte i to arhundrer og berørte de fleste landene i Vest-Europa. ≪Emblem≫ i denne forstand refererer til en didaktisk eller moraliserende kombinasjon av bilde og tekst med hensikt a trekke leseren inn i en selv- reflekterende undersøkelse av hans eller hennes eget liv. Kompliserte tilknytninger mellom emblemer kunne overføre informasjon til den kulturelt informerte seeren, noe som var et typisk kjennetegn pa den kunstneriske bevegelsen fra det 16. arhundre, kalt manierismen .

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) Emblems ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons