- Eik har
andre betydninger
Eikeslekten
(
Quercus
) er en
slekt
i
bøkefamilien
. Den omfatter bade løvfellende og eviggrønne trær og busker med en vid utbredelse pa den
nordlige halvkule
. Barken pa stammen har vertikale furer. Trærne er
sambu
med adskilte hann- og hunnblomster pa samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Frukten er en
nøtt
som delvis er omgitt av en skal,
cupola
.
I Norge vokser bare artene
sommereik
og
vintereik
vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis pa om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet pa
Østlandet
og langs kysten nord til
Møre og Romsdal
. Vintereik vokser i kyststrøk fra
Drøbak
og
Vestfold
til
Nordfjord
. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artene
rødeik
,
skarlageneik
og
sumpeik
. Pa Nesodden ved
Røer
finnes verdens nordligste sammenhengende eikeskog.
[1]
Hule og grove eiker har status som utvalgt naturtype etter
naturmangfoldloven
.
[2]
Slike trær er vurdert som spesielt viktige for naturmangfoldet. Det skal tas ekstra hensyn til slike forekomster, men dette gjelder ikke eiketrær som star i produktiv skog. Svært mange insekter er spesialisert til a leve pa eik. Selv i Norge, som ligger ved nordgrensen for eikas utbredelse, finnes det kanskje 1 500 insektarter som er knyttet til eik. Mange eikespesialister blant sopp, lav og insekter regnes som utrydningstruet i Norge.
[3]
Rundt 120 sjeldne billearter er funnet i eiketrær som vokser i Norge.
[4]
I 2011 og 2012 ble eikekroner mange steder i Norge gasset for a fa et bilde av hvilke arter som lever i dem. Det ble funnet 17 nye arter for vitenskapen, atte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.
Pukkelfluer
er en artsrik gruppe med hele 73 arter. 13 av dem er senere beskrevet som nye arter.
[5]
[6]
Trevirke
av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot
rate
. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av
parkett
. Det finnes ogsa laminatgulv med et mønsterskikt av
melamin
som etterligner treslagets strukur og farge, men som ikke inneholder virke fra eik.
[7]
Veden er gyllen med nyanser av
gult
og lyst
brunt
, noen ganger ogsa med svak antydning av
rødt
. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til
skipsbygging
og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til
1900-tallet
. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av
Agder
. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at
Nederlands
utvikling til den største sjøfartsnasjonen pa
1600-tallet
hadde vært umulig uten tilgang pa norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med
Amsterdams
ustabile grunnforhold ved a anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag.
Eik har ogsa andre bruksomrader: I produksjon av
vin
og mange typer
brennevin
, som
akevitt
,
konjakk
og
whisky
, brukes
eikefat
som setter smak pa drikken. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til
grisefor
sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra
bjørk
.
Av
barken
av
korkeik
kan en fa
kork
. Denne arten vokser i
middelhavsomradet
.
Av godt sommertørket ved har
løvtre
best brennverdi. I Norden har
svensk asal
den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av
bøk
,
eik
,
ask
,
alm
,
lønn
,
rogn
, og
bjørk
. Først deretter følger
svartor
,
furu
,
selje
,
lind
,
osp
og
gran
.
[8]
Denne listen inneholder bare noen av de mer kjente eikeartene. Utvalget bygger pa Mitchell (1977) og Burns og Hokala (1990). Alle arter i vestlige
Eurasia
og
Nord-Afrika
er tatt med, se Denk og Grimm (2010). Norske navn følger Inger Gjærevolls oversettelse av Mitchell, og systematikken følger
Oaks of the World
.
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
- underslekt
Quercus
- seksjon
Quercus
? Eurasia, Nord-Afrika,
Nord-Amerika
; korte
arr
, nøttene blir modne pa et halvt ar
- seksjon
Mesobalanus
? Eurasia, Nord-Afrika; lange arr, nøttene blir modne pa et halvt ar
- seksjon
Cerris
? Eurasia, Nord-Afrika; lange arr, nøttene blir modne pa halvannet ar
- seksjon
Protobalanus
? sørvestlige
USA
, nordvestlige
Mexico
; korte arr, nøttene blir modne pa halvannet ar
- seksjon
Lobatae
? Nord- og
Mellom-Amerika
,
Colombia
; lange arr, nøttene blir, med noen unntak, modne pa halvannet ar
- underslekt
Cyclobalanopsis
?
Øst-
og
Sørøst-Asia
; eviggrønne blad som aldri har fliker; nøtteskalen med skjell i konsentriske ringer
Underslekten
Cyclobalanopsis
blir i for eksempel
Flora of China
skilt ut som en egen slekt, men
molekylærgenetiske
data viser at
Cyclobalanopsis
hører til midt blant andre
Quercus
-arter i
den gamle verden
. Dataene viser at slekten
Quercus
omfatter to
klader
: en begrenset til den gamle verden med gruppene Cerris, Cyclobalanopsis og Ilex og en annen klade rikest utviklet i Amerika med gruppene Quercus, Lobatae og Protobalanus.
[11]
[14]
[15]
Hybrider
mellom ulike eikearter er vanlige, spesielt innenfor seksjonene. Hybridene er forplantningsdyktige, og
gener
utveksles ganske fritt mellom eikearter i samme geografiske omrade. De kan være derfor være temmelig like genetisk, selv om artene er stabile over tid og godt definert ut fra
morfologiske
trekk. Dette er en utfordring i forhold til det tradisjonelle
artsbegrepet
.
[16]
[17]
[18]
Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskenes
kultur
og
religion
i flere tusen ar. Guden
Zevs
ble dyrket som eikegud i
Dodona
i det gamle
Hellas
, der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. Ogsa
Litauen
hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig bade i
Italia
, blant
keltere
og
germanere
. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes som
symbol
pa styrke og utholdenhet, blant annet pa
medaljer
og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre i
Tyskland
,
Storbritannia
og
USA
.
Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fatt egne navn.
- ^
http://nesoddmarka.no/tur11/tur.htm
- ^
https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Kartlegging-av-hule-eiker/
Arkivert
28. november 2016 hos
Wayback Machine
. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder hjemmeside besøkt 28.nov.2016
- ^
A. Sverdrup-Thygeson m.fl.: ≪Eikeskog og gamle eiketrær: viktige hotspot-habitater for rødlistearter i Norge≫,
Naturen
nr 134
- ^
≪Kysteika naturminne≫,
Natur i Vestfold
2014,
hentet fra
Wayback Machine
- ^
≪Rikt liv av pukkelfluer i eikekroner≫
. NIBIO. 14. april 2014. Arkivert fra
originalen
5. desember 2017
. Besøkt 3. april 2018
.
- ^
R.H.L. Disney (2015).
≪Scuttle flies (Diptera, Phoridae) from the canopies of oak trees (Fagaceae) in Norway, including 13 new species≫
(PDF)
.
Norwegian Journal of Entomology
. 62 (1): 20-52.
ISSN
1501-8415
.
- ^
P. Hemgren og H. Wannfors (2003).
Husets ABC
. Oversettelse og tilrettelegging for norske forhold ved O. Haslemo. Damm. s. 165?169.
ISBN
82-496-0181-5
.
- ^
Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden:
Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder
, Gyldendal Norsk Forlag 2009.
ISBN 978-82-05-37907-7
.
- ^
A. Mitchell (1977).
Trær i skog og hage
. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 223?246.
ISBN
82-10-01282-7
.
- ^
R.M. Burns og B.H. Honkala, red. (1990).
Silvics of Forest Trees of the United States
(2 utg.). Washington D.C.: U.S. Department of Agriculture, Forest Service.
- ^
a
b
T. Denk og G.W. Grimm (2010). ≪The oaks of western Eurasia: traditional classifications and evidence from two nuclear markers≫.
Taxon
. 59 (2): 351?366.
ISSN
0040-0262
.
JSTOR
25677595
.
- ^
≪Classifications≫
. Oaks of the World
. Besøkt 26. mai 2017
.
- ^
T. Denk m.fl. (2017). ≪An updated infrageneric classification of the oaks: review of previous taxonomic schemes and synthesis of evolutionary patterns≫. I E. Gil-Pelegrin, J. Peguero-Pina og D. Sancho-Knapik.
Oaks Physiological Ecology. Exploring the Functional Diversity of Genus
Quercus
L.
Tree Physiology. 7. Springer. s. 13?38.
ISBN
978-3-319-69099-5
.
doi
:
10.1007/978-3-319-69099-5_2
.
- ^
F. Hubert m.fl. (2014). ≪Multiple nuclear genes stabilize the phylogenetic backbone of the genus
Quercus
≫.
Systematics and Biodiversity
. 12 (4): 405?423.
ISSN
1478-0933
.
doi
:
10.1080/14772000.2014.941037
.
- ^
M.C. Simeone m.fl. (2016). ≪Plastome data reveal multiple geographic origins of
Quercus
Group Ilex≫.
PeerJ
. 4:e1897.
ISSN
2167-8359
.
PMID
27123376
.
doi
:
10.7717/peerj.1897
.
- ^
J.H. Williams, W.J. Boecklen og D.J. Howard (2001). ≪Reproductive processes in two oak (
Quercus
) contact zones with different levels of hybridization≫.
Heredity
. 87: 680-690.
ISSN
0018-067X
.
doi
:
10.1046/j.1365-2540.2001.00968.x
.
- ^
C.T. Kelleher m.fl. (2005).
≪Species distinction in Irish populations of
Quercus petraea
and
Q. robur
: morphological versus molecular analyses≫
.
Annals of Botany
. 96 (7): 1237?1246.
ISSN
1095-8290
.
PMC
4247074
.
PMID
16199484
.
doi
:
10.1093/aob/mci275
.
- ^
D. Gomory og J. Schmidtova (2007). ≪Extent of nuclear genome sharing among white oak species (
Quercus
L. subgen.
Lepidobalanus
(Endl.) Oerst.) in Slovakia estimated by allozymes≫.
Plant Systematics and Evolution
. 266 (3?4): 253?264.
ISSN
0378-2697
.
doi
:
10.1007/s00606-007-0535-0
.