Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/1b/14th_Earl_of_Derby.jpg/250px-14th_Earl_of_Derby.jpg) |
Født
| 29. mars
1799
[1]
[2]
[3]
[4]
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) London
|
---|
Død
| 23. okt.
1869
[1]
[2]
[5]
[6]
(70 ar)
Lancashire
|
---|
Beskjeftigelse
| Politiker
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png) |
---|
Embete
| - Storbritannias statsminister
(1866–1868)
- leder av det konservative parti
(1846–1868)
- Member of the Privy Council of Ireland
- Medlem av Det kongelige rad
- Storbritannias statsminister
(1858–1859)
- Storbritannias statsminister
(1852–1852)
- Secretary of State for War and the Colonies
- Chief Secretary for Ireland
- Under-Secretary of State for War and the Colonies (1827–1828)
- member of the 14th Parliament of the United Kingdom (14th Parliament of the United Kingdom, North Lancashire, 1841–1844)
- member of the 13th Parliament of the United Kingdom (13th Parliament of the United Kingdom, North Lancashire, 1837–1841)
- member of the 12th Parliament of the United Kingdom (12th Parliament of the United Kingdom, North Lancashire, 1835–1837)
- member of the 11th Parliament of the United Kingdom (11th Parliament of the United Kingdom, North Lancashire, 1832–1834)
- member of the 10th Parliament of the United Kingdom (10th Parliament of the United Kingdom, Windsor, 1831–1832)
- member of the 7th Parliament of the United Kingdom (7th Parliament of the United Kingdom, Stockbridge, 1822–1826)
- member of the 8th Parliament of the United Kingdom (8th Parliament of the United Kingdom, Preston, 1826–1830)
- member of the 9th Parliament of the United Kingdom (9th Parliament of the United Kingdom, Windsor, 1831–1831)
- leder av Overhuset
(1852–1852)
- leder av Overhuset
(1858–1859)
- Chancellor of the University of Oxford (1852–1869)
- member of the 9th Parliament of the United Kingdom (Preston, 1830–1830)
![Rediger på Wikidata](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/8a/OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg/10px-OOjs_UI_icon_edit-ltr-progressive.svg.png)
|
---|
Utdannet ved
| Christ Church
Eton College
(
1811
?
1817
)
[3]
|
---|
Ektefelle
| Emma Caroline Smith-Stanley (
1825
?
ukjent
)
[7]
[8]
|
---|
Far
| Edward Smith-Stanley
[7]
|
---|
Mor
| Charlotte Hornby
[7]
[9]
|
---|
Søsken
| Henry Stanley
|
---|
Barn
| Frederick Stanley
[7]
Edward Henry Stanley
[7]
Emma Charlotte Stanley
[7]
[9]
|
---|
Parti
| Det konservative parti
|
---|
Nasjonalitet
| Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia
(?
1801
) (avslutningsarsak:
Act of Union 1800
)
|
---|
Gravlagt
| St Mary's Church, Knowsley
|
---|
Medlem av
| Chetham Society
|
---|
Utmerkelser
| Hosebandsordenen
|
Signatur
|
![Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derbys signatur](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/61/Edward_Smith-Stanley%2C_14th_Earl_of_Derby_Signature.svg/250px-Edward_Smith-Stanley%2C_14th_Earl_of_Derby_Signature.svg.png) |
|
Edward Geoffrey Smith Stanley
, 14.
jarl
av
Derby
, (født
29. mars
1799
, død
23. oktober
1869
) var en
britisk
konservativ
politiker
og tre ganger
britisk statsminister
. Han er den personen som lengst har vært leder i
det konservative partiet
.
Han var kjent før 1834 som Edward Stanley og fra 1834 til 1851 som lord Stanley, og siden ogsa som lord Derby. Han har hatt tilknytning til begge de ledende partiene i Storbritannia,
Whig
og
Tory
.
[10]
Han er en av kun fire britiske statsministre som har tre eller flere adskilte perioder i posisjon.
[11]
Han satt for periodene 1866 til 1868, 1858 til 1859, og 1852 til 1852.
[10]
Imidlertid varte hans perioder alle mindre enn to ar, og talt regnet 3 ar og 280 dager. Tidlig i 1852 ga
Wellington
,
seierherren fra Waterloo
, da svært tunghørt, Derbys første regjering dens tilnavn ved a rope ≪Who? Who?≫ (Hvem? Hvem?) da listen over de uerfarne regjeringsmedlemmene ble lest opp i
Overhuset
.
[12]
Derbys tre fremste handlinger var
Reform Act
av 1867, en lov som økte antallet britiske menn som kunne stemme ved parlamentsvalg ved ikke lenger utelukke arbeiderklassen;
India Bill
av 1858, som overførte kontrollen over
Det britiske ostindiske kompani
til Kronen (den britiske staten);
[10]
og
Jews Relief Act
av 1858, som fjernet forbudet mot at
jøder
kunne sitte i
det britiske parlamentet
.
[10]
Historikeren Frances Walsh mente at ≪hans største prestasjon var skape det moderne konservative parti innenfor rammene av Whig-konstitusjonen, skjønt det var
Disraeli
som hevdet a ha gjort det.≫
[13]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 27. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The History of Parliament
, History of Parliament-identifikator
1820-1832/member/smith-stanley-edward-1799-1869
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Social Networks and Archival Context
, oppført som
Edward Smith-Stanley, 14th Earl of Derby
, SNAC Ark-ID
w6sf3335
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Proleksis Encyclopedia
, oppført som
Edward Geoffrey Smith Stanley Derby
, Proleksis enciklopedija-ID
17427
[Hentet fra Wikidata]
- ^
CERL Thesaurus
, oppført som
Edward Geoffrey Smith Stanly
, CERL-ID
cnp01966799
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
Kindred Britain
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Peerage person ID
p1276.htm#i12755
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Peerage
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
≪Edward Smith Stanley, 14th Earl of Derby≫
,
Past Prime Ministers, Gov.uk
- ^
De andre tre var
William Ewart Gladstone
,
Lord Salisbury
og
Stanley Baldwin
.
- ^
Bloy, Marjorie (2011):
≪Biography-Edward George Geoffrey Smith Stanley, 14th Earl of Derby (1799?1869)≫
,
A Web of English History
. Arkivert fra
originalen
den 14. mai 2011
- ^
Walsh, Frances (2003): ≪Derby, Edward Stanley 14th Earl of,≫ i: Loades, David, red.:
Reader's guide to British history
,
1
, s. 348?349.