Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eduard Buchner
(født
20. mai
1860
i
Munchen
, død
13. august
1917
ved
Foc?ani
i
Romania
) var en
tysk
kjemiker
og
nobelprisvinner
. Han ble tildelt
Nobelprisen i kjemi
i 1907 for sitt arbeid med
fermentering
.
Buchner ble født i Munchen som sønn av en lege og professor i
rettsmedisin
. Ogsa hans bror
Hans Buchner
ble lege.
Buchner ble
professor
i kjemi ved landbrukshøgskolen i
Berlin
i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren
organisk kjemi
og
gjæringskjemi
, men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der a bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forarsaket av et
enzym
produsert av denne soppen som Buchner benevnte
zymas
. Det er mulig a fremstille en fullstendig cellefri saft fra
gjær
, med det formal a fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.
Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstaende medarbeider
Jakob Meisenheimer
, som senere ble professor i
Greifswald
. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med
Nobelprisen i kjemi
. Etter dette ble han kalt til professor 1909 i
Breslau
og i 1911 til
Wurzburg
.
[
trenger referanse
]
Ved utbruddet av
første verdenskrig
ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet.
[
trenger referanse
]
Idet universitetsmiljøet i Wurzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Wurzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, ≪slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt≫.
[
trenger referanse
]
Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.
Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne.
[
trenger referanse
]
Han ble alvorlig saret den 11. august 1917 ved
Foc?ani
i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet pa soldatgravlunden ved Foc?ani.
- Eduard Buchner (1897).
Alkoholische Garung ohne Hefezellen (Vorlaufige Mitteilung)
. s. 117?124.
- Eduard Buchner, Rudolf Rapp (1899).
Alkoholische Garung ohne Hefezellen
. s. 2086.
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Base biographique
, BIU Sante person ID
3302
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
9923
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gran Enciclopedia Catalana
, Gran Enciclopedia Catalana-ID
0012663
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Encyclopædia Britannica
,
www.britannica.com
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Бухнер Эдуард
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Nobelstiftelsen
,
≪
Table showing prize amounts
≫
, verkets sprak
engelsk
, utgitt april 2019, besøkt 27. januar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
nobelprize.org
,
≪
The Nobel Prize in Chemistry 1907
≫
, verkets sprak
engelsk
, besøkt 27. januar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
en.gdch.de
[Hentet fra Wikidata]
- (de)
Friedrich Klemm: ≪
Buchner, Eduard.
≫ I
Neue Deutsche Biographie
(NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955,
ISBN
3-428-00183-4
, s. 705 (
digitalisering
).
- Robert Kohler (1971).
The background to Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation
. s. 35?61.
- Robert Kohler (1972).
The reception of Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation
. s. 327?353.
- Lothar Jaenicke:
Hundert Jahre Nobelpreis an Eduard Buchner, den Begrunder der Biochemie im Reagenzglas, damit der experimentell-molekularen Biowissenschaften.
In:
Angewandte Chemie.
2007, 119, S. 6900?6905. (Reihe: Essay)