Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyrtid
er en
økonomisk
situasjon der etterspørselen etter viktige varer er større enn tilgangen, slik at prisene stiger uvanlig mye.
[1]
I Norge er begrepet i særlig grad brukt om situasjonen under og like etter
første verdenskrig
. I tida fra 1914 til 1920 blei levekostnaden for en vanlig familie mer enn tredobla.
[2]
≪Kamp mot dyrtida≫ var da en sentral parole for arbeiderbevegelsen. Blant annet var det 6. juni 1917 40 000 i demonstrasjonstog mot dyrtid i hovedstaden. Nasjonalt deltok opp imot 300 000 i
streiker
pa initiativ fra
Landsorganisasjonen
. Regjeringa bevilga 84 millioner kroner i direkte dyrtidshjelp, og pa flere arbeidsplasser fikk arbeiderne gjennomslag for krav om dyrtidstillegg.
[3]
I desember 1918 møttes
Stortinget
til en ekstraordinær sesjon (
overordentlig storting
) blant annet for a drøfte dyrtidsspørsmal og vedta dyrtidstillegg til offentlig ansatte.
[4]
I seinere tider er begrepet
inflasjon
mer brukt, mens dyrtidsbegrepet tidvis brukes agitatorisk. Blant annet blei det rundt 1970 knytta til
kampen mot norsk medlemskap i EEC
(det seinere
EU
), da en av motstandsorganisasjonene tok navnet
Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid
.
I 2022 blei ordet
dyrtid
tatt i bruk igjen, da det blei ei unormalt kraftig prisstigning, særlig pa strøm, drivstoff og mat. En rapport fra
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
i august 2022 viste at matvareprisene i Norge steig med 10,4 prosent fra juli 2021 til juli 2022.
[5]
Statsminister
Jonas Gahr Støre
uttalte i Stortinget 25. oktober 2022: ≪Det er energikrise. Det er dyrtid. Det rammer de mest sarbare, i Europa, og samtidig ? sarbare mennesker i land som na opplever sult og livstruende mangler.≫
[6]