Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drabantby
er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra
forstedene
ved at den bygges mer planmessig, i større malestokk, mer konsentrert, med gode kommunikasjoner (ofte
tunnelbane
) til sentrum.
I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk, oftest utenfor periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum og interne kommunikasjonsnett. Vanligvis
pendler
en stor del av arbeidstagerne til moderbyen. Drabantbyen skal likevel ogsa by pa lokale arbeidsmuligheter og ha vanlige butikker for dagligvarer med mer, serviceforetak,
skoler
,
barnehager
og andre fellesinstitusjoner, slike som
kino
og
bibliotek
. Drabantbyen kan ha legekontor, kirke og sa videre. Fellesinstitusjonene kan være konsentrert rundt for eksempel en jernbanestasjoner eller en T-bane- eller
bussholdeplass
.
Navnet
drabantby
ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med datterby og planetby), i norsk fra 1930-arene,
[1]
idet soveby mest ble brukt i 1950-arene.
Lambertseter
syd for
Oslo
sentrum er blitt kalt Norges første drabantby, men det var flere drabantbyer som ble bygget tidligere. Lambertseter ble regulert og tegnet for
OBOS
av
Frode Rinnan
og ferdig i
1953
. Pa
Etterstad
startet byggingen allerede i 1946.
[2]
Ogsa
Keyserløkka
, der byggingen startet i 1948, kan regnes som en drabantby.
[2]
I
Bergen
begynte man a bygge drabantbyen
Landas
pa slutten av 1940-arene.
[3]
[4]
I 1960- og 1970-arene kom de store drabantbyene i
Groruddalen
, nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes ogsa rundt mindre moderbyer.
Gulset
og
Klyve
i
Skien
er ganske store. De er bygd rundt 1970-arene. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere. I Trondheim ble drabantbyene
Saupstad
,
Kolstad
og
Flatasen
oppført pa slutten av 1960-arene og begynnelsen av 1970-arene.
Et annet eksempel er blokkbebyggelsen fra slutten av 1960-arene og tidlig 1970-arene da Vallefjellet og Gullskaret pa Rolvsøy, utenfor Fredrikstad ble bygget.