Douglas MacArthur
|
|
Født
| 26. jan.
1880
[1]
[2]
[3]
[4]
Little Rock
[5]
[6]
|
---|
Død
| 5. apr.
1964
[1]
[2]
[3]
[4]
(84 ar)
Washington D.C.
[7]
[6]
Nyresvikt
|
---|
Beskjeftigelse
| Offiser
, armeoffiser
|
---|
Embete
| - USAs hærsjef (1930–1935)
|
---|
Utdannet ved
| U.S. Army Command and General Staff College
United States Military Academy
Milwaukee High School of the Arts
|
---|
Ektefelle
| Jean MacArthur
Louise Cromwell
|
---|
Far
| Arthur MacArthur jr.
|
---|
Mor
| Mary Pinckney Hardy
[8]
|
---|
Søsken
| Arthur MacArthur III
|
---|
Barn
| Arthur McArthur IV
|
---|
Parti
| Det republikanske parti
|
---|
Nasjonalitet
| USA
|
---|
Gravlagt
| MacArthur Memorial
|
---|
Utmerkelser
|
|
---|
Troskap
| USA
,
Filippinene
|
---|
Vapenart
| Den filippinske hæren
,
United States Army
|
---|
Militær grad
| General of the Army
(18. desember 1944)
|
---|
Deltok i
| Første verdenskrig
,
Koreakrigen
,
andre verdenskrig
,
Det andre slaget ved Marne
, slaget ved St. Mihiel,
Meuse-Argonne-offensiven
,
Slaget om Filippinene
, felttoget pa Ny Guinea,
Slaget om Filippinene
, Borneo-kampanjen, okkupasjonen av Japan,
Slaget om Incheon
|
---|
IMDb
| IMDb
|
Signatur
|
|
|
Douglas MacArthur
(født
26. januar
1880
i
Little Rock
i
Arkansas
, død
5. april
1964
i
Washington, DC
), sønn av
Arthur MacArthur jr.
, var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annet
okkupasjonen av Veracruz
under den
meksikanske borgerkrigen
,
første verdenskrig
,
andre verdenskrig
, okkupasjonen av
Japan
og
koreakrigen
. MacArthur tjenestegjorde som USAs hærstabssjef 1930-1935.
[
trenger referanse
]
Han er mest kjent som amerikansk befalshavende i
Stillehavet
under andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hærens historie og en av bare fem som noen gang har blitt tildelt graden
General of the Army
. Han var ogsa den eneste
feltmarskalk
i den
filippinske hæren
- fra 1936 til 1937. Offisielt ble han pensjonert fra USAs hær 31. desember 1937.
I 1941 kalte USA han tilbake til militærtjeneste.
Under andre verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur en
hær
bestaende hovedsakelig av
australske
tropper, men ogsa amerikanske,
britiske
og
nederlandske
. Han er fremdeles upopulær i Australia pa grunn av sine ordre om at australske seire skulle rapporteres som ≪allierte seiere≫, mens amerikanske seire skulle rapporteres som ≪amerikanske seire≫.
[
trenger referanse
]
Dessuten ble den australske hæren fra 1943 benyttet kun ved harde og usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte frontene.
[
trenger referanse
]
MacArthur var øverstkommanderende for
FN-styrkene
i
koreakrigen
. Etter a ha vært pa retrett fra 25. november 1950,
klarte USAs
Attende arme
(ledet av
Ridgway
) fra januar 1951 a paføre kineserne store tap
og presse dem tilbake.
Seoul
ble gjenerobret i mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad.
Etter denne fremgangen øynet president
Harry S. Truman
en god anledning til a tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret MacArthur
Kina
til a erkjenne at de var slatt, dermed utfordret han bade Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foreslatte utspill ble dermed lagt dødt.
Den 5. april leste lederen i
Representantenes hus
Joseph W. Martin jr.
opp ett brev pa husets gulv fra MacArthur, hvor MacArthur kritiserte Trumans ≪Europa først≫-politikk og den begrensede krigsinnsatsen.
Brevet konkluderte med ≪vi ma vinne. Det finnes ikke noe alternativ til seier≫.
MacArthur hadde brutt Trumans direktiv av 6. desember 1950 som forbyr militært personell i a uttale seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhandsgodkjenning fra
utenriksdepartementet
.
MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet som stadig mer egenradig og vanskelig a styre, og det hadde etter hvert oppstatt en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig sa det ut som at MacArthur enten undervurderte faren for at koreakrigen kunne utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene av en slik krig.
Pa ordre fra Truman ble MacArthur avløst som øverstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april 1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (første gang var 31. desember 1937), men siden en
General of the Army
formelt innehar sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert som
in absentee
pa
armestabssjefens
kontor.
I 1955 vurderte kongressen et lovforslag som hvis det ble vedtatt, ville gitt president
Dwight D. Eisenhower
mulighet til a forfremme Douglas MacArthur til
General of the Armies
(en ≪gjenopprettelse≫ av en ubrukt grad som tilsv. seksstjerners general). Men pa grunn av pensjonsreguleringer som ville gitt tap av ytelser hvis han ble forfremmet, og det faktum at det ikke hadde blitt fremmet forslag om samme forfremmelse av general
George C. Marshall
, meldte MacArthur at han ville komme til a takke nei til en eventuell forfremmelse. Lovforslaget ble dermed trukket.
[16]
Bade MacArthur og Marshall hadde da graden General of the Army (femstjerners general), men Marshall var regnet som overordnet fordi han hadde lengre ansiennitet og hadde vært fungerende
forsvarsminister
en periode under koreakrigen.
Douglas MacArthur døde ved Walter Reed Army Medical Center den 5. april 1964 av
Primær biliær cirros
(en
autoimmun
leversykdom).
Hans siste hvilested er
Douglas MacArthur Memorial
i
Norfolk
i
Virginia
.
- ^
a
b
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Douglas-MacArthur
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 26. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Hrvatska enciklopedija
, Hrvatska enciklopedija-ID
37812
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 11. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Макартур Дуглас
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.prazskyhradarchiv.cz
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Senate Joint Resolution 26, 21 January 1955