Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diaspora
(fra
gresk
διασπορ?, ≪spredning≫, ≪dispersjon≫, eller saing av
frø
≫
[1]
[2]
) er en bevegelse, utvandring eller spredning av et folk (≪
expats
≫) fra deres opprinnelige sted eller fra deres forfedres land.
Opprinnelig var det den greske bibeloversettelsen av
Septuaginta
s betegnelse for
jøder
utenfor
Israels land
, og blitt en generell betegnelse for en gruppe i et trossamfunn som bor spredt i land med en annen
religion
, men benyttes særlig om jøder.
[1]
[2]
Begrepet har kommet til a referere til historiske storstilt utvandring og spredning av folk med felles røtter, særskilt forflytninger som i sitt vesen er ufrivillig, som forvisningen av jøder fra
Midtøsten
, den
afrikanske
transatlantiske slavehandelen
, eller det arhundrelange forvisningen av
messenianere
under
spartanernes
styre.
[3]
Nyere forskning har skilt mellom ulike former for diaspora, basert pa dets arsaker som eksempelvis
imperialisme
, handel eller arbeidsutvandring, eller ved en form for sosial sammenheng innenfor det diasporiske samfunn, og dets band til forfedrenes land. En del samfunn i diaspora har opprettholdt sterke band med deres hjemland. Andre kvaliteter som kan være typiske for mange samfunn i diaspora er forestillingen om en gang a reise tilbake, forholdet til andre felles samfunn i diaspora, og mangelen pa full assimilasjon og tilpasning med vertslandet.
[3]