Det norske kongeflagget har røtter tilbake til middelalderen , og et noksa likt banner finnes i kongsdatteren Ingebjørgs segl fra 1318. Flagget har pa rød bunn riksvapenets kronede løve i gull i framlabbene en gull øks med sølv økseblad. Løven er et gammelt konge symbol fra Midtøsten, kjent bl.a. fra Bibelen . Øksen ble plassert i forlabbene ca. 1280 og skilte da den norske løve fra andre fyrsteløver. Øksen symboliserer Olav den helliges martyrdød pa Stiklestad . Løven med øks er blitt tolket som a knytte Hellig-Olav som ≪ Norges evige konge ≫ til senere kongemakt.

Det norske middelalderflagget med kongens løvevapen ble ogsa brukt i noen tilfelle pa festningsverk og pa skip, inntil danskenes Dannebrog ble mer vanlig ogsa i Norge fra 1600-tallet .

Kongeflagget i unionstiden [ rediger | rediger kilde ]

Fra 1844 til 1905 var kongeflagget et orlogsflagg med unionsmerke , splitt og tunge, med kongevapenet midt i korset. Kongevapenet var identisk med unionsvapenet , en sammenstilling i ett skjold av farger og figurer fra Sveriges og Norges riksvapen. Over skjoldet sto to kongekroner for a markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en vapenkappe med kongekrone pa toppen.

Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget nar de var i Norge, og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige.

Det siste unionskongeflagget som vaiet over Slottet i Kristiania er na en del av Bernadotte -samlingen i Stockholm .

Kongeflagget etter 1905 [ rediger | rediger kilde ]

15. november 1905 vedtok den norske regjeringen at kongeflagget skulle være et heraldisk vapenbanner med riksvapenets løve pa rød duk. Orlogsskipet Heimdal førte dette kongeflagget da kong Haakon VII kom til Kristiania 25. november . Løven med tilleggsfigurene øks og krone ble utformet av maleren Eilif Peterssen og star i riksvapenet, kongevapenet og kongeflagget. Vapenfigurene i riksvapenet er senere blitt noe omformet av Hallvard Trætteberg og Sverre Morken , mens Eilif Peterssens versjon fortsatt blir brukt i kongeflagget, kongevapenet og kronprinsflagget.

Bruken av kongeflagget [ rediger | rediger kilde ]

Frem til 2003 ble kongeflagget heist pa Slottet nar Kongen var hjemme. Dagens praksis gar ut pa at kongeflagget blir heist pa Slottet nar Kongen er i riket, med mindre han oppholder seg pa Stiftsgarden i Trondheim som da utgjør hans offisielle residens.

Nar Kongen ikke er i landet, er kronprinsen regent , og derfor vaier kronprinsflagget over Slottet nar Kongen er i utlendighet. Dersom bade Kongen og kronprinsen er utenlands, er det statsflagget som heises pa flaggstangen over Slottet. Regjeringen alene utøver da Kongens myndighet etter Grunnloven § 41.

Kongeflagget blir ogsa brukt pa kongeskipet nar Kongen er om bord.

Kronprinsflagget er mindre enn kongeflagget og har en butt splitt, ellers er duken og vapenet det samme.

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• Universitetsbiblioteket ? Det norske flagget
• NRK om flaggreglene
• Det norske kongeflagget pa YouTube
• http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=92585