Det kongelige slott
|
|
Generelt
|
Sted
| Oslo sentrum
|
---|
Byggear
| 1824?1849
|
---|
Endringer
| Totalrenovert i 1990-arene
|
---|
Arkitektur
|
Periode
| Nyklassisismen
|
---|
Arkitekt
| Hans Ditlev Franciscus von Linstow
|
---|
Mal
| Hovedfløyens lengde: 100,8 m, bredde: 24,1 m, høyde: 23 m. Sidefløyenes lengde: 40,7 m, bredde: 14,3 m, høyde: 16 m.
|
---|
Interiør
|
Rom
| 173
|
---|
Diverse
| Norges konges hovedresidens siden 1905. Eies av den norske stat.
|
---|
Beliggenhet
|
Det kongelige slott
59°55′01″N
10°43′39″Ø
|
|
Det kongelige slott
i
Oslo
er hovedresidens for
Norges konge
, og symbolet pa det
norske monarkiet
. Slottet fungerer som arbeidsplass for
kongefamilien
, og er
kongen
og
dronningens
hjem. Det sto ferdig i 1849, og eies av den norske stat.
Slottet er omgitt av
Slottsparken
, som vender mot fire gater. Pa nordsiden ligger
Wergelandsveien
, pa vestsiden ligger
Parkveien
, som er adkomstveien for daglig trafikk til og fra Slottet, og pa sørsiden ligger
Henrik Ibsens gate
, tidligere
Drammensveien
. Fra øst løper paradegaten
Karl Johans gate
rett mot Slottets hovedfasade og
Slottsplassen
og er den formelle adkomst til Slottet ved høytidelige anledninger.
Deler av slottet er apent for publikum i sommermanedene. I
2005
ble det pa grunn av jubileet for
Unionsoppløsningen
vist en spesialutstilling som tok for seg kong
Haakon VIIs
,
dronning Mauds
og
kronprins Olavs
første tid i Norge. Bygningen har tre etasjer og er oppført i pusset teglstein pa en sokkel murt av huggen stein. Slottet har tre fløyer og er utformet i nyklassisistisk stil.
[1]
Slottet omtales som ≪
Oslo slott
≫ i protokollene fra
Kongen i statsrad
.
[2]
Slottet ble reist for kong
Karl III Johan
, men sto ikke helt ferdig før i
1849
, under
Oscar I
. Før slottet sto ferdig bodde de
svensk-norske
kongelige i det staselige
Paleet
nar de besøkte
Christiania
. Slottet ble tegnet av danskfødte
Hans Ditlev Franciscus von Linstow
. Man hadde startet planleggingen i
1821
, og aret etter la kongen selv frem en
stortingsproposisjon
. Kostnadene ble anslatt til 150 000
speciedaler
. Dette ble finansiert gjennom salg av
statsobligasjoner
. Det ble i
1823
opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.
Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge pa
Bellevuehøyden
. Omradet rundt var pa denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i
1824
startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i
1825
, og
1. oktober
samme ar la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i
Slottskapellet
.
Fra
1827
til
1833
sto arbeidet stille etter at mesteparten av Stortingets opprinnelige bevilgning hadde gatt med til a planere Slottsplassen og bygge fundamenter. Stortinget avslo a gi tilleggsbevilgninger i 1827 og igjen i
1830
som en politisk demonstrasjon mot kongen. Linstow la i 1833 frem nye planer som reduserte prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Stortinget samme ar bevilget da de nødvendige midler til a gjenoppta arbeidet. Sommeren
1836
ble taket lagt, og interiørene ble fullført i
1840-arene
. Linstow hadde selv fatt et stipendium for a reise til
Danmark
og
Tyskland
for a hente inspirasjon.
Karl Johan døde i
1844
, og da
Oscar Is
nærmeste familie var større, sa man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for a utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for a gi bygningen et mer verdig utseende, slik Linstow ogsa hadde ønsket det. Foran hovedfasaden ble det bygget en monumental midt
risalitt
med
tympanon
baret av seks
joniske
søyler. Varen 1849 sto slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielsen
26. juli
samme ar.
Linstow hadde opprinnelig planlagt Slottsplassen som en rektangulær paradeplass, men i 1848 foreslo slottsgartner
Martin Mortensen
et sirkelrundt bed med en diameter pa 70 meter beplantet med busker og blomster midt pa plassen, og dette ble gjennomført. I
1875
ble
Brynjulf Bergsliens
rytterstatue
av Karl Johan oppsatt pa Slottsplassen.
Fram til
1905
ble slottet bare brukt i korte perioder, nar medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med
Kong Haakon VII
og
dronning Mauds
ankomst til Norge ble kongefamilien fastboende pa slottet, og det trengtes derfor flere endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble innredet flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang. Flere nye tradisjoner ble ogsa introdusert, som at kongefamilien hver
grunnlovsdag
siden
17. mai
1906
har statt pa slottsbalkongen for a hilse osloskolenes elever i barnetoget, som marsjerer over Slottsplassen. De eneste unntakene var i
1910
, da kong
Edward VII
,
dronning Mauds
far, ble begravet, i krigsarene
1940
–
1945
, og under
Koronaviruspandemien i 2019?2020
, da barnetoget av smittevernhensyn ble avlyst.
[3]
Det var ogsa kong
Haakon VII
som startet tradisjonen med ukentlige møter med
Norges statsrad
, en tradisjon som fortsatt praktiseres. Møtene finner alltid sted i statsradssalen, hvor kongens
tronstol
er plassert.
[4]
Under
andre verdenskrig
og
tysk okkupasjon
var kongefamilien i
eksil
. Slottet ble fra februar 1942 brukt som kontor for
Vidkun Quisling
og hans regjering, og det ble da kalt ≪Oslo Slott≫.
Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i
1990-arene
etter at
Harald V
ble konge. Det var særlig det elektriske anlegget som man matte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden
1906
, noe man ogsa matte modernisere. Ettersom slottet eies av Staten, ble
Statsbygg
satt til a utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og bade kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.
Sommeren 2017 ble slottets nyrestaurerte stallbygninger apnet for publikum i form av
Dronning Sonja KunstStall
. KunstStallen vil være apen for publikum store deler av aret og fungere som et visningssted for kunst og kultur med utstillinger av gjenstander fra
De kongelige samlinger
.
[5]
Det kongelige slott er et
kulturminne
og har nummer
85500
i
Riksantikvarens
kulturminnebase.
Vegadressen siden
2012
er
Slottsplassen 1
[6]
. Den var fra
2006
Henrik Ibsens gate
1, tidligere
Drammensveien
1. Kongehuset og hoffet har eget postnummer,
0010 Oslo.