Det Kongelige Selskap for Norges Vel
, ogsa kalt
Norges Vel
, opprinnelig
Selskabet for Norges Vel
, er en allmennyttig utviklingsorganisasjon, opprettet i 1809, som arbeider for a fremme livskraftige lokalsamfunn gjennom ulike former for næringsutvikling. Norges Vel har prosjekter bade i
Norge
, pa
Balkan
, i
Latin-Amerika
og i det sørlige og østlige
Afrika
. Organisasjonen, som er ideell og uavhengig, tilbyr medlemskap bade til enkeltpersoner, bedrifter/foretak og andre
organisasjoner
.
Organisasjonen arbeider med bærekraftig næringsutvikling innenfor landbruk, marin sektor og fornybar energi. Malet er a fremme livskraftige lokalsamfunn bade nasjonalt og internasjonalt. Metodene er de samme som ved etableringen i 1809: Samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.
Fokusomrader er.
- Prosjektutvikling og prosjektledelse
- Samarbeidsløsninger
- Mat og opplevelser
- Klima, miljø og fornybar energi
- Entreprenørskap og grundertjenester
Norges Vel tildeler
Medaljen for lang og tro tjeneste
og Norges Vels Grunderpris.
Organisasjonen deler ogsa ut midler fra Norges Vels Næringsutviklingslegater.
Organisasjonen, som har nærmere 30 ansatte, har hovedkontor pa
Hellerud
gard i
Lillestrøm
kommune utenfor
Oslo
. De har ogsa avdelingskontor i
Bergen
, samt egne landkontor i
Tanzania
og
Mosambik
.
Selskabet for Norges Vel ble opprettet den
29. desember
1809
etter initiativ fra blant andre biskop
Frederik Julius Bech
,
Jacob Rosted
, assessor Peter Collett,
Ludvig Stoud Platou
,
Martin Richard Flor
og grev
Herman Wedel-Jarlsberg
. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.
Grev Wedel-Jarlsberg sa snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten
Danmark-Norge
. Alt i
1810
tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk
universitet
i
Christiania
. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong
Frederik 6.
personlig. Kongen ga til slutt etter, og
Universitetet i Oslo
ble stiftet i
1811
.
[1]
Senere brukte
Henrik Wergeland
selskapet som kanal for sine framstøt til
folkeopplysningens
fremme.
Det Kongelige Selskap for Norges Vel star bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv. I 1810 opprettet Selskabet det første bokforlag i Norge, for trykking og distribusjon av egne skrifter. Videre var Norges Vel patentkontor til Staten overtok all slik virksomhet i 1886.
Da Norge fikk sin egen
grunnlov i 1814
, hadde Norges Vel nadd mange av sine mal. Selskapet ble derfor omorganisert noen ar senere med større vekt pa landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling.
I de pafølgende arene etablerte Selskabet flere landbruksskoler, og i 1848 starter forløperen til
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
. Den nye skolen engasjerte fjøsrøktere fra Sveits for a undervise i dyre- og melkestell (derav uttrykket ≪
sveiser
≫ om denne yrkesgruppen). Selskabet ansatte ogsa landets første "reiseagronom". I 1856 etablerte Norges Vel det første samvirkemeieriet i Norge,
Rausjødalen setermeieri
, som er forløperen til dagens
TINE
.
Satsing pa søppelplukking i nærmiljøene
[
rediger
|
rediger kilde
]
I juni 1970 introduserte NRKs TV-program ≪Lykkehjulet≫ konseptet
Renholdspolitiet
. Dette var et initiativ fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel
[2]
, og formalet var a gjennomføre en fellesdugnad om a rydde opp i nærmiljøet ved a plukke søppel og lignende. Den 16. juli 1970 ble et helt program i Kosekroken viet dette konseptet, som ogsa hadde fatt sin egen sang.
[3]
I dette Kosekroken-programmet hadde Ragne Tangen samtaler med musen Nikodemus, som var en handdukke spilt av
Rigmor Lange
og som til vanlig var et fast innslag i ≪Lykkehjulet≫. Gjester i studio var en gruppe barn som deltok i ryddeaksjonen mens de var pa ferie pa
Bogstad Camping
i Oslo. I likhet med programleder Ragne Tangen og handdukken Nikodemus bar de armbind med paskriften
Renholdspoliti
, og barn som sa pa ble oppfordret til a skrive til Selskapet for Norges Vel for a fa tilsendt slike armbind, legitimasjonskort og luer.
[3]
Under sendingen 16. juli 1970 ringte ≪tante Ragne≫ opp generalsekretæren i Selskapet for Norges Vel, som ansla at de totalt hadde distribuert over 12000 armbind sa langt, via post og pa messe pa
Sjølystsenteret
. Da Norges Vel avsluttet ≪Aksjon Renholdspoliti≫, hadde de utdelt i alt 20 000 armbind, luer og legitimasjonskort.
[2]
Selve konseptet var ledd i Norges Vels kampanje ≪Hold Norge Rent!≫, og
Renholdspolitiet
kan for øvrig minne om flere senere dugnadsprosjekter som
Miljødetektivene
og Oslos kommunale prosjekt
Rusken
.