Derivater er verdipapirer hvis gevinst avhenger av et underliggende aktivum . Begrepet stammer fra det engelske ordet derive , som betyr a "hente" eller "utlede". I denne forbindelse siktes det til at derivater henter sin verdi fra underliggende instrumenter.

De enkleste formene for derivater, pa engelsk kalt for ≪plain vanilla derivatives≫, er opsjoner , forwards og futures . Det finnes utallige andre derivater som stort sett kan replikeres ved hjelp av sammensetninger av de enkleste variantene. Ved hjelp av derivater kan man sikre seg mot oppside- og/eller nedsiderisiko etter ønske, og man kan ogsa ta lange og korte posisjoner i selve derivatet. Ved a kjøpe derivater som sikrer mot bade opp- og nedside pa en gang, kan man oppna en full hedge . Derivater blir brukt ved aksjehandel , men ogsa ved valutahandel , kraftmegling og ravarehandel og annet. Dette blir da derivatets underliggende aktivum.

I 1994 etablerte Oslo Børs et tidsskrift om derivater, Derivatet , som gis ut to ganger i aret. Ansvarlig redaktør er Bjørn O. Øyulfstad, redaktør er Ottar Ertzeid. Roy Th. Sunde er redaksjonssekretær.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Tørres G. Trovik: Four Essays on Security Design: Motivation and Implementation. Doktoravhandling oktober 2006
• Espen Gaarder Haug : Derivatives Models on Models 2007 , New York: John Wiley & Sons. ISBN 0-470-01322-2 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• derivater.com
• Oslo Børs' tidsskrift Derivatet