Der Spiegel
|
|
|
Land
| Tyskland
[1]
|
---|
Type
| ukemagasin
|
---|
Innhold
| Nyhetsmagasin
|
---|
Frekvens
| 1
uke
|
---|
Grunnlagt
| 1947
|
---|
Grunnlegger(e)
| Rudolf Augstein
|
---|
Utgiver
| Spiegel-Verlag
|
---|
Sjefredaktør(er)
| Rudolf Augstein
(1. januar 1947? 31. desember 1958)
, Hans Detlev Becker
(1. januar 1959? 31. desember 1961)
, Johannes K. Engel
(1. januar 1962, 1969? 1968, 21. september 1987)
, Claus Jacobi
(1. januar 1962? 31. desember 1968)
, Leo Brawand
(15. november 1962? 11. juli 1963)
,
Gunter Gaus
(1. april 1969? 31. mars 1973)
, Erich Bohme
(19. februar 1973? 31. desember 1989)
, Werner Funk
(1. februar 1986? 26. juli 1991)
, Hans Werner Kilz
(1. januar 1990? 16. desember 1994)
, Steffen Klusmann
(22. august 2018? 2023)
|
---|
Sprak
| Tysk
[1]
|
---|
Opplag
| 716 663 (solgte eksemplarer, pr 3. kvartal 2018)
|
Hovedkontor
| Hamburg
|
---|
ISSN
| 0038-7452
,
2195-1349
|
---|
Nettsted
| www.spiegel.de
(
de
)
www.spiegel.de
(
en
)
www.spiegel.de
[2]
|
---|
|
Der Spiegel
(norsk: ≪Speilet≫) er et
tysk
ukentlig nyhetsmagasin som utgis i
Hamburg
. Det hadde i 2018 et opplag pa rundt 716 000 solgte eksemplarer, og regnes blant landets mest innflytelsesrike i sitt slag.
Den første utgaven av
Der Spiegel
utkom 4. januar 1947, i Hannover. Det var en videreføring av tidsskriftet
Diese Woche
, som fulgte stilen til amerikanske nyhetsmagasiner.
Rudolf Augstein
hadde forleggerlisens, og var bade utgiver (
Herausgeber
) og sjefredaktør. Han ble værende utgiver til sin død i 2002.
[3]
I 1952 flyttet magasinets hovedredaksjon
Hamburg
og gaten Speersort i
Kontorhausviertel
.
[3]
Opplaget økte fra 15 000 i 1947 til 65 000 og 437 000 i 1961. Pa 1970-tallet hadde tidsskriftet nadd et niva pa drøyt 900 000 eksemplarer. Siden den gang har opplaget gatt opp og ned, men bare med mindre endringer. Milliongrensen ble brutt i 1990, kanskje pa grunn av mange nye lesere i det tidligere
DDR
.
[
trenger referanse
]
Opplaget i 2018 var ca. 716 000 solgte eksemplarer.
[4]
Der Spiegel
har i arenes løp hatt en rekke oppsiktsvekkende oppslag. Augstein kalte selv bladet for ≪Sturmgeschutz der Demokratie≫ (
Demokratiets
stormkanon
).
[5]
I 1950 fremsatte magasinet pastander om at parlamentsmedlemmer var blitt bestukket for at
Bonn
skulle bli valgt som provisorisk hovedstad.
[3]
Under
Spiegeaffæren
ble magasinet etterforsket for a ha røpet forsvarshemmeligheter i en artikkel. Redaksjonen ble raidet av politiet, og journalister og redaktører satt fengslet i inntil 103 dager. Forsvarsminister
Franz Josef Strauss
grep inn i etterforskningen, og gikk langt utenfor sine fullmakter. Etterforskningen førte ikke til funn av straffbare handlinger. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men matte til slutt likevel innrømme sin medvirkning. Det ble krise i koalisjonsregjeringen til kansler
Konrad Adenauer
, og Strauss matte ga av. I den senere straffesaken ble journalistene og
Der Spiegel
frifunnet. Spiegel-dommen ble et viktig
prejudikat
for pressens frihet og rolle i Tyskland.
[6]
Ved rundspørringer blant journalister i henholdsvis 1993 og 2005, om hvilke medier de oftest slo opp i, kom
Der Spiegel
høyt pa listen.
I 1957 utgav forfatteren
Hans Magnus Enzensberger
essayet
Die Sprache des Spiegel
(≪Spraket i Der Spiegel≫), der han kritiserte det han kalte ≪Scheinwahrheit≫ (≪skinnsannhet≫).
[9]
Journalisten Wolf Schneider har kalt
Der Spiegel
≪den største radbrekkeren av det tyske spraket≫ og brukt sitater fra magasinet som eksempler pa darlig tysk.
[
trenger referanse
]
Den tidligere journalist i
Der Spiegel,
Otto Kohler tok opp tidsskriftets forbindelser med tidligere nazister, ogsa SS-offiserer. Det pastas at
Der Spiegel
, som andre ganger ikke har hatt noen kvaler med a avdekke nazifortiden til offentlige personer, kan ha forvrengt historien og beskyttet personer da man engasjerte dem for a skrive om saker som omhandlet
det tredje rike
.
[
trenger referanse
]
Politikere i
Der Spiegel
s søkelys har ofte uttrykt sin misnøye med tidsskriftet. Den konservative politikeren Franz Josef Strauß pastod at
Der Spiegel
var ≪var tids Gestapo≫, og sosialdemokraten
Willy Brandt
har kalt det ≪Scheißblatt≫ (
drittblad
).
[
trenger referanse
]
Forlaget Spiegel-Verlag har produsert et TV-program siden 1988, og ytterligere utvidet produktspekteret i 1990-arene. Forlaget ogsa det manedlige
Manager Magazin
.
Spiegel Online ble lansert i 1994. Det inneholder egenprodusert innhold samt stoff som er innkjøpt fra nyhetsbyraer. Fra slutten av november 2008 er hele arkivet apent for søking og lesing i full tekst, samt nedlasting av artikkel for artikkel som pdf-fil.
Der Spiegel utgir ogsa ≪bento≫ online, en nettavis for yngre lesere.
[10]
- ^
a
b
(pa en, fr, es, zh-hans, ar)
The ISSN portal
, Paris: ISSN International Centre,
ISSN
1819-1819
, ISSN 0038-7452,
Wikidata
Q70460099
,
https://portal.issn.org/
- ^
ISSN Portal
, ISSN
2195-1349
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
≪Historie≫
. Arkivert fra
originalen
31. oktober 2018
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
≪Titelanzeige | Informationsgemeinschaft zur Feststellung der Verbreitung von Werbetragern e.V.≫
.
www.ivw.eu
(tysk)
. Arkivert fra
originalen
31. oktober 2018
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
≪?Sturmgeschutz der Demokratie“: Spiegel-Herausgeber Augstein gestorben≫
(tysk)
. Arkivert fra
originalen
9. april 2022
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
Grimberg, Carl (1984).
Menneskenes liv og historie
. [Stabekk]: Bokklubben. s. 352, 356, 358.
ISBN
8252512003
.
- ^
≪Deutsch-Franzosische Materialien: Die Leitmedien≫
.
www.deuframat.de
(tysk)
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
Siegfried Weischenberg, Maja Malik og Armin Scholl (2006).
≪Journalismus in Deutschland 2005≫
(PDF)
. Media Perspektiven. Arkivert fra
originalen
(PDF)
9. mars 2013
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
Enzensberger, Hans Magnus (6. mars 1957).
≪: DIE SPRACHE DES SPIEGEL≫
.
Der Spiegel
. 10
. Besøkt 31. oktober 2018
.
- ^
≪Impressum≫
(tysk)
. bento. Arkivert fra
originalen
30. desember 2015
. Besøkt 8. januar 2016
.