Der Spiegel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Der Spiegel
Land Tyskland [1]
Type ukemagasin
Innhold Nyhetsmagasin
Frekvens 1 uke
Grunnlagt 1947
Grunnlegger(e) Rudolf Augstein
Utgiver Spiegel-Verlag
Sjefredaktør(er) Rudolf Augstein (1. januar 1947? 31. desember 1958) , Hans Detlev Becker (1. januar 1959? 31. desember 1961) , Johannes K. Engel (1. januar 1962, 1969? 1968, 21. september 1987) , Claus Jacobi (1. januar 1962? 31. desember 1968) , Leo Brawand (15. november 1962? 11. juli 1963) , Gunter Gaus (1. april 1969? 31. mars 1973) , Erich Bohme (19. februar 1973? 31. desember 1989) , Werner Funk (1. februar 1986? 26. juli 1991) , Hans Werner Kilz (1. januar 1990? 16. desember 1994) , Steffen Klusmann (22. august 2018? 2023)
Sprak Tysk [1]
Opplag 716 663 (solgte eksemplarer, pr 3. kvartal 2018)
Hovedkontor Hamburg
ISSN 0038-7452 , 2195-1349
Nettsted www.spiegel.de ( de )
www.spiegel.de ( en )
www.spiegel.de [2]
Der Spiegel pa Commons

Der Spiegel (norsk: ≪Speilet≫) er et tysk ukentlig nyhetsmagasin som utgis i Hamburg . Det hadde i 2018 et opplag pa rundt 716 000 solgte eksemplarer, og regnes blant landets mest innflytelsesrike i sitt slag.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Der Spiegels redaksjonsbygninger (per 2018) i Hamburg.

Den første utgaven av Der Spiegel utkom 4. januar 1947, i Hannover. Det var en videreføring av tidsskriftet Diese Woche , som fulgte stilen til amerikanske nyhetsmagasiner. Rudolf Augstein hadde forleggerlisens, og var bade utgiver ( Herausgeber ) og sjefredaktør. Han ble værende utgiver til sin død i 2002. [3]

I 1952 flyttet magasinets hovedredaksjon Hamburg og gaten Speersort i Kontorhausviertel . [3]

Opplaget økte fra 15 000 i 1947 til 65 000 og 437 000 i 1961. Pa 1970-tallet hadde tidsskriftet nadd et niva pa drøyt 900 000 eksemplarer. Siden den gang har opplaget gatt opp og ned, men bare med mindre endringer. Milliongrensen ble brutt i 1990, kanskje pa grunn av mange nye lesere i det tidligere DDR . [ trenger referanse ] Opplaget i 2018 var ca. 716 000 solgte eksemplarer. [4]

Kjente saker [ rediger | rediger kilde ]

Forbundskansler Willy Brandt (t.v.) og Der Spiegels grunnlegger Rudolf Augstein samtaler i 1970.

Der Spiegel har i arenes løp hatt en rekke oppsiktsvekkende oppslag. Augstein kalte selv bladet for ≪Sturmgeschutz der Demokratie≫ ( Demokratiets stormkanon ). [5]

I 1950 fremsatte magasinet pastander om at parlamentsmedlemmer var blitt bestukket for at Bonn skulle bli valgt som provisorisk hovedstad. [3]

Under Spiegeaffæren ble magasinet etterforsket for a ha røpet forsvarshemmeligheter i en artikkel. Redaksjonen ble raidet av politiet, og journalister og redaktører satt fengslet i inntil 103 dager. Forsvarsminister Franz Josef Strauss grep inn i etterforskningen, og gikk langt utenfor sine fullmakter. Etterforskningen førte ikke til funn av straffbare handlinger. Da saken ble kjent i offentligheten, benektet Strauss først at han hadde hatt noen rolle i affæren, men matte til slutt likevel innrømme sin medvirkning. Det ble krise i koalisjonsregjeringen til kansler Konrad Adenauer , og Strauss matte ga av. I den senere straffesaken ble journalistene og Der Spiegel frifunnet. Spiegel-dommen ble et viktig prejudikat for pressens frihet og rolle i Tyskland. [6]

Innflytelse [ rediger | rediger kilde ]

Ved rundspørringer blant journalister i henholdsvis 1993 og 2005, om hvilke medier de oftest slo opp i, kom Der Spiegel høyt pa listen.

Rangering Spørreundersøkelse blant journalister i 1993 [7] Spørreundersøkelse blant journalister i 2005 [8]
1 Der Spiegel (66,7 %) Suddeutsche Zeitung (35 %)
2 Suddeutsche Zeitung (46,6 %) Der Spiegel (34 %)
3 Stern (37,1 %) Frankfurter Allgemeine Zeitung (15 %)
4 Frankfurter Allgemeine Zeitung (36,2 %) Die Zeit (11 %)
5 Die Zeit (34,4 %) Bild (10 %)

Kritikk [ rediger | rediger kilde ]

I 1957 utgav forfatteren Hans Magnus Enzensberger essayet Die Sprache des Spiegel (≪Spraket i Der Spiegel≫), der han kritiserte det han kalte ≪Scheinwahrheit≫ (≪skinnsannhet≫). [9] Journalisten Wolf Schneider har kalt Der Spiegel ≪den største radbrekkeren av det tyske spraket≫ og brukt sitater fra magasinet som eksempler pa darlig tysk. [ trenger referanse ]

Den tidligere journalist i Der Spiegel, Otto Kohler tok opp tidsskriftets forbindelser med tidligere nazister, ogsa SS-offiserer. Det pastas at Der Spiegel , som andre ganger ikke har hatt noen kvaler med a avdekke nazifortiden til offentlige personer, kan ha forvrengt historien og beskyttet personer da man engasjerte dem for a skrive om saker som omhandlet det tredje rike . [ trenger referanse ]

Politikere i Der Spiegel s søkelys har ofte uttrykt sin misnøye med tidsskriftet. Den konservative politikeren Franz Josef Strauß pastod at Der Spiegel var ≪var tids Gestapo≫, og sosialdemokraten Willy Brandt har kalt det ≪Scheißblatt≫ ( drittblad ). [ trenger referanse ]

Tilknyttede medier og utgivelser [ rediger | rediger kilde ]

Forlaget Spiegel-Verlag har produsert et TV-program siden 1988, og ytterligere utvidet produktspekteret i 1990-arene. Forlaget ogsa det manedlige Manager Magazin .

Spiegel Online ble lansert i 1994. Det inneholder egenprodusert innhold samt stoff som er innkjøpt fra nyhetsbyraer. Fra slutten av november 2008 er hele arkivet apent for søking og lesing i full tekst, samt nedlasting av artikkel for artikkel som pdf-fil.

Der Spiegel utgir ogsa ≪bento≫ online, en nettavis for yngre lesere. [10]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b (pa en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal , Paris: ISSN International Centre, ISSN   1819-1819 , ISSN 0038-7452, Wikidata   Q70460099 , https://portal.issn.org/  
  2. ^ ISSN Portal , ISSN 2195-1349 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c ≪Historie≫ . Arkivert fra originalen 31. oktober 2018 . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  4. ^ ≪Titelanzeige | Informationsgemeinschaft zur Feststellung der Verbreitung von Werbetragern e.V.≫ . www.ivw.eu (tysk) . Arkivert fra originalen 31. oktober 2018 . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  5. ^ ≪?Sturmgeschutz der Demokratie“: Spiegel-Herausgeber Augstein gestorben≫ (tysk) . Arkivert fra originalen 9. april 2022 . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  6. ^ Grimberg, Carl (1984). Menneskenes liv og historie . [Stabekk]: Bokklubben. s. 352, 356, 358. ISBN   8252512003 .  
  7. ^ ≪Deutsch-Franzosische Materialien: Die Leitmedien≫ . www.deuframat.de (tysk) . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  8. ^ Siegfried Weischenberg, Maja Malik og Armin Scholl (2006). ≪Journalismus in Deutschland 2005≫ (PDF) . Media Perspektiven. Arkivert fra originalen (PDF) 9. mars 2013 . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  9. ^ Enzensberger, Hans Magnus (6. mars 1957). ≪: DIE SPRACHE DES SPIEGEL≫ . Der Spiegel . 10 . Besøkt 31. oktober 2018 .  
  10. ^ ≪Impressum≫ (tysk) . bento. Arkivert fra originalen 30. desember 2015 . Besøkt 8. januar 2016 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Der_Spiegel&oldid=23729890 ≫