Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den katolske kirkens særkirker
er de 23
særkirkene
som utgjør
den katolske kirke
i sin helhet. Den største av særkirkene er
den romersk-katolske kirke
, resten sammenfattes ofte som
orientalske katolske kirker
. Fellestrekket er at alle aksepterer
paven
som sitt andelige overhode. Derimot er det store forskjeller i
ritene
og
liturgiene
som blir brukt i de ulike særkirkene.
Mange av de orientalske katolske kirkene var opprinnelig
ortodokse
eller
orientalsk-ortodokse
kirker, som forsonet seg med paven (dvs. aksepterte hans overhøyhet). De gikk enten i sin helhet over til den katolske kirke eller løste seg fra sin (orientalsk-)ortodokse moderkirke, men uten a gi opp sin opprinnelige ritus.
I tillegg kommer fem nasjonale,
immediate
ordinariater
med ansvar for tilhengere av orientalske riter, uavhengig av liturgi. Slike fins i
Argentina
,
Brasil
,
Frankrike
,
Polen
og
Østerrike
.
Autoritetsdata