Den japanske røde arme
|
---|
Aktiv
| 1971-2001
|
---|
Leder(e)
| Fusako Shigenobu
|
---|
Motiver
| Verdensrevolusjon, omvelting av den japanske regjeringen og avskaffelse av det japanske monarkiet
|
---|
Ideologi
| kommunisme
|
---|
Grunnlagt
| 1971
|
---|
Nedlagt
| 2001
|
---|
Hovedkvarter
| Libanon
|
---|
Antall medlemmer
| 40
|
---|
Allierte
| PFLP
,
Røde Arme Fraksjon
,
Røde brigader
|
---|
Fiender
| Israel, Japan, USA
|
---|
Type aksjoner
| gisselaksjon
,
flykapring
|
---|
Viktige aksjoner
| Massakren ved Lod-flyplassen i 1972, stormingen av Frankrikes ambassade i Haag i 1974
|
---|
Status
| Oppløst
|
---|
Størrelse
| Ca. 40
|
---|
Opphørt
| 2001
|
---|
|
Den japanske røde arme
(日本赤軍,
Nihon sekigun
) var en
japansk
venstreekstrem
terrororganisasjon
som var aktiv fra begynnelsen av
1970-arene
og fram til slutten av
1980-arene
. Organisasjonen gjennomførte og deltok i flere internasjonale terroranslag. I
2001
ble organisasjonen oppløst. En rekke av dens medlemmer er fortsatt etterlyst. Det ble antatt at grupperingen hadde omtrent 60 medlemmer.
[1]
Den japanske røde arme har bakgrunn i villnisset av revolusjonære organisasjoner som oppstod i og rundt den radikale studentbevegelsen i Japan pa slutten av
1960-arene
.
[2]
Japanske myndigheter antok at det fantes omtrent 500 linksekstremister som var medlemmer av terrororganisasjoner i Japan i 1970-arene.
[1]
I alt har det eksistert tre varianter av Den japanske røde arme, alle nært forbundet med hverandre. Den første, kalt Røde armefraksjon (Sekigun-ha), ble stiftet av
Takaya Shiomi
i
1969
etter en splittelse i organisasjonen Japans kommunistiske liga
[3]
Shiomi ble imidlertid arrestert bare maneder før gruppen gjennomførte sin første flykapring.
Røde armefraksjon (Sekigun-ha) fusjonerte siden med
Keihin ampo kyoto
og dannet Den forente røde arme (Reng? sekigun).
[4]
Den tredje og mest kjente gruppen er Den japanske røde arme (Nihon sekigun) stiftet av
Fusako Shigenobu
i
1971
, som fra
1972
gjennomførte en rekke høyprofilerte terroraksjoner fra sin base i Libanon.
Det kaprede flyet ble senere solgt til Hapag-Lloyd Flug som D-AHLS. Her fotografert i 1988.
Den første japanske røde arme-aksjonen av internasjonalt format, var den sakalte Yodo-go-kapringen.
31. mars
1970
kapret ni terrorister tilhørende Røde armefraksjon (Sekigun-ha) Japan Airlines Flight 351, mens flyet var pa vei fra Tokyo til
Fukuoka
.
[5]
Kaprerne, bevæpnet med
samuraisverd
og rørbomber, tok kontroll over flyet som landet i Fukuoka for a fylle drivstoff. Etter a ha utvekslet de 129 passasjerene mot ett enkelt gissel - den japanske transportministeren - satte de kurs mot
Pyongyang
hvor de feilaktig antok at de ville fa lov til a fly videre til
Havanna
pa
Cuba
.
[6]
Grunnleggeren av Røde armefraksjon,
Takaya Shiomi
, uttalte i et intervju i
2002
at kapringen var en suksess, men resultatet et nederlag. Planen var a ta seg til Cuba, men dette ble omfattet som en fornærmelse av nordkoreanerne, som mer eller mindre tvang kaprerne til a bli i Pyongyang.
[6]
Medlemmer av Yodo-go-gruppen og konene deres er i senere tid mistenkt for a ha kidnappet japanere til
Nord-Korea
pa regimets vegne.
[6]
[7]
[8]
[9]
I 2002 signaliserte de fire gjenværende medlemmene av den opprinnelige gruppen pa ni at de ønsket a returnere til Japan.
≪For a eliminere trusselen om at Nord-Korea blir malskive for USAs 'krig mot terror', ber vi om a fa returnere til Japan,≫ uttalte gruppen i en erklæring dette aret.
[6]
Ifølge japansk politi er fortsatt fem medlemmer av Yodo-go-gruppen per 2017 etterlyst via
Interpol
. Et medlem ble arrestert i Japan i
1988
. Yoshimi Tanaka ble arrestert i
Thailand
og utlevert til Japan i
2000
.
[10]
Der ble han dømt til 12 ars fengsel, men døde i 2007.
[11]
Ytterligere to har dødd i Nord-Korea. Japanske myndigheter antar at de resterende fem medlemmene fortsatt oppholder seg i Nord-Korea:
Takahiro Konishi
,
Shiro Akagi
,
Kimihiro Uomoto
,
Moriaki Wakabayashi
og
Takeshi Okamoto
.
[8]
Asama-Sans?-hytten i 2009.
I
1972
kom gruppen igjen i medienes søkelys etter et blodig internt oppgjør og en pafølgende gisselaksjon. Pa dette tidspunktet hadde Røde armefraksjon (Sekigun-ha) fusjonert med den antiimperialistiske organisasjonen Keihin ampo kyoto og dannet Den forente røde arme (Reng? sekigun).
Gruppen hadde etablert en treningsleir i
De japanske alpene
i desember
1971
. Indre uenigheter hadde oppstatt og flere medlemmer, de fleste med bakgrunn i Keihin ampo kyoto, ble drept som følge av oppgjøret.
[12]
[13]
I februar 1972 var politiet pa sporet av gruppen, som hadde begatt bankran og stjalet vapen og ammunisjon fra sportsbutikkene i omradet rundt turistsenteret
Karuizawa
i fjellomradet nordvest for Tokyo.
[14]
Fem terrorister, anført av
Tsuneo Mori
og
Hiroko Nagata
, flyktet fra politiet, brøt seg inn i en feriehytte som la nedenfor
Asama
-vulkanen. Her tok de eierens kone, Yasuko Muta, som gissel. I ti dager klarte de a holde politiet pa avstand før politiet til slutt stormet hytten
28. februar
. To politimenn og en sivilist ble skutt og drept i aksjonen. De fem terroristene ble arrestert og gisselet deres ble frigitt uskadd. Faren til terroristen
Kuino Bando
tok sitt eget liv og etterlot et selvmordsbrev der han ba om tilgivelse for sønnens forbrytelser.
[15]
De fem terroristene ble tiltalt for to drap, ett drapsforsøk, hindring av politiets arbeid, brudd pa vapenloven, samt ulovlig frihetsberøvelse. Fire av dem ble idømt lange fengselsstraffer og
Hiroshi Sakaguchi
ble dømt til døden.
Etter avhørene av de arresterte terroristene, fant politiet likene av 14 Røde arme-medlemmer begravd i skraningene rundt
Maebashi
.
[16]
[17]
Kuino Bando ble løslatt i
1975
, etter at fem Røde arme-terrorister stormet og tok gisler ved det amerikanske konsulatet og den svenske ambassaden i
Kuala Lumpur
,
Malaysia
. Som følge av terroristenes krav ble Bando sammen med fire andre fanger, deriblant
Jun Nishikawa
og
Kazuo Tohira
, fløyet til
Libya
, der han ble innvilget
asyl
.
[18]
[19]
[20]
Han er fortsatt etterlyst i
2017
.
[21]
I
2007
kom filmen
Jitsuroku Rengo Sekigun: Asama sanso e no mich
i, et dokudrama med utgangspunkt i Asama-sans?-hendelsene.
[22]
Hiroko Nagata døde i fengsel i februar
2011
.
[23]
I
2013
satt Hiroshi Sakaguchi fortsatt pa dødscelle og avventet fullbyrdelsen av dødsdommen. I juni dette aret avslo
Japans høyestrett
hans anmodning om en ny rettssak.
[24]
Den japanske røde arme etablerer seg i Libanon
[
rediger
|
rediger kilde
]
I februar
1971
hadde
Fusako Shigenobu
reist til
Midtøsten
for a motta trening og etablere Den japanske røde arme som en internasjonal organisasjon. I
Libanon
fikk hun kontakt med
Folkefronten for Palestinas frigjøring
(PFLP).
[25]
Fra
1972
arbeidet hun som sykepleier i en flyktningleir.
[26]
Samarbeidet med de langt mer erfarne palestinerne skulle fa avgjørende betydning for Shigenobus gruppe, kjent som Den japanske røde arme (Nihon sekigun). Japanerne fikk ogsa kontakt med representanter for europeiske terrorgrupper som tyske
Røde Arme Fraksjon
og italienske
Røde Brigader
, samt den beryktede terroristen
Ilich Ramirez Sanchez
, kjent under sitt
nom de guerre
, Carlos Sjakalen.
[27]
Den tidligere Lod-flydplassen, naværende Ben Gurion-flyplassen, fotografert i 2006.
I
1972
gikk tre terrorister fra Den japanske røde arme,
Yasuyuki Yasuda
,
Tsuyoshi Okudaira
og
K?z? Okamoto
, til angrep pa Lod-flyplassen (den naværende
Ben Gurion-flyplassen
) i
Tel Aviv
,
Israel
. De tre japanerne, kledd som forretningsmenn, forlot rolig Flight 132 fra
Roma
og tok seg til baggasjeomradet der de apnet ild mot folkemengden. Innen aksjonen var ferdig var 26 mennesker drept, de fleste kristne
pilegrimer
fra
Puerto Rico
, men ogsa et antall
israelere
. I tillegg ble 80 mennesker skadd i angrepet.
[28]
[29]
De tre japanerne var rekruttert av palestinske PFLP.
[28]
[30]
Yasuyuki Yasuda og Tsuyoshi Okudaira døde i angrepet, mens K?z? Okamoto ble arrestert.
[31]
K?z? Okamotos rettergang gikk for israelsk militærrett, der han ble dømt til livsvarig fengsel.
[31]
[32]
Han tilbragte 13 ar i fengsel før han ble løslatt i
1985
som del av en fangeutveksling mellom PFLP og israelerne, den sakalte Jibril-avtalen.
[32]
Etter løslatelsen flyttet K?z? Okamoto først til Libya, sa til
Syria
, og til slutt til Libanon, der han ble gjenforent med andre medlemmer av Japans røde arme.
I
1997
ble Okamoto arrestert sammen med Røde arme-medlemmene
Haruo Wak?
,
Masao Adachi
,
Mariko Yamamoto
og
Kazuo Tohira
i Libanon. De ble tiltalt for dokumentforfalskning og brudd pa visumreglene, og dømt til fengsel. De fire andre ble i 2000 deportert til
Jordan
og sa videre til Japan, der de umiddelbart ble arrestert. Okamoto ble som den eneste i gruppen innvilget politisk asyl i Libanon, blant annet fordi han var blitt torturert i israelsk fangenskap.
[33]
[34]
Per
2016
levde K?z? Okamoto et stille liv i en flyktningleir i nærheten av Beirut.
[35]
Angrepet pa den franske ambassaden i Haag
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fredag
13. september
1974
stormet tre Røde arme-medlemmer den franske ambassaden i
Haag
,
Nederland
. De tok ambassadøren og de øvrige ansatte som gisler. Terroristene krevde at det fengslede Røde arme-medlemmet
Yoshiaki Yamada
(ogsa kjent som
Yatsuka Furuya
) skulle løslates, i tillegg til a fa utlevert en million dollar og et fransk fly.
En dyp uenighet mellom nederlandske og franske myndigheter om hvordan krisen skulle handteres førte til at det gikk flere døgn før den fikk en løsning. Tirsdag
17. september
tilbød den nederlandske regjeringen terroristene a løslate Furuya, samt 300 000 dollar. Deretter skulle Røde arme-medlemmene flys ut i et fly stilt til disposisjon av Frankrike med et mannskap bestaende av to nederlandske og en engelsk frivillig. Til gjengjeld matte terroristene frigi samtlige gisler og levere fra seg sine vapen, bortsett fra to pistoler.
[36]
Foto fra dramaet ved den franske ambassaden i Haag
Terroristene ba flymannskapet sette kurs mot
Aden
i daværende
Syd-Jemen
, men ble til sin store overraskelse nektet landingstillatelse. Terroristene dro deretter til
Damaskus
i
Syria
, som motvillig gikk med pa a ta dem imot. De overlot sine vapen og kontantene de hadde fatt utlevert til flymannskapet. Pengene ble senere hentet av Frankrikes ambassadør i Damaskus.
[37]
Japapansk politi mener de tre gjerningsmennene er
Haruo Wako
,
Junzo Okudaira
og
Jun Nishikawa
.
[38]
Haruo Wako ble dømt til livstid i fengsel i mars 2005, etter a ha blitt utlevert fra Jordan i 2000.
[39]
Jun Nishikawa ble i 2007 dømt til livstid i fengsel etter a ha blitt utlevert fra
Bolivia
i 1997.
[40]
[41]
[42]
Junzo Okudaira er ogsa mistenkt for bombeangrepene mot de britiske og amerikanske ambassadene i
Roma
i
1987
, og angrepet mot en
United Service Organizations
-klubb i
Napoli
i
1988
.
[43]
Han er fortsatt etterlyst i 2017.
[21]
Fusako Shigenobu ble i
2006
dømt til 20 ars fengsel i Tokyos tingrett blant annet for aksjonen mot ambassaden i Haag i 1974. Retten anerkjente at hun ikke var tilstede under selve aksjonen, men fant det bevist at hun hadde spilt en sentral rolle i planleggingen. Shigenobu selv benekter a ha vært involvert.
[44]
[45]
[46]
Ogsa Carlos Sjakalen er anklaget for a ha orkestrert angrepet pa ambassaden. Han mistenkes dessuten for a sta bak et granatangrep mot et apotek i
Paris
, i forbindelse med ambassadeaksjonen. Han er dømt til livstid i fengsel tre ganger og sitter fengslet i Frankrike.
[47]
[48]
I
2013
avslørte
NRK
at Den japanske røde arme i
1975
hadde undersøkt mulighetene for a gjennomføre terrorangrep mot to bestemte mal i Oslo; et mot den japanske handelsdelegasjonen i
Karl Johans gate
5, og et mot Libanons konsulat i
Prinsens gate
3. De tre Røde arme-medlemmene Jun Nishikawa,
Toshihiko Hidaka
og Kazuo Tohira ble imidlertid fotfulgt av spanere fra
Politiets Overvakingstjeneste
fra første skritt pa norsk jord. Spanerne observerte terroristene mens de rekogniserte, og lyktes med a kopiere flere av deres dokumenter.
[19]
Etter tre dager dro japanerne videre til
Stockholm
der de gjennomførte liknende rekogniseringer.
5. mars
ble Jun Nishikawa og Kazuo Tohira arrestert, utlevert til Japan og fengslet, mens Toshihiko Hidaka unnslapp. Sistnevnte deltok i aksjonen mot ambassadene i
Kuala Lumpur
noen maneder senere, og sørget dermed for at Nishikawa og Tohira igjen ble satt pa frifot. Toshihiko Hidaka ble arrestert i Jordan i 1976 og begikk selvmord i fengsel.
[19]
I
2001
oppløste Shigenobu Den japanske røde arme fra sin fengselscelle.
[44]
I den forbindelse uttalte hun at hun angrer pa visse aspekter ved den væpnede kampen, deriblant at uskyldige kom til skade og at organisasjonen tok gisler. Hun sverget samtidig pa a fortsette sin politiske kamp med legale midler hvis hun kommer ut av fengsel.
[49]
Japansk politi hevder Japans røde arme er videreført gjennom organisasjonen
Rentai
.
[50]
- ^
a
b
Hoppe, Friederike (28. september 2017).
≪28. September 1977: ?Das Ziel ist, revolutionare Genossen zu befreien“≫
.
DIE WELT
. Besøkt 29. september 2017
.
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 80.
ISBN
8272050188
.
- ^
Barry Davies B.E.M. (2003).
Terrorism : Inside a world phenomenon
(engelsk)
. London: Virgin Books. s. 28, 29.
ISBN
1852279648
.
- ^
Encyclopedia.com: Japanese Red Army
- ^
Japan Times: 1970 hijackers living in North Korea to start posting on Twitter
- 1. oktober 2014
- ^
a
b
c
d
The Guardian: Japanese hijackers go home after 32 years on the run
- 9. september 2002
- ^
Brown Political Review: Meet Me in Pyongyang
- Av Luke O'Connell 1. mars 2015
- ^
a
b
National Police Agency, Japan: Movements of the Yodo-go Group
- besøkt 4. april 2017
- ^
Why this issue remains unresolved - Secretariat, Headquarters for the Abduction Issue, Government of Japan
Arkivert
7. juni 2017 hos
Wayback Machine
. - 2007
- ^
BBC News: Japanese Red Army hijacker jailed
- 14. februar 2002
- ^
≪Obituary: Yoshimi Tanaka≫
.
The Japan Times Online
(engelsk)
. 3. januar 2007.
ISSN
0447-5763
. Besøkt 6. april 2017
.
- ^
Encylopedia.com: Japanese Red Army
- ^
Japan Times: The final days of revolutionary struggle in Japan
- 20. mars 2008
- ^
Dobson, Christopher (1977).
Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-arene
(norsk)
. Norge: Aschehoug. s. 195.
ISBN
8203090133
.
- ^
Dobson, Christopher (1977).
Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-arene
(norsk)
. Norge: Aschehoug. s. 196-197.
ISBN
8203090133
.
- ^
Dobson, Christopher (1977).
Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-arene
(norsk)
. Norge: Aschehoug. s. 197-198.
ISBN
8203090133
.
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 82.
ISBN
8272050188
.
- ^
Washington Post: Japanese Rancor Endures With Denial of Red Army Extraditions
- 2. mars 2000
- ^
a
b
c
NRK Dokumentar: Planla terror pa Karl Johan
- 8. januar 2013
- ^
Dobson, Christopher (1977).
Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-arene
(norsk)
. Norge: Aschehoug. s. 212-213.
ISBN
8203090133
.
- ^
a
b
National Policy Agency, Japan: Movements of the Japanese Red Army and the "Yodo-go" Group
- besøkt 4. april 2017
- ^
Internet Movie Database: Jitsuroku Rengo Sekigun: Asama sanso e no michi (2007)
- ^
Japan Times: Top court rejects United Red Army member’s appeal
- 27. juni 2013
- ^
Top court rejects United Red Army member’s appeal
- 27. juni 2003
- ^
Read opium: From Japan to Lebanon for Palestine: Fusako Shigenobu and the Children of the Revolution
Arkivert
4. april 2017 hos
Wayback Machine
.
- ^
Huyn, Hans Graf (1979).
Den fordekte krig : Sovjets vei mot verdensherredømmet
(norsk)
. Oslo: Na Forlag. s. 93.
ISBN
82-505-02051
.
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 80-83.
ISBN
8272050188
.
- ^
a
b
Jerusalem Post: This Week In History: The Lod Airport Massacre
- 28. mai 2012
- ^
Haaretz: Deadly Woman Terrorist From Under the Apple Tree
- 4. juni 2002
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 80-81.
ISBN
8272050188
.
- ^
a
b
BBC > On this day > 1972: Japanese kill 26 at Tel Aviv airport
- ^
a
b
Haaretz: How the Terrorist Who Attacked Israel's Main Airport Escaped the Death Penalty
- 15. juni 2012
- ^
The New York Times: Lebanon Grants Political Asylum to 1 of 5 Japan Terrorists
- 18. mars 2000
- ^
BBC News: Red Army guerrillas arrested
- 18. mars 2000
- ^
Japan Times: Japanese Red Army member Kozo Okamoto living quietly in Lebanon refugee camp
- 25. desember 2016
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 124-126.
ISBN
8272050188
.
- ^
Smith, Colin (1977).
Carlos : portrett av en terrorist
(norsk)
. Norge: Bokhandlerforlaget. s. 126-130.
ISBN
8272050188
.
- ^
Wikileaks: Public Library of US Diplomacy: JAPANESE RED ARMY: PARTICIPANTS IN HAGUE INCIDENT IDENTIFIED
- ^
NCB News (Associated Press): Japanese Red Army founder gets 20 years
- 22. februar 2006
- ^
Japan Times: Japanese Red Army member’s life sentence to stand
15. september 2011
- ^
BBC News: Japanese Red Army Movement suspect deported from Bolivia
- 17. november 1997
- ^
Wikileaks: Public Library of US Diplomacy: JAPAN: 2007 COUNTRY REPORTS ON TERRORISM
- 27. desember 2007
- ^
The New York Times: A Japanese With Lebanese Links Blamed in Naples U.S.O. Bombing
- 16. april 1988
- ^
a
b
Japan Times: Red Army founder gets 20 years
- 24. februar 2006
- ^
The Telegraph: Japan's Red Army founder is jailed
- 24. februar 2006
- ^
NBC News (Associated Press): Japanese Red Army founder gets 20 years
- 22. februar 2006
- ^
The Guardian: Carlos the Jackal to face trial in France over 1974 bombing
- 12. mars 2017
- ^
Reuters World News: Carlos the Jackal gets third life sentence after conviction for 1974 Paris attack
- 28. mars 2017
- ^
The Guardian: Founder of Japan's Red Army in final appeal for freedom
- 13. desember 2008
- ^
National Police Agency, Japan: Movements of the Japanese Red Army and "Yodo-go" Group
- besøkt 4. april 2017
- ^
Normann, Jens Erik (1976).
Sheik sjakk matt
(norsk)
. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
ISBN
82-05-09146-3
.
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
22. oktober 2011
. Besøkt 28. juli 2011
.
- ^
Internet Movie Database: Children of the Revolution (2010)