Middelveien
eller
middelstien
(
singalesisk skrift
: ???????????????;
p?li
:
majjhim?pa?ipad?
;
devanagari
: ??????????????;
sanskrit
:
madhyam?pratipad
;
[1]
tibetansk
: ???????????;
THL
:
umelam
;
kinesisk
: 中道;
pinyin
:
zh?ng dao
;
vietnamesisk
:
trung đ?o
;
thai
: ?????????????) er et teknisk begrep i
buddhismen
. Ifølge
p?likanonen
var det et begrep som
Gautama Buddha
brukte etter sin ≪oppvakning≫ eller
≪opplysning≫
til a beskrive
den edle attedelte veien
som en mellomting mellom de to ytterpunktene sensuell nytelse og selvmedlidenhet. P?likanonen bruker ogsa begrepet til a betegne et standpunkt mellom to ytterpunkter i
indisk filosofi
. Disse ytterpunktene er filosofien om den ≪permanente eksistens≫
(atthitaa)
pa den ene siden og den
ateistiske
,
materialistiske
og
nihilistiske
filosofien til
c?rv?kaene
pa den andre. Den førstnevnte filosofien finner vi i de tidlige
upanishadene
.
Den
indiske
mah?y?naskolen
madhyamaka
, som ble grunnlagt av
N?g?rjuna
(ca 150?250 e.kr.), la vekt pa den sistnevnte tolkningen, som finnes i
kacc?nagotta sutta
. Ifølge madhyamaka er personer, fenomener og ting ikke absolutt virkelige, men relative. De er ≪tomme≫ (
??nyat?
) fordi de mangler ≪egen eksistens≫ (
svabh?va
). De oppstar og forgar gjennom
prat?tyasamutp?da
eller ≪gjensidig avhengig opprinnelse≫. Skolen madhyamaka eller ≪de midterste≫ blir noen ganger feilaktig brukt som synonym med middelveien som buddhistisk begrep.
I
kinesisk buddhisme
gjennomgikk begrepet sin egen utvikling.
I
p?likanonen
til
Therav?daskolen
blir begrepet brukt i
dhammacakkappavattana sutta
eller ≪s?traen om a sette
dharmas hjul
i bevegelse≫. Der beskrives det som et begrep som
Gautama Buddha
brukte etter sin ≪oppvakning≫ eller
≪opplysning≫
, for a beskrive
den edle attedelte veien
som en mellomting mellom de to ytterpunktene sensuell nytelse og selvmedlidenhet.
Der er to ytterpunkter som den som har gatt fremover ikke skal gis etter for. Hvilke to? Det er det [ytterpunktet] som er hengitt til sensuell nytelse med referanse til sensuelle objekter: Det primitive, vulgære, allminnelige, gemene, uproduktive, og det [ytterpunktet] som er hengitt til selvmedlidenhet: det smertefulle, vulgære og uproduktive. A unnga begge disse ytterpunkter er middelveien som erkjennes av
Tath?gata
. Den produserer klart syn. Den produserer innsikt. Den fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning. Og hva er middelveien som erkjennes av Tath?gata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning? Det er nettopp denne
edle attedelte veien
: Rett syn, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett levevis, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er middelveien som erkjennes av Tath?gata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning.
- Kohn, Michael H. (trans.) (1991). The Shambhala Dictionary of Buddhism and Zen. Boston: Shambhala.
ISBN 0-87773-520-4
.