Middelveien

Middelveien eller middelstien ( singalesisk skrift : ???????????????; p?li : majjhim?pa?ipad? ; devanagari : ??????????????; sanskrit : madhyam?pratipad ; ^[1] tibetansk : ???????????; THL : umelam ; kinesisk : 中道; pinyin : zh?ng dao ; vietnamesisk : trung đ?o ; thai : ?????????????) er et teknisk begrep i buddhismen . Ifølge p?likanonen var det et begrep som Gautama Buddha brukte etter sin ≪oppvakning≫ eller ≪opplysning≫ til a beskrive den edle attedelte veien som en mellomting mellom de to ytterpunktene sensuell nytelse og selvmedlidenhet. P?likanonen bruker ogsa begrepet til a betegne et standpunkt mellom to ytterpunkter i indisk filosofi . Disse ytterpunktene er filosofien om den ≪permanente eksistens≫ (atthitaa) pa den ene siden og den ateistiske , materialistiske og nihilistiske filosofien til c?rv?kaene pa den andre. Den førstnevnte filosofien finner vi i de tidlige upanishadene .

Den indiske mah?y?naskolen madhyamaka , som ble grunnlagt av N?g?rjuna (ca 150?250 e.kr.), la vekt pa den sistnevnte tolkningen, som finnes i kacc?nagotta sutta . Ifølge madhyamaka er personer, fenomener og ting ikke absolutt virkelige, men relative. De er ≪tomme≫ ( ??nyat? ) fordi de mangler ≪egen eksistens≫ ( svabh?va ). De oppstar og forgar gjennom prat?tyasamutp?da eller ≪gjensidig avhengig opprinnelse≫. Skolen madhyamaka eller ≪de midterste≫ blir noen ganger feilaktig brukt som synonym med middelveien som buddhistisk begrep.

I kinesisk buddhisme gjennomgikk begrepet sin egen utvikling.

P?likanonen [ rediger | rediger kilde ]

I p?likanonen til Therav?daskolen blir begrepet brukt i dhammacakkappavattana sutta eller ≪s?traen om a sette dharmas hjul i bevegelse≫. Der beskrives det som et begrep som Gautama Buddha brukte etter sin ≪oppvakning≫ eller ≪opplysning≫ , for a beskrive den edle attedelte veien som en mellomting mellom de to ytterpunktene sensuell nytelse og selvmedlidenhet.

Der er to ytterpunkter som den som har gatt fremover ikke skal gis etter for. Hvilke to? Det er det [ytterpunktet] som er hengitt til sensuell nytelse med referanse til sensuelle objekter: Det primitive, vulgære, allminnelige, gemene, uproduktive, og det [ytterpunktet] som er hengitt til selvmedlidenhet: det smertefulle, vulgære og uproduktive. A unnga begge disse ytterpunkter er middelveien som erkjennes av Tath?gata . Den produserer klart syn. Den produserer innsikt. Den fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning. Og hva er middelveien som erkjennes av Tath?gata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning? Det er nettopp denne edle attedelte veien : Rett syn, rett intensjon, rett tale, rett handling, rett levevis, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er middelveien som erkjennes av Tath?gata, og som produserer klart syn, som produserer innsikt, som fører til ro, til direkte kunnskap, til selvoppvakning og til ikke-tilknytning.