한국   대만   중국   일본 
Den føderale republikken Jugoslavia ? Wikipedia Hopp til innhold

Den føderale republikken Jugoslavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den føderale republikken Jugoslavia
Савезна Република ?угослави?а / Savezna Republika Jugoslavija

Flagg

Våpen

Flagg Riksvapen

Kart over Den føderale republikken Jugoslavia

Grunnlagt 27. april 1992
Opphørt 4. februar 2003
Hovedstad Beograd
Areal 102 350 km²
Befolkning 10 656 929 (2002)
Bef.tetthet 104,15 innb. / km²
Styreform Føderasjon
Statsoverhode President
Offisielle sprak Serbo-kroatisk
Statskirke Ortodoks
Eksisterte 28. april 1992?4. februar 2003
Valuta Jugoslavisk dinar

Den føderale republikken Jugoslavia [a] var en føderal stat bestaende av republikkene Serbia og Montenegro . Den eksisterte fra 1992 til 2003 , da den ble erstattet av den løsere føderasjonen Serbia og Montenegro . [1]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) ble dannet 28. april 1992 av Serbia og Montenegro , de to gjenværende republikkene fra den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia .

Kosovo [ rediger | rediger kilde ]

Krigen i de vestlige delene av den tidligere republikken hadde blitt avsluttet i 1995 med Dayton-avtalen . Men i Kosovo, sør i staten, ønsket den kosovoalbanske majoriteten uavhengig fra den føderale republikken. Gjennom hele 1990-arene forsøkte ledere for Kosovos albanske majoritet a fa uavhengighet gjennom forhandlinger og ikke-voldelige midler. I 1996 etablerte radikale albanere KLA, Kosovos frigjøringshær , som utførte væpnede operasjoner i provinsen. Den jugoslaviske reaksjonen var militær maktbruk mot den sivile befolkningen, noe som fikk mange kosovoalbanere til a flykte fra hjemmene sine. [2]

Etter at 45 sivile albanere ble drept i landsbyen Racak [3] [4] , og den mislykkede Rambouillet-avtalen tidlig i 1999, begynte Kosovokrigen . I krigen gjennomførte NATO flere flyangrep mot mal i Serbia og Montenegro, og etter to maneder trakk Milo?evi?s regjering sine styrker vekk fra Kosovo. Fra juni 1999 var provinsen kontrollert av fredsbevarende styrker fra NATO og Russland , og FN etablerte en midlertidig administrasjon i Kosovo . [2]

Milo?evi?-regimet faller [ rediger | rediger kilde ]

Da Milo?evi? avviste resultatet av den første valgrunden i nye valg for det føderale presidentskapet i september 2000, førte dette til store demonstrasjoner i Beograd 5. oktober. Protestene førte til og regimets autoritet kollapset. Opposisjonens kandidat, den reformerte nasjonalisten Vojislav Ko?tunica , tok over som Jugoslavias president 6. oktober 2000 . [2]

31. mars 2001 ble Milo?evi? arrestert og utlevert til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag som den første statslederen i verdenshistorien. Han hadde allerede i 1999, mens Kosovokrigen pagikk, blitt tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken i Haag pagikk til Milo?evi? ble funnet død pa cellen etter a ha sittet fem ar i varetekt. [5] [6]

Jugoslavia oppløses [ rediger | rediger kilde ]

I mars 2002 ble myndighetene i Serbia og Montenegro enige om en statsforfatningsreform som ga langt mindre makt til det føderale nivaet. [7] Et føderalt parlament og en føderal regjering fortsatte a eksistere, men beholdt stort sett bare seremonielle oppgaver. I 2002 begynte Serbia og Montenegro a opptre som to uavhengige stater, og det ble etablert en tollgrense mellom de to republikkene. [7]

4. februar 2003 sluttet Jugoslavia a eksistere ogsa i navnet, da det føderale parlamentet i Beograd vedtok a endre navnet pa føderasjonen til Serbia og Montenegro . Samtidig ble den offisielle styreformen endret fra føderasjon til ≪statsunion≫. [1] [8]

Staten Serbia og Montenegro eksisterte imidlertid bare i tre ar. 21. mai 2006 holdt Montenegro folkeavstemning om delrepublikken skulle løsrive seg fra statsunionen. 55,4 prosent stemte for en løsrivelse. [9]

3. juni 2006 erklærte Montenegro seg selvstendig, mens Serbia erklærte seg selvstendig to dager senere. [10] [11] Siden da har Montenegro og Serbia eksistert som selvstendige nasjoner. Serbia ble siden ytterligere oppløst, da Kosovo i februar 2008 erklærte uavhengighet fra Serbia. [12] Selvstendighetserklæringen er imidlertid omstridt, og en rekke land ? blant andre Serbia og Russland ? anerkjenner ikke Kosovo som en selvstendig stat. [13] [14]

Fotnoter [ rediger | rediger kilde ]

Type nummerering
  1. ^ serbisk : Савезна Република ?угослави?а , montenegrinsk : Savezna Republika Jugoslavija

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b NRK (4. februar 2003). ≪Jugoslavia er historie≫ . NRK . Besøkt 16. februar 2019 .  
  2. ^ a b c Mønnesland, Svein (21. juni 2018). ≪Serbia og Montenegros historie≫ . Store norske leksikon (norsk) . Besøkt 16. februar 2019 .  
  3. ^ ≪Helena Ranta testifies at Milosevic trial in The Hague≫ . Helsingin sanomat. 13. mars 2003. Arkivert fra originalen 27. februar 2013 . Besøkt 22. april 2007 .  
  4. ^ ≪Security Council strongly condemns massacre of Kosovo Albanians in southern Kosovo≫ . FN. 19. januar 1999 . Besøkt 22. april 2007 .  
  5. ^ Beaumont, Peter; editor, foreign affairs (12. mars 2006). ≪Slobodan Milosevic dies alone with history still demanding justice≫ . The Observer (engelsk) . ISSN   0029-7712 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  6. ^ Simons, Marlise; Crouch, Gregory (12. mars 2006). ≪Milosevic Is Found Dead in Cell, U.N. Officials Say≫ . The New York Times (engelsk) . ISSN   0362-4331 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  7. ^ a b ≪Serbia And Montenegro | Encyclopedia.com≫ . www.encyclopedia.com . Besøkt 16. februar 2019 .  
  8. ^ ≪Jugoslavia oppløst≫ . www.vg.no (norsk) . NTB/VG. 4. februar 2003 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  9. ^ Traynor, Ian (22. mai 2006). ≪Montenegro vote finally seals death of Yugoslavia≫ . The Guardian (engelsk) . ISSN   0261-3077 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  10. ^ ≪Montenegro declares independence≫ (engelsk) . 4. juni 2006 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  11. ^ ≪Serbia Declares Independence≫ . RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk) . Besøkt 16. februar 2019 .  
  12. ^ Bilefsky, Dan (17. februar 2008). ≪Kosovo declares independence≫ . The New York Times (engelsk) . ISSN   0362-4331 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  13. ^ ≪The Big Question: Why are so many countries opposed to Kosovo gaining≫ . The Independent (engelsk) . 19. februar 2008 . Besøkt 16. februar 2019 .  
  14. ^ ≪Kosovo steps up its struggle for international recognition≫ . IHS Markit . 20. desember 2018 . Besøkt 16. februar 2019 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]