Den engelske kirke

Den engelske kirke
Hovedgren	Den anglikanske kirke
Grunnlegger	grunnlagt da Henrik VIII brøt med Paven
Utgatt fra	Den romersk-katolske kirke
Leder	Charles III av Storbritannia (8. september 2022)
Ledertittel	erkebiskopen av Canterbury
Antall medlemmer	26 000 000 (ukjent)
Livssyn	Kristendom
Geografi	England , Isle of Man , Kanaløyene , Bermuda , Falklandsøyene , Kontinentaleuropa , Gibraltar , Karibien
Land	Storbritannia
Hovedkontor	Church House, Westminster
Sakramenter	Sju sakramenter, men setter dap og nattverd i en særstilling før skriftemal , ekteskapsingaelse , ordinasjon , konfirmasjon og sykesalving
Bekjennelseskrifter	Bibelen , de økumeniske trosbekjennelser ( den nikenske , den apostoliske og den athanasiske ), Chicago-Lambeth Quadrilatera
Andre skrifter	Thirty-Nine Articles , Book of Common Prayer
Medlemskap	Kirkenes Verdensrad ; Borgafellesskapet
Nettsted	www.churchofengland.org ( en )

Artikkelen inngar i serien om Protestantisme

Reformasjonen (1500-tallet)
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Den reformerte kirke Anabaptisme Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Den engelske kirke Den anglikanske kirke Puritanisme Presbyterianisme (Skottland)
Etterreformatoriske kirkeretninger
Adventisme ( USA ) Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England)
Norske, protestantiske kirker
Den norske kirke Pinsebevegelsen i Norge Det Norske Baptistsamfunn Misjonskirken Norge Den Evangelisk Lutherske Frikirke Brunstad Christian Church

Den engelske kirke ( Church of England , forkortes CofE eller C of E ) er den offisielle kirken i England og modergrenen i Den anglikanske kommunion samt grunnleggende medlem i Porvoo-fellesskapet . Den er statskirken i England. ^[1]^[2]^[3] Erkebiskopen av Canterbury er den øverste geistlige leder, men monarken er dens øverste overhode. Den engelske kirke sporer sin historie tilbake til den kristne kirke som er nedtegnet som eksisterende i romersk Britannia pa 300-tallet, men først og fremst tilbake til pave Gregors misjon pa 500-tallet til Kent som ble ledet av Augustin av Canterbury . ^[4]^[5]^[6]

Den engelske kirke rev seg løs fra pavens og pavedømmets autoritet da kong Henrik VIII ikke fikk opphevet sitt ekteskap med sin første hustru i 1534 , og isteden gjorde monarken som overhode av kirken. ^[7] Den engelske reformasjon økte under regentene til Edvard VI før det var en kortvarig retur til pavedømmets autoritet under dronning Marias katolske skrekkstyre. Ved lov i 1558 ( Act of Supremacy ) fornyet bruddet med den katolske kirke, og den elisabethanske avtalen under dronning Elizabeth I beskrev den engelske kirke seg som bade katolsk og reformert. ^[8]

Struktur [ rediger | rediger kilde ]

Kirkens overhode er den britiske monarken , mens erkebiskopen av Canterbury er den geistlige lederen.

Den engelske kirke anser seg for a være bade reformert (men ikke protestantisk ) og katolsk (men ikke romersk-katolsk ): Reformert i den grad den har vært pavirket av Reformasjonens prinsipper og at den ikke anerkjenner pavelig autoritet; og katolsk for sa vidt den regner seg som den ubrutte videreføring av den tidlige apostoliske og senere middelalderske kirken.

Den engelske kirke har en lovgivende forsamling kalt Generalsynoden. Prinsipiell lovgivning ma imidlertid ga igjennom det britiske parlamentet . Kirken har ogsa sin egen dømmende makt, de ekklesiastiske domstoler, som utgjør en del av det britiske rettssystemet.

I tillegg til England strekker kirkens virkekrets seg til øya Man og Kanaløyene .

Bispedømmer [ rediger | rediger kilde ]

Den engelske kirke har to bispedømmer hvor overhyrden har tittelen erkebiskop , York og Canterbury . Disse omtales offisielt som bispedømmer og ikke erkebispedømmer, men den gamle betegnelsen brukes mest bade av historiske arsaker og pa grunn av overhyrdens tittel.

I tabellen nedenfor er det angitt bade nar bispedømmene ble opprettet og nar de ble reformert (opphørte a være katolske bispedømmer). Der kolonnen reformert er fylt ut med en strek dreier det som om et bispedømme opprettet etter reformasjonen. Pa grunn av gjeninnsettelsen av katolske biskoper under Maria Tudor er det i enkelte tilfeller oppgitt to arstall for reformasjonen.

Bispedømme	Opprettet	Reformert	Sete	Merknader
Bath and Wells	909	1569	Bath
Birmingham			Birmingham	Det finnes ogsa et katolsk Birmingham erkebispedømme
Blackburn			Blackburn
Bradford			Bradford
Bristol	1542	–	Bristol	Katolsk i perioden 1543 – 1558
Canterbury	597	1533 / 1559	Canterbury
Carlisle			Carlisle
Chelmsford			Chelmsford
Chester	1541	–	Chester	Katolsk i perioden 1543 – 1558
Chichester	1082	1559	Chichester
Coventry			Coventry
Derby			Derby, England
Durham	635	1559	Durham
Ely	1109	1559	Ely
Europa	1980	–	London	Ansvar for medlemmer bosatt i Europa utenfor Storbritannia
Exeter	909		Exeter
Gloucester	1541	–	Gloucester
Guildford			Guildford
Hereford	676	1535 / 1557	Hereford
Leicester			Leicester
Lichfield	656		Lichfield
Lincoln	634	1547	Lincoln
Liverpool			Liverpool	Det finnes ogsa et katolsk Liverpool erkebispedømme
London	604	1559	City of London
Manchester			Manchester
Newcastle			Newcastle upon Tyne
Norwich	640	1558	Norwich
Oxford			Oxford
Peterborough			Peterborough
Portsmouth			Portsmouth
Ripon and Leeds			Leeds
Rochester	604	1558	Rochester
Saint Albans			St. Albans
Saint Edmundsbury and Ipswich			Bury St. Edmunds
Salisbury	909	1557	Salisbury
Sheffield			Sheffield
Sodor and Man			Douglas
Southwark			Southwark	Det finnes ogsa et katolsk Southwark erkebispedømme
Southwell and Nottingham			Southwell
Truro			Truro
Wakefield			Wakefield
Winchester	635	1560	Winchester
Worcester	680	1565	Worcester
York	631	1579	York

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Court of Ecclesiastical Causes Reserved

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ Eberle, Edward J. (2011): Church and State in Western Society . Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-1-4094-0792-8 , s. 2. Sitat: ≪The Church of England later became the official state Protestant church, with the monarch supervising church functions.≫
^ Fox, Jonathan (2008): A World Survey of Religion and the State . Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-88131-9 , s. 120. Sitat: ≪The Church of England (Anglican) and the Church of Scotland (Presbyterian) are the official religions of the UK.≫
^ Ferrante, Joan (2010): Sociology: A Global Perspective . Cengage Learning. ISBN 978-0-8400-3204-1 , s. 408. Sitat: ≪the Church of England [Anglican], which remains the official state church≫
^ ≪An Ancient Church - Detailed History ≫ , Church of England . 2016.
^ Booty, John E.; Sykes, Stephen; Knight, Jonathan (1998): Study of Anglicanism . London: Fortress Books. ISBN 0-281-05175-5 , s. 477.
^ Delaney, John P. (1980): Dictionary of Saints , 2. utg. Garden City, NY: Doubleday, ISBN 978-0-385-13594-8 , s. 67?68.
^ Pettegree, Andrew: The English Reformation , BBC
^ "Section A: The Church of England" , Canons of the Church of England , 7. utg., Church of England

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) Offisielt nettsted
(en) Church of England ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
Den engelske kirke pa Facebook
Den engelske kirke pa Instagram
Den engelske kirke pa TikTok
Den engelske kirke pa YouTube
Den engelske kirke pa X (tidligere Twitter)

[1] Eberle, Edward J. (2011): Church and State in Western Society . Ashgate Publishing, Ltd. ISBN 978-1-4094-0792-8 , s. 2. Sitat: ≪The Church of England later became the official state Protestant church, with the monarch supervising church functions.≫

[2] Fox, Jonathan (2008): A World Survey of Religion and the State . Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-88131-9 , s. 120. Sitat: ≪The Church of England (Anglican) and the Church of Scotland (Presbyterian) are the official religions of the UK.≫

[3] Ferrante, Joan (2010): Sociology: A Global Perspective . Cengage Learning. ISBN 978-0-8400-3204-1 , s. 408. Sitat: ≪the Church of England [Anglican], which remains the official state church≫

[AncientChurch-4] ≪An Ancient Church - Detailed History ≫ , Church of England . 2016.

[5] Booty, John E.; Sykes, Stephen; Knight, Jonathan (1998): Study of Anglicanism . London: Fortress Books. ISBN 0-281-05175-5 , s. 477.

[6] Delaney, John P. (1980): Dictionary of Saints , 2. utg. Garden City, NY: Doubleday, ISBN 978-0-385-13594-8 , s. 67?68.

[Pettegree-7] Pettegree, Andrew: The English Reformation , BBC

[policy-and-thinking-8] "Section A: The Church of England" , Canons of the Church of England , 7. utg., Church of England

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]