Den Nationale Scene
, forkortet
DNS
, er et
teater
i
Bergen
som siden 1993
[1]
er en av Norges tre nasjonale teaterinstitusjoner. Scenen ble etablert i 1876 som en videreføring av
Det norske Theater
, som ble opprettet i 1850, men opphørte i 1863. I 1909 flyttet teateret inn i naværende bygning. DNS er 100 prosent statlig finansiert.
[1]
Per høsten 2023 er Solrun Toft Iversen ansatt som teatersjef.
Teatret ble startet i 1876 i det samme
Komediehuset pa Engen
hvor
Ole Bull
sin tid hadde drevet
Det norske Theater
. Siden
1993
har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Dagens teatersjef er Stefan Larsson
[2]
som overtok ledervervet etter
Agnete Haaland
(2012-19).
Av økonomiske grunner ble det et avbrudd i Bergens faste teatervirksomhet pa 13 ar, men senere ble det igjen utdannet skuespillere i Bergen som oppnadde nasjonal stjernestatus. Blant disse var
Fredrikke Nielsen
,
[3]
som ble værende i Bergen, mens bade
Fredrik Garmann
[4]
og
Johanne Dybwad
- som sa mange andre av Bergens dyktigste skuespillere - fortsatte sin karriere ved
Christiania Theater
.
I 1909 flyttet
Den Nationale Scene
inn i teaterbygningen pa Engen. Den naværende teaterbygningen er tegnet av
Einar Oscar Schou
, og apnet
19. februar
1909
med forestillingen
Erasmus Montanus
av
Ludvig Holberg
.
Kong Haakon
var blant publikum. I dag blir teatret regnet som et av Norges fremste eksempler pa monumentalbygninger i
jugendstil
. Samtidig ble
Teaterparken
anlagt. Gjennom arene har bygningen gjennomgatt store forandringer, pabygging, ombygging,
restaurering
og sceneteknisk modernisering. Teaterhuset ble i 1993
fredet
av
Riksantikvaren
. I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig.
Anlegget hadde forbilder fra
Wien
ut fra den daværende
trenden
med
Gesamtkunstwerk
der
fasade
,
interiør
og omgivelser utgjør en helhet. Arkitektur ble ansett som et offentlig anliggende som skulle gi forbipasserende en
estetisk
opplevelse. Innenfor den tradisjonen skal teaterbygningen pa Engen betraktes som et frittstaende kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider. Einar Schou var nyutdannet da hans utkast til nytt teater i september 1904 vant konkurransen om ett av datidens mest prestisjefylte prosjekter, DNS i Bergen.
[5]
Like etterpa dro han pa flere maneders studietur til Wien som inspirerte ham til a revidere sitt vinnerutkast. Schou sa at den
østerrikske
arkitektgruppen
Wiener secession
[6]
var hans forbilde da han skiftet ut eldre stilelementer med et mer moderne
formsprak
. Pa DNS' fasade er
Wiener secessions
innflytelse tydelig i vekselvirkningen mellom
geometriske
og avrundede former, kontraster som gjenkjennes fra
Joseph Maria Olbrichs
prosjekter. Olbrich introduserte ≪
kvadratet
innenfor kvadratet≫ i arkitekturen, og dette tok Schou i bruk under
baldakinen
over DNS' inngangsparti. I 1912 ble han hedret med
A.C. Houens diplom for god arkitektur
for DNS.
[7]
Grunnsteinsnedleggelsen
til DNS i 1906 var en av kong Haakon og
dronning Mauds
første offisielle handlinger.
[8]
I
Teknisk Ugeblad
skrev Schou i 1908 om teaterfasadenes ru stofflighet at de var blitt pusset pa ulik mate for a gi liv til flatene.
Relieffvirkning
fra kvadrater i ulike varianter og med skiftende puss-struktur var et virkemiddel han lærte av secessionistene. Teaterparken utformet han i samarbeid med anleggsgartneren Ingolf Eide. De fire
almetrærne
som flankerer hovedtrappen opp til DNS, ble beskaret for a ligne
søyler
, men i dag vokser disse almene fritt med vide trekroner.
[9]
[10]