Eugen von Bohm-Bawerk
(venstre) og
Carl Menger
(høyre), to av grunnleggerne av den østerrikske skole.
Joseph Schumpeter
(høyre), regnes sammen med
Ludwig von Mises
og
Friedrich August von Hayek
for a være de mest kjente østerrikske økonomene.
Den østerrikske skole
er en skole innenfor
samfunnsøkonomisk
lære som blir knyttet til
Carl Menger
(1840?1921) og de økonomene som ble tiltrukket av hans lære. Banebrytende er hans subjektive nytteteori, presentert i boken
Grundsatze der Volkswirtschaftslehre
fra 1871. Subjektive og individuelle nytteskalaer danner utgangspunkt for dannelsen av relative markedspriser. Videreutviklingen av skolen ble utført av
Eugen von Bohm-Bawerk
, Friedrich Wieser, som bygde pa Menger sitt arbeid og utvidet det til kapital, rente og produksjonsteori. Den østerrikske skole fortsetter a være en inspirasjonskilde for flere markedsliberale økonomer, andre forskere og politikere, men har ikke fatt innpass i det som omtales som ≪mainstream≫-økonomi og regnes derfor til paraplygruppen
heterodoks økonomi
.
Den østerrikske idetradisjon skiller seg i stor grad fra
nyklassisk økonomi
. Studiet av menneskelig handling (
Human Action
) er i den østerrikske skole kjent som
praxeologi
. Praxeologi er nøytral med hensyn til det endelige mal for handlingen, ifølge
Ludwig von Mises
. Menneskelig handling er den logiske konsekvens av noen grunnleggende sannheter ? det viktigste
aksiom
er malrettet handling for a fjerne ubehag. Individer handler bevisst for a na valgte mal. Disse preferanser er individuelle, og forskjellige for forskjellige individer pa forskjellige tidspunkter. Hvorvidt individet har ≪fjernet ubehag≫ gjennom sine handlinger, er en personlig og subjektiv vurdering.
Handelen ut fra begrenset informasjon
[
rediger
|
rediger kilde
]
Homo agens
-aksiomet (menneskelig handling) betyr ikke at mennesket er en rasjonell aktør i den nyklassiske betydning. Det antas ikke at aktøren har nadd et punkt hvor hans forbruk ikke kan tilfredsstilles ytterligere, at han har full kunnskap om alle mulige valg, at smak er gitt, at hans preferanser er konsistente og transitive, eller at tid og smak er eksogent gitt. Det ≪østerrikske≫ individ handler ut fra begrenset
informasjon
og under usikkerhet.
I stedet for a betrakte mennesket som en maskin som utsettes for eksterne stimuli, anser man den menneskelige
hjerne
for utgangspunktet for sosiale fenomener. Det betyr at hjernens begrensede
kognitive
evne setter begrensninger for menneskets funksjon; læreprosesser tar tid, og statsinnblanding kommer til a forstyrre markeds-, lære- og kommunikasjonsprosesser. Det finnes sterke
kantianske
trekk i den prakseologiske metodelæren til Ludwig von Mises, idet hjernen er i stand til a etablere
teoremer
, som er sanne
a priori
.
Ikke all adferd er strengt økonomisk, men hvor adferd har et aspekt av økonomisk nyttemaksimering, vil de økonomiske lover nødvendigvis herske.
Den norske økonomiske historikeren og idehistorikeren
Tore Jørgen Hanisch
omtalte den østerrikske skolens paradigme som: ≪klar skepsis til matematikk og nyklassisk objektivisme, og tilsvarende understrekning av metodisk individualisme og subjektivisme≫.
[1]
Den norske politikeren
Lars Peder Nordbakken
har hevdet at ≪økonomisk tenkning ma bygge pa realistiske forestillinger om mennesker og markeder, og erkjenne at begrenset kunnskap, usikkerhet, entreprenørskap og tid alle utgjør viktige elementer. Det er i dette perspektivet vi finner idearven etter den østerrikske skolen.≫
[2]
Nyklassisk og østerriksk økonomi adskiller seg blant annet gjennom bruk av forskjellige analyseverktøy og syn pa markedets rasjonalitet.
[3]
- Andreas Hardhaug Olsen (2021). ≪Østerriksk økonomi≫. I Tone Smith, Ebba Boye og
Bent Arne Sæther
.
Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget
. Oslo: Solum. s. 179?204.
ISBN
9788256026333
.
- ^
Hanisch, Tore Jørgen:
Den østerrikske skolen i økonomisk tenkning og dens renessanse
Arkivert
31. mai 2015 hos
Wayback Machine
. (PDF),
Mises.no
- ^
Nordbakken, Lars Peder (29. september 2012):
≪Østerrikernes renessanse≫
Arkivert
2. oktober 2012 hos
Wayback Machine
.,
Minerva
- ^
Andreas Hardhaug Olsen (29. mai 2018).
≪Den østerrikske skolen≫
.
rethinkingeconomicsnorge.com
. Rethinking Economics Norge. ≪≪Nyklassiske økonomer studerer økonomien i et statisk likevektsbilde, med et marked bestaende av individer som tar valg basert pa gitte mal og midler. For østerrikere er markedet en koordinasjonsprosess, et system med kontinuerlig tilpasning og justering der konkurranse fungerer som en lærings- og oppdagelsesprosess.[...] Et annet viktig skille er at ≪nyklassisk økonomi domineres av makroøkonomiske analyser og matematikk, uten a følge med pa hvordan penger pavirker og forstyrrer produksjonsstrukturer. Gjennom a forutsette at aktører har rasjonelle forventninger og at markedet alltid klareres, overser nyklassiske økonomer de pengeskapte ubalansene som opptar østerrikerne.≫
|
---|
Innflytelse
| |
---|
Grunnleggere
| |
---|
Østerriksk metodologi
| |
---|
Østerriksk makroøkonomi
| |
---|
Østerriksk mikroøkonomi
| |
---|