Damasus II
, født
Poppo
(død
9. august
1048
i
Palestrina
) var
pave
fra
17. juli
til
9. august
1048
. Han var den andre av de tyske pavene foreslatt av keiser
Henrik III
. Hans korte pontifikat førte til rykter om at han var blitt forgiftet, men det er mer trolig at han døde av malaria.
Poppo av Curagnoni var født i Bayern, og stammet fra den bayriske adelsslekt
babonene
og var sønn av greve
Poppo II av Rott
(rller ifølge andre kilder sønn av fogden Chuno av
Kloster Benediktbeuern
).
Før han ble pave var han
biskop av Brixen
i
Tirol
.
Da pave
Klemens II
døde i juli
1047
, begynte grevene av
Tusculum
atter a gjøre gjeldende sine maktkrav i
Roma
, og, med hemmelig støtte fra
markgreve
Bonifatius av Toscana, gjeninnsatt de den styrtede
Benedikt IX
pa Pavestolen. Denne nygamle pave fortsatte a lede kirken pa samme vis som tidligere hadde ført til hans fall, og etter atte maneder ble han avsatt en tredje gang, og da forsvant han til slutt fra pavehistorien.
Pa juledag
1047
sendte romerne avsted sendebud til keiser
Henrik III
for a underrette ham om at Klemens var død, og fremførte at man ville at keiseren og Romas patriciere skulle utnevne en passende etterfølger. I pakt med sine instruksjoner kom de utsendte med ett forslag: erkebiskop Halinard av
Lyon
, som var blitt meget populær i Roma. Men keiser Henrik utnevnte i stedet biskop Poppo av Brixen.
Keiseren befalte at den blivende pave umiddelbart skulle føres til Roma. Poppo annkom dit, og ble kronet i
Laterankirken
som Damasus II den
17. juli
1048
. Pavenavnet valgte han til minne om pave
Damasus I
, som var en samtidig av de to kirkefedrene
Hieronymus
og
Basilius av Caesarea
, og som selv var kjent som en lærd mann som fremmet forskning og studier. Dette tiltalte Poppo, som selv hadde en utdannelse langt ut over det gjennomsnittlige for sin stand.
[1]
Han var den tredje germaneren som ble pave.
Etter kort tid døde Damasus - bare 23 dager senere - som følge av
malaria
. i
Palestrina
, dit han hadde begitt seg nesten umiddelbart etter sin kroning for a innslippe sommerheten i Roma.
Damasus er begravd i
San Lorenzo fuori le Mura
i Roma.
- ^
Bernd-Ulrich Hergemoller:
Die Geschichte der Papstnamen
, Munster: Verlag Regensberg 1980, s. 50
- (de)
Ernst Steindorff: ≪
Damasus II
≫. I
Allgemeine Deutsche Biographie
(ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 714 f.
- (de)
Reinhard Elze: ≪
Damasus II.
≫ I
Neue Deutsche Biographie
(NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957,
ISBN
3-428-00184-2
, s. 498 (
digitalisering
).
- (de)
Friedrich Wilhelm Bautz: ≪DAMASUS II≫ i
Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon
(BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1200.
- Hans Gottler: Spurensuche nach Papst Damasus II. in Pildenau am Inn: Geschichte und Legende des 1. Pontifex Maximus aus Altbayern, Tiefenbach: Verlag Topfl, 2005