Cremona
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Cremona_centro.jpg/250px-Cremona_centro.jpg) |
|
Land
|
Italia
|
---|
Region
|
Lombardia
|
---|
|
Provins
| Provinsen Cremona
|
---|
Status
| Kommune
|
---|
Innbyggernavn
| cremonesi
|
---|
Grunnlagt
| 400 f.Kr. (Julian)
|
---|
Tilstøtende kommuner
| Bonemerse
,
Castelverde
,
Castelvetro Piacentino
(PC),
Gadesco-Pieve Delmona
,
Gerre de' Caprioli
,
Malagnino
,
Monticelli d'Ongina
(PC),
Persico Dosimo
,
Sesto ed Uniti
,
Spinadesco
,
Stagno Lombardo
|
---|
Postnummer
| 26100
|
---|
Retningsnummer
| 0372
|
---|
Areal
| 70,49
km²
[1]
|
---|
Befolkning
| 70 637
[2]
(2023)
|
---|
Bef.tetthet
| 1 002,09
innb.
/
km²
|
---|
Høyde o.h.
| 47
meter
|
---|
ISTAT
-nummer
| 019036
|
---|
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,7,45.133333333333,10.024722222222,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Cremona&revid=21143455&groups=_b1cbaab3edb2ce5997d20a5ba16621f0e3e07068) Cremona
45°08′00″N
10°01′29″Ø
|
|
Cremona
er en by i
Lombardia
i det nordlige
Italia
med 71 533
innbyggere
(2004). Den er hovedstad i provinsen
Cremona
. Cremona ligger ca. 60
km
fra
Milano
like ved stedet hvor elven
Adda
renner ut i
Po
.
Byen er internasjonalt kjent som stedet hvor bygging av
fiolin
nadde sitt høydepunkt med familiene
Amati
,
Guarneri
og
Stradivari
.
Byen ble grunnlagt av romerne i
218 f.Kr.
som
Castrum
, samtidig med byen
Placentia
(
Piacenza
), ved bredden av
Po
. I republikkens tid var Cremona et viktig senter i omradet omkring
Po
. I
69
ble byen ødelagt av troppene til
Vespasian
og siden gjenoppbygget av den samme keiseren. Den ser imidlertid ikke ut til a ha gjenvunnet sin posisjon, og forsvant ut av historien en lang periode.
Dikteren
Vergil
gikk pa skole her.
Da
langobardene
invaderte store deler av Italia i andre halvdel av det
6. arhundre
, var Cremona en del av det
bysantinske
eksarkatet Ravenna
. Under langobardkongen Agilulfs erobring i
603
ble byen ødelagt nok en gang.
Byen ble en periode styrt av sin biskop. Denne ble en vasall av
Det hellige romerske rike
da
Karl den store
erobret Italia.
Under
Henrik IV
nektet Cremona a betale skattene. Det frie Cremona inngikk i
1093
en allianse mot imperiet sammen med
Lodi
,
Milano
og
Piacenza
. Alliansen ble ledet av
Mathilde av Canossa
. Konflikten endte med at Henrik IV tapte og matte ga til Canossa til pave
Urban II
i
1098
. Omradet rundt
Crema
ble lagt til Cremona.
Det var kriger mellom Cremona og nabobyer om territorium. Cremona erobret Tortona i
1107
, men tapte et slag fire ar senere. Befolkningen var delt i to leire,
Guelfi
og
Ghibellini
.
Guelfi
hadde sin styrke i den nye byen, og bygget sitt eget kommunepalass,
Palazzo Cittanova
(den nye byens palass). Palasset star fremdeles.
Fredrik Barbarossa
fikk støtte i Cremona, siden byen ønsket ham pa sin side mot Crema, som hadde fatt Milano pa sin side. Seieren sammen med Fredrik Barbarossa ga Cremona rett til a utstede sine egne mynter.
I
1162
sto Cremona sammen med imperiet i et angrep pa Milano, men i
1167
byttet byen side og gikk inn i
Lega Lombarda
. Cremonas hær var med da Barbarossa ble slatt i slaget ved Legnano
29. mai
1176
. Deltagelsen i
Lega Lombarda
var ikke langvarig. I
1213
beseiret Cremona en allianse av Milano, Lodi, Crema, Novara, Como og Brescia. I
1232
allierte Cremona seg med Fredrik II. Han forsøkte a reetablere imperiets herredømme i Nord-Italia. Ved slaget ved Cortenuova var Cremona pa den seierrike siden. Fredrik var ofte i byen etter det med sitt hoff. Ghibelliniene tapte i slaget ved Parma og opp mot to tusen fra Cremona ble tatt til fange.
Cremona hevnet seg noen ar senere ved a beseire Parmas hær. Flere hundre ar hang fiendens bukser fra katedralens tak som et tegn pa rivalens ydmykelse.
I denne perioden var Cremona en av de store byene i Europa, og befolkningen var pa ca. 80 000. Til sammenligning var den ca. 69 000 i
2001
.
I det
13.
og
14. arhundre
ble mange bygninger reist eller restaurert. Blant disse var klokketarnet til Torrazzo, den romanske kirken San Francis, katedralens
transept
og
Loggia dei Militi
. Det ble bygget et nettverk av kanaler, og jordbruket ble derved forbedret. Byen kom etter hvert til a bli en del av hertugdømmet
Milano
.
Fre
1499
til
1509
la Cremona under
Venezia
. En kort periode under
Milano
fulgte før
Frankrike
og
Spania
tok over. Den spanske dominansen varte lenge og det var ingen god tid for Cremona. I
1707
overtok
Østerrike
. Fra da av faller Cremonas historie sammen men historien til
Lombardia
.
Befolkningsutvikling
|
Ar
|
Befolkning
|
1861
|
43.614
|
1871
|
43.109
|
1881
|
42.250
|
1901
|
49.191
|
1911
|
55.483
|
1921
|
58.450
|
1931
|
62.447
|
1936
|
64.019
|
1951
|
68.636
|
1961
|
73.902
|
1971
|
82.094
|
1981
|
80.929
|
1991
|
74.113
|
Cremonas økonomi er knyttet til jordbruket i distriktet rundt. Det er ogsa tungindustri tilknyttet stal, olje og det er ett elektrisitetsverk. Det er en havn som er viktig for transporten pa
Po
.
Cremona har en betydelig musikalsk historie. I katedralen fra det
12. arhundre
var det sannsynligvis et organisert musikkliv fra middelalderen av. I det
16. arhundre
var byen blitt kjent som et musikalsk senter. Musikklivet er fortsatt viktig med betydelige renessanse- og barokkensembler. Det finner sted festivaler som bidrar til at Cremona idag er en av de viktigste byene i Italia musikalsk sett.
Komponisten
Marc Antonio Ingegner
underviste her. En av hans elever var
Claudio Monteverdi
. Biskopen av Cremona, Nicolo Sfondrato, ble pave
Gregor XIV
. Han støttet opp under musikklivet.
Fra det
16. arhundre
og fremover har Cremona vært kjent for sine musikkinstrumentmakere. Det startet med
Amatifamilien
, og fortsatte med
Guarneri
og
Stradivari
. Deres arbeider er fortsatt regnet som det ypperste i bygging av fioliner.
Domkirken med baptisterium