한국   대만   중국   일본 
Cremona ? Wikipedia Hopp til innhold

Cremona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cremona

Flagg

Våpen

Land Italias flagg  Italia
Region   Lombardia
Provins Provinsen Cremona
Status Kommune
Innbyggernavn cremonesi
Grunnlagt 400 f.Kr. (Julian)
Tilstøtende kommuner Bonemerse , Castelverde , Castelvetro Piacentino (PC), Gadesco-Pieve Delmona , Gerre de' Caprioli , Malagnino , Monticelli d'Ongina (PC), Persico Dosimo , Sesto ed Uniti , Spinadesco , Stagno Lombardo
Postnummer 26100
Retningsnummer 0372
Areal 70,49 km² [1]
Befolkning 70 637 [2] (2023)
Bef.tetthet 1 002,09 innb. / km²
Høyde o.h. 47 meter
ISTAT -nummer 019036
Kart
Cremona
45°08′00″N 10°01′29″Ø

Cremona er en by i Lombardia i det nordlige Italia med 71 533 innbyggere (2004). Den er hovedstad i provinsen Cremona . Cremona ligger ca. 60 km fra Milano like ved stedet hvor elven Adda renner ut i Po .

Byen er internasjonalt kjent som stedet hvor bygging av fiolin nadde sitt høydepunkt med familiene Amati , Guarneri og Stradivari .


Historie [ rediger | rediger kilde ]

Romertiden [ rediger | rediger kilde ]

Byen ble grunnlagt av romerne i 218 f.Kr. som Castrum , samtidig med byen Placentia ( Piacenza ), ved bredden av Po . I republikkens tid var Cremona et viktig senter i omradet omkring Po . I 69 ble byen ødelagt av troppene til Vespasian og siden gjenoppbygget av den samme keiseren. Den ser imidlertid ikke ut til a ha gjenvunnet sin posisjon, og forsvant ut av historien en lang periode.

Dikteren Vergil gikk pa skole her.

Middelalderen [ rediger | rediger kilde ]

Da langobardene invaderte store deler av Italia i andre halvdel av det 6. arhundre , var Cremona en del av det bysantinske eksarkatet Ravenna . Under langobardkongen Agilulfs erobring i 603 ble byen ødelagt nok en gang.

Byen ble en periode styrt av sin biskop. Denne ble en vasall av Det hellige romerske rike da Karl den store erobret Italia.

Cremona som fristat [ rediger | rediger kilde ]

Under Henrik IV nektet Cremona a betale skattene. Det frie Cremona inngikk i 1093 en allianse mot imperiet sammen med Lodi , Milano og Piacenza . Alliansen ble ledet av Mathilde av Canossa . Konflikten endte med at Henrik IV tapte og matte ga til Canossa til pave Urban II i 1098 . Omradet rundt Crema ble lagt til Cremona.

Det var kriger mellom Cremona og nabobyer om territorium. Cremona erobret Tortona i 1107 , men tapte et slag fire ar senere. Befolkningen var delt i to leire, Guelfi og Ghibellini . Guelfi hadde sin styrke i den nye byen, og bygget sitt eget kommunepalass, Palazzo Cittanova (den nye byens palass). Palasset star fremdeles.

Fredrik Barbarossa fikk støtte i Cremona, siden byen ønsket ham pa sin side mot Crema, som hadde fatt Milano pa sin side. Seieren sammen med Fredrik Barbarossa ga Cremona rett til a utstede sine egne mynter.

I 1162 sto Cremona sammen med imperiet i et angrep pa Milano, men i 1167 byttet byen side og gikk inn i Lega Lombarda . Cremonas hær var med da Barbarossa ble slatt i slaget ved Legnano 29. mai 1176 . Deltagelsen i Lega Lombarda var ikke langvarig. I 1213 beseiret Cremona en allianse av Milano, Lodi, Crema, Novara, Como og Brescia. I 1232 allierte Cremona seg med Fredrik II. Han forsøkte a reetablere imperiets herredømme i Nord-Italia. Ved slaget ved Cortenuova var Cremona pa den seierrike siden. Fredrik var ofte i byen etter det med sitt hoff. Ghibelliniene tapte i slaget ved Parma og opp mot to tusen fra Cremona ble tatt til fange.

Cremona hevnet seg noen ar senere ved a beseire Parmas hær. Flere hundre ar hang fiendens bukser fra katedralens tak som et tegn pa rivalens ydmykelse.

I denne perioden var Cremona en av de store byene i Europa, og befolkningen var pa ca. 80 000. Til sammenligning var den ca. 69 000 i 2001 .

I det 13. og 14. arhundre ble mange bygninger reist eller restaurert. Blant disse var klokketarnet til Torrazzo, den romanske kirken San Francis, katedralens transept og Loggia dei Militi . Det ble bygget et nettverk av kanaler, og jordbruket ble derved forbedret. Byen kom etter hvert til a bli en del av hertugdømmet Milano .

Fremmed dominans [ rediger | rediger kilde ]

Fre 1499 til 1509 la Cremona under Venezia . En kort periode under Milano fulgte før Frankrike og Spania tok over. Den spanske dominansen varte lenge og det var ingen god tid for Cremona. I 1707 overtok Østerrike . Fra da av faller Cremonas historie sammen men historien til Lombardia .

Befolkningsutvikling
Ar Befolkning
1861 43.614
1871 43.109
1881 42.250
1901 49.191
1911 55.483
1921 58.450
1931 62.447
1936 64.019
1951 68.636
1961 73.902
1971 82.094
1981 80.929
1991 74.113

Økonomi [ rediger | rediger kilde ]

Cremonas økonomi er knyttet til jordbruket i distriktet rundt. Det er ogsa tungindustri tilknyttet stal, olje og det er ett elektrisitetsverk. Det er en havn som er viktig for transporten pa Po .

Musikk [ rediger | rediger kilde ]

Cremona har en betydelig musikalsk historie. I katedralen fra det 12. arhundre var det sannsynligvis et organisert musikkliv fra middelalderen av. I det 16. arhundre var byen blitt kjent som et musikalsk senter. Musikklivet er fortsatt viktig med betydelige renessanse- og barokkensembler. Det finner sted festivaler som bidrar til at Cremona idag er en av de viktigste byene i Italia musikalsk sett.

Komponisten Marc Antonio Ingegner underviste her. En av hans elever var Claudio Monteverdi . Biskopen av Cremona, Nicolo Sfondrato, ble pave Gregor XIV . Han støttet opp under musikklivet.

Fra det 16. arhundre og fremover har Cremona vært kjent for sine musikkinstrumentmakere. Det startet med Amatifamilien , og fortsatte med Guarneri og Stradivari . Deres arbeider er fortsatt regnet som det ypperste i bygging av fioliner.

Domkirken med baptisterium

Museer og monumenter [ rediger | rediger kilde ]

Kjente personer [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]