Colorado
Basisdata
Hovedstad		Denver
Største by		Denver
Areal - Totalt - Land - Vann		269 601,11  km² 268 627,17  km² 973,94  km²
Befolkning - Tetthet		5 029 196 (2010) 18,65 innb./ km²
Innlemmet		nr: 38 ar: 1876
Forkortelse		CO
Tidssone		UTC -7/-6
Politikk
Guvernør		Jared Polis
Beliggenhet
Colorado (rødt) i USA
Colorado pa Commons

Colorado er en delstat i USA .

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Colorado er som Wyoming formet som et ≪rektangel≫. Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler ogsa et hjørne med Arizona i sørvest.

Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains . Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 moh. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, pa østsiden av fjellene.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet , men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado-gullrushet, men da gullet tok slutt tidlig pa 1860-tallet ble mange av byene forlatt.

Colorado ble en stat i 1876 , 100 ar etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State.

Økonomi [ rediger | rediger kilde ]

Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Gardsbrukene er relativt store, og landbruksarealet er ogsa ganske stort i amerikansk malestokk. Mye er derimot beitemark.

Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er bade luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i nærheten av Colorado Springs. Denver er et viktig transport- og finanssentrum.

Turisme er ogsa viktig for Colorados økonomi, med skisentere i byer som Aspen .

Kullkraft er den suverent største energikilden, med en produksjon pa 35,8 mrd kWh i 2006.

Kilde: The World Almanac 2008 , side 45 og 555-587.

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender bade demokrater og republikanere til Kongressen . Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2019 har fire demokrater og tre republikanere. Begge kamre i delstatsforsamlingen har et flertall demokrater; i delstatssenatet er det 19-16 og i delstatshuset er det 41-24. Demokratene erobret ogsa guvernørembetet ved valget i 2006 og har holdt det siden. I 2004 gikk staten sa vidt til George W. Bush , mens Barack Obama vant de ni valgmennene i 2008 og 2012 og Hillary Clinton vant 48-43 i 2016. Demokratene hadde partikonventet sitt i Denver i 2008.

Etter en folkeavstemning i 2012 ble all bruk av cannabis legalisert. ^{[ trenger referanse ]}

Justis [ rediger | rediger kilde ]

Guvernør Jared Polis satte sin signatur pa loven som gjør Colorado til den 22. delstaten i USA som avskaffer dødsstraff, - den 24. mars 2020.

loven gjelder drap begatt etter 1. juli, - samme ar.

Den siste henrettelsen i Colorado fant sted i 1997.

Da Gary Lee Davis fikk giftsprøyten ble han den eneste som er henrettet i delstaten siden USAs høyesterett opphevet forbudet mot dødsstraff i 1976.

To ar før det stemte 61 prosent av Colorados innbyggere for a innføre dødsstraff etter at en høyesterettsdom i 1972 i praksis avskaffet straffeformen. Delstaten avskaffet ogsa dødsstraff i en kort periode mellom 1897 og 1901. ^[1]

Befolkningsutvikling [ rediger | rediger kilde ]

Fylker [ rediger | rediger kilde ]

Colorado bestar av 64 fylker (counties); det nyeste, Broomfield fylke ble dannet i 2001 .

Kjente personer [ rediger | rediger kilde ]

• Tim Allen
• Henry Brown
• Jack Dempsey
• Douglas Fairbanks
• John Kerry

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Colorado ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Colorado ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons