한국   대만   중국   일본 
Christa Paffgen ? Wikipedia Hopp til innhold

Christa Paffgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den amerikanske actionfilmen fra 1988 med Steven Seagal, se Nico (film)
Christa Paffgen
Født Christa Paffgen
16. okt. 1938 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Koln [5]
Død 18. juli 1988 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata (49 ar)
Ibiza (Balearene, Spania )
Beskjeftigelse Skuespiller , modell , sanger , komponist , filmskuespiller , eksperimenterende musiker  Rediger på Wikidata
Utdannet ved Lee Strasberg Theatre and Film Institute
Partner(e) Philippe Garrel
Barn Christian Aaron Boulogne
Nasjonalitet Tyskland
Gravlagt Berlin
Friedhof Grunewald-Forst
Medlem av The Velvet Underground

Christa Paffgen , mest kjent under pseudonymet Nico (født 16. oktober 1938 i Koln , Nordrhein-Westfalen , død 18. juli 1988 pa Ibiza , Spania ) var en tysk sangerinne og latskriver , modell og skuespillerinne .

Karriere i musikk [ rediger | rediger kilde ]

I 1965 spilte Nico inn sin første singel, ≪I'm Not Sayin≫ pa Andrew Loof Oldhams plateselskap Immediate. I New York ble hun kjent med Andy Warhol , og hun fikk en rolle i hans film The Chelsea Girls. Gjennom Warhol fikk hun ogsa kontakt med bandet The Velvet Underground , og dets debutalbum The Velvet Underground and Nico fra 1967 bærer preg av Nicos karakteristiske dype alt -stemme og tyske aksent. Under samarbeidet med Velvet Underground, hvor hun aldri var offisielt medlem, fikk hun ogsa kontakt med John Cale , som sammen med Lou Reed utgjorde stambesetningen. Cale fikk betydelig innflytelse pa hennes karriere. Begge forlot bandet i 1968, og Cale produserte hennes debutalbum Chelsea Girl , som ble innspilt i 1967 og inneholdt later av blant annet Bob Dylan , Tim Hardin , Lou Reed, Jackson Browne og John Cale selv. Cale fortsatte som produsent pa LP-en The Marble Index aret etter, hvor Nico fjernet seg fra den mer romantiske pop-stemningen i det første albumet. Ogsa Desertshore og The End ble produsert av Cale.

Under innflytelse av frontfiguren Jim Morrison i Doors , som bidro til sangmaterialet hennes [6] ble Nicos musikk stadig mindre konvensjonell, men samtidig ble den kommersielle suksessen ogsa mindre. Hun spilte blant annet pa et indisk traorgel . ≪Det er et kunstprodukt. Man kan ikke pakke inn selvmord,≫ var Cales kommentar til The Marble Index' mangel pa kommersiell suksess. [7]

I 1974 ga hun ut albumet The End... , der tittelsporet er en dyster versjon av en av Morrisons sanger. Heller ikke denne LP-en fikk større kommersiell suksess. Ikke desto mindre har Nico fatt en betydelig innflytelse etter sin død, ogsa fordi en rekke kjente musikere ? deriblant Brian Eno og Phil Manzanera fra Roxy Music ? hadde gjesteopptredener pa albumene hennes. Denne innflytelsen er merkbar blant annet i goth -kulturen og -musikken.

Karriere som modell [ rediger | rediger kilde ]

Nico ble først kjent som modell for ulike internasjonale moteblader. Som ung jente flyttet hun til Paris hvor hun traff den kjente fotografen Tobias, som gav henne kallenavnet Nico etter sin tidligere venn, filmskaperen Nikos Papatakis . Nico arbeidet for magasinene Vogue , Tempo , Vie Nuove , Mascotte Spettacolo , Camera , ELLE og andre motemagasiner som eksisterte pa slutten av 1950-tallet .

Dødsfall [ rediger | rediger kilde ]

Nicos grav pa Grunewald Waldfriedhof i Berlin

Den 19. juli 1988 ble hun skadet pa en sykkeltur mens hun var pa ferie pa Ibiza . Hun fikk et slag mot hodet og ble bragt til sykehus, hvor de konstaterte at hun hadde fatt en kraftig hjerneblødning. Hun døde samme dag.

Diskografi [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts , cs.isabart.org , abART person-ID 121311 , besøkt 1. april 2021 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b filmportal.de , Filmportal-ID 1a2759a972674c13b6b8405a55f60e91 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs , oppført som Christa Paffgen , Discogs artist-ID 1730335 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 25. juni 2015 [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Stephen Davis (2004). Jim Morrison ? Life, Death, Legend (engelsk) . New York: Gotham. s. 192. ISBN   978-1592400645 .  
  7. ^ Dave Thompson (2002). The Dark Reign of Gothic Rock (engelsk) . London: Helter Skelter Publishing. s. 70. ISBN   978-1900924481 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]