- For den amerikanske actionfilmen fra 1988 med Steven Seagal, se
Nico (film)
Christa Paffgen
, mest kjent under
pseudonymet
Nico
(født
16. oktober
1938
i
Koln
,
Nordrhein-Westfalen
, død
18. juli
1988
pa
Ibiza
,
Spania
) var en
tysk
sangerinne
og
latskriver
,
modell
og
skuespillerinne
.
I 1965 spilte Nico inn sin første singel, ≪I'm Not Sayin≫ pa Andrew Loof Oldhams plateselskap Immediate. I New York ble hun kjent med
Andy Warhol
, og hun fikk en rolle i hans film
The Chelsea Girls.
Gjennom Warhol fikk hun ogsa kontakt med bandet
The Velvet Underground
, og dets debutalbum
The Velvet Underground and Nico
fra 1967 bærer preg av Nicos karakteristiske dype
alt
-stemme og tyske aksent. Under samarbeidet med Velvet Underground, hvor hun aldri var offisielt medlem, fikk hun ogsa kontakt med
John Cale
, som sammen med
Lou Reed
utgjorde stambesetningen. Cale fikk betydelig innflytelse pa hennes karriere. Begge forlot bandet i 1968, og Cale produserte hennes debutalbum
Chelsea Girl
, som ble innspilt i 1967 og inneholdt later av blant annet
Bob Dylan
,
Tim Hardin
, Lou Reed,
Jackson Browne
og John Cale selv. Cale fortsatte som produsent pa LP-en
The Marble Index
aret etter, hvor Nico fjernet seg fra den mer romantiske pop-stemningen i det første albumet. Ogsa
Desertshore
og
The End
ble produsert av Cale.
Under innflytelse av frontfiguren
Jim Morrison
i
Doors
, som bidro til sangmaterialet hennes
[6]
ble Nicos musikk stadig mindre konvensjonell, men samtidig ble den kommersielle suksessen ogsa mindre. Hun spilte blant annet pa et indisk
traorgel
. ≪Det er et kunstprodukt. Man kan ikke pakke inn selvmord,≫ var Cales kommentar til
The Marble Index'
mangel pa kommersiell suksess.
[7]
I 1974 ga hun ut albumet
The End...
, der tittelsporet er en dyster versjon av en av Morrisons sanger. Heller ikke denne LP-en fikk større kommersiell suksess. Ikke desto mindre har Nico fatt en betydelig innflytelse etter sin død, ogsa fordi en rekke kjente musikere ? deriblant
Brian Eno
og
Phil Manzanera
fra
Roxy Music
? hadde gjesteopptredener pa albumene hennes. Denne innflytelsen er merkbar blant annet i
goth
-kulturen og -musikken.
Nico ble først kjent som modell for ulike internasjonale moteblader. Som ung jente flyttet hun til
Paris
hvor hun traff den kjente fotografen Tobias, som gav henne kallenavnet Nico etter sin tidligere venn, filmskaperen
Nikos Papatakis
. Nico arbeidet for magasinene
Vogue
,
Tempo
,
Vie Nuove
,
Mascotte Spettacolo
,
Camera
,
ELLE
og andre motemagasiner som eksisterte pa slutten av
1950-tallet
.
Nicos grav pa Grunewald Waldfriedhof i
Berlin
Den 19. juli 1988 ble hun skadet pa en sykkeltur mens hun var pa ferie pa
Ibiza
. Hun fikk et slag mot hodet og ble bragt til sykehus, hvor de konstaterte at hun hadde fatt en kraftig hjerneblødning. Hun døde samme dag.
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
121311
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
filmportal.de
, Filmportal-ID
1a2759a972674c13b6b8405a55f60e91
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Discogs
, oppført som
Christa Paffgen
, Discogs artist-ID
1730335
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 25. juni 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Stephen Davis (2004).
Jim Morrison ? Life, Death, Legend
(engelsk)
. New York: Gotham. s. 192.
ISBN
978-1592400645
.
- ^
Dave Thompson (2002).
The Dark Reign of Gothic Rock
(engelsk)
. London: Helter Skelter Publishing. s. 70.
ISBN
978-1900924481
.