Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Carsten Hauch
Født		12. mai 1790 [1] [2] [3] [4] Halden [5]
Død		4. mars 1872 [1] [2] [3] [6] (81 ar) Roma [5] [7]
Beskjeftigelse		Lyriker , dramatiker , skribent , universitetslærer , zoolog
Akademisk grad		Doktor nauk
Utdannet ved		Københavns Universitet
Ektefelle		Rinna Hauch ( 1829 ?) [8]
Far		Frederik Hauch
Barn		Adam Hauch Ludvig Alfred Hauch
Nasjonalitet		Danmark [9]
Gravlagt		Cimitero acattolico di Roma
Utmerkelser		Dannebrogordenens hederstegn ( 1856 ) [10] Kommandør av Dannebrogordenen ( 1867 ) [10]
Carsten Hauch pa Commons

Johannes Carsten Hauch (født 12. mai 1790 i Fredrikshald , død 4. mars 1872 ) var en dansk dikter og romanforfatter . Hauch hørte til den første generasjon i det romantiske gjennombrudd i Danmark, men kom pa en mate skjevt i gang som dikter. Visstnok skrev han sine første dikt allerede i 1814 , men han tvilte pa sitt talent og ga opp dikterkarrieren en stund for naturstudier. Først under en alvorlig sykdom og dyp krise i Napoli i 1825 tok han opp diktningen igjen.

Hele hans forfatterskap er gjennomsyret av den naturfilosofiske idealismen som den norske geologen og filosofen Henrik Steffens brakte til Danmark i 1802 , av romantikkens genioppfatning og av den tidlige romantikkens dannelsesidealer . I overensstemmelse med sin generasjon ansa han dramaet i dets forskjellige avskygninger som diktningens høyeste form og hans tidligste verker er alle pa en eller annen mate dramatiske: Hamadryaden, som var det første han skrev under sykdommen, er et romantisk eventyrspill , Bajazet, Tiberius og Gregorius den Syvende, som ble til i Roma i 1826 , er mere direkte skrevet for scenen. Etter hjemkomsten fortsatte han med a skrive for teateret i mange forskjellige sjangre.

Hauch kom tidlig med i prosagjennombruddet . Hans første roman , Vilhelm Zabern, kom i 1834 , det er en historisk roman fra Christian IIs tid, med Dyveke som hovedfigur. Deretter ble romanen hans foretrukne sjanger og romaner som En polsk Familie ( 1839 ) og Robert Fulton ( 1853 ) hører til hans hovedverker. Hans beste prosabøker er imidlertid erindringsverket Minder fra min Barndom og min Ungdom ( 1867 ) og Minder fra min første Udenlandsreise ( 1871 ).

Som versdikter dyrket han flittig en av sin periodes yndlingssjangere, romansen. Til hans beste hører Magnus og Knud Lavard som opprinnelig inngar i skuespillet Svend Grathe fra 1841 . Inspirert av Christian Winthers Hjortens Flugt ( 1855 ) skrev han romansesuiten Valdemar Atterdag (i Lyriske Digte og Romancer 1861 ) med nibelungenstrofen som gjennomgaende versemal, avbrutt av innskutte enkeltballader, men igjen er det karakteristisk at de egentlige forbilder er Adam Oehlenschlagers Helge (1814) og B.S. Ingemanns Holger Danske ( 1837 ).

Men det er som lyriker Hauch vil bli husket. Allerede et par av hans tidlige ungdomsdikt gjør fremdeles inntrykk, de lyriske innslag i romanene er det mest leselige i dem, og i en sen modning far lyrikken stadig større vekt i forfatterskapet med en rekke store tankedikt.

Lyrikken endrer ikke ved Hauchs litteraturhistoriske plassering, den bidrar i sa henseende bare til inntrykket av ham som romantiker av den eldre skole. Det samme ma sies om hans litterære kritikk som særlig øker i omfang etter at han i 1851 overtok Oehlenschlagers professorat i estetikk ved Københavns Universitet. Det er betraktningene over det romantiske gjennombruddets verker, Oehlenschlager og Ørsted, og over dets forbilder, Shakespeare og Schiller, som gir mest. Inntrykket bekreftes av erindringsverket som skildrer Hauchs egen dannelse til romantisk dikter.

Hauch hører ikke til blant de store udødelige i den danske litteraturhistorien. Men han var en betydningsfull skikkelse i sin generasjon, og han fikk en ikke liten posisjon i den kulturelle konservatisme etter 1850 ved sitt virke ved universitetet og pa Det kongelige Teater etter at Heiberg var gatt av som direktør i 1856.

Hauch ble født i Halden, faren var pa det tidspunktet amtmann i Smaalenene . Faren kom opprinnelig fra Danmark, mens moren var norsk. i 1802 døde moren og faren flyttet kort tid senere tilbake til Danmark med barna. Hauch var senere flere ganger i Norge, han har bl.a. skrevet diktet Pa Vossevangen der vil jeg bo .

Hauch har fatt Hauchs gate i Oslo oppkalt etter seg.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Carsten Hauch ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (no) Carsten Hauch hos Sceneweb
• (en) Carsten Hauch pa Discogs
• (en) Carsten Hauch pa MusicBrainz
• (en) Carsten Hauch pa AllMusic
• (da) Kalliope