Carlo Urbani
(født
19. oktober
1956
i
Castelplanio
i provinsen
Ancona
i
Italia
,
29. mars
2003
i
Bangkok
i
Thailand
[1]
) var en italiensk lege som gis meget av æren for a ha
identifisert og bremset spredningen av sykdommen SARS
i 2002. Han døde selv av sykdommen.
Etter artium og medisinske studier ved universitetene i Ancona og i Messina mottok han doktorgrad fra
Universitetet i Ancona
. Han var i denne tiden engasjert sammen med andre medisinere i hjelpeoppdrag i Mali, Niger og Benin, som frivillig for diverse katolske organisasjoner, som de italienske
Mani Tese
og
Unione Nazionale Italiana Trasporto Ammalati a Lourdes e Santuari Internazionali
. Etterpa virket han i solidaritetsleirer drevet av
xavierianerne
, en katolsk presteorden, Som lege skrev han for misjonsmagasinet
Missioni Consolata
.
I 1987 dro Urbani til Etiopia for en maned. I 1989 var han ved avdelingen for smittsomme sykdommer i
Macerata
i Italia. Etter flere ar med virke innen
epidemisk medisin
, ble han i 1993 ekstern radgiver for
Verdens helseorganisasjon
.
Han ble sa engasjert i den italienske avdelingen av
Leger uten grenser
og flyttet med sin familie til
Phnom Penh
i
Kambodsja
for et ar. Han var i en periode avdelingens president. Hav var med pa a starte en kampanje mot multinasjonale farmasøytiske selskaper som holder prisnivaet høyt for uunnværlige legemidler mot
aids
,
malaria
og
tuberkulose
. Han var blant dem som pa vegne av organisasjonen mottok
Nobels fredspris
i
Oslo
i 1999. Urbani bestemte seg for a bruke pengeprisen til a skape et fond til fremme av en intenasjonal kampanje for tilgang til essensielle medisiner i verdens fattigste befolkningsbrupper.
Urbani arbeidet for
WHO
i Sørøst-Asia og virket der for det meste i
Hanoi
(
Vietnam
). Han var i september 2002 sannsynligvis den aller første
[2]
som ved sin undersøkelse av den kinesisk-amerikanske pasienten Johnny Chen i slutten av februar 2003 oppdaget og klassifiserte luftveissykdommen
SARS
. Han advarte WHO omdet han mente a ha oppdaget. Dette utløste en respons til epidemien (hovedsakelig isolasjons- og karantene-tiltak) som skulle overvinne sykdommen i løpet av fem maneder.
[3]
For a stanse spredningen fikk han de vietnamesiske myndigheter til a innføre karantene rundt
Hopital francais de Hanoi
(Det franske hospital i Hanoi), der den første SARS-pasienten var blitt innlagt og ble behandlet av ham, og der en rekke andre, blant dem helsepersonell, begynte a fa samme sykdomssymptomer. Urbani fikk selv sykdommen, og ble fløyet ut fra Vietnam til
Bangkok
den 11. mars. Hans rom pa sykehuset i Bangkok ble en improvisert isolasjonsenhet, og kommunikasjon fant sted ved intercom. Som lungene hans ble svakere, ble han lagt i respirator.
Han døde den 29. mars 2003 som følge av infeksjonen.
[4]
Under et klart intervall mens han la pa sitt siste bad han om at en prest skulle gi han
sykesalvingens
sakrament, og at hans lungevev skulle doneres til medisinsk forskning.
Koronavirusstammen som er ansvarlig for SARS, identifisert av forskere fra
Centers for Disease Control and Prevention
i
Atlanta
og forskjellige universiteter i Vietnam og Kina, ble kalt
Urbani
til minne om ham.
- SARS and Carlo Urbani. Reilley B., Van Herp M., Sermand D., Dentico N. N Engl J Med 2003; 348:1951-1952, May 15, 2003. Perspective
[1]
- A Novel Coronavirus Associated with Severe Acute Respiratory Syndrome. Ksiazek T. G., Erdman D. et al. and the SARS Working Group. N Engl J Med 2003; 348:1953-1966, May 15, 2003
[2]
- Lucia Bellaspiga:
Carlo Urbani ? Il primo medico contro la SARS