Carlo Borromeo Kardinal
Født		2. okt. 1538 [1] [2] Arona , Italia
Død		3. nov. 1584 [1] [3] [4] [5] (46 ar) Milano , Italia
Beskjeftigelse		Diplomat , katolsk prest (1563–), inkvisitor, diakon (1560–), prest , predikant , erkebiskop
Embete		Roman Catholic Archbishop of Milan (1564–1584) kardinalstatssekretær (1560–1584) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1575–1576) kardinalprest (1560–) Kardinalnepote kardinal (1560–) Major Penitentiary ( Det apostoliske Pønitentiari )
Utdannet ved		Universitetet i Pavia
Far		Giberto II Borromeo
Mor		Margherita Medici
Gravlagt		Duomo di Milano
Saligkaret		1602
Helligkaret		1. november 1610
Anerkjent av		Den katolske kirke
Festdag		4. november
Se ogsa		Ekstern biografi
Vernehelgen		Milano , bispedømmene Lugano og Basel , Karl Borromeussøstrene , ambrosianerne , Universitetet i Salzburg , presteskapet i Roma , sjelesørgere, andelige veiledere, kateketer, katekumener , stivelsesmakere, seminar og mot pest
I kunsten		Som kardinal
Vapenskjold
Carlo Borromeo pa Commons

Carlo Borromeo (ogsa fornorsket til Karl Borromeus ) (født 2. oktober 1538 i Arona i Italia , døde 3. november 1584 i Milano ) var en av den katolske kirkes kardinaler . Han ble utnevnt til kardinal 31. januar 1560 av pave Pius IV .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Carlo Borromeo ble født som sønn av Giberto Borromeo, greve av Arona, og av Margherita de' Medici i borgen Arona ved Maggioresjøen . Pa morssiden var han i slekt med pave Pius IV . Han var ogsa fetter til kardinalene Gianantonio Serbelloni (kreert 1560), Mark Sittich von Hohenems (1561) og Federico Borromeo den eldre (1587), og onkel til kardinal Giberto Borromeo den eldre (1652). Andre kardinaler i slekten var Federico Borromeo den yngre (1670), Giberto Bartolomeo Borromeo (1717) og Vitaliano Borromeo (1766).

Karriere [ rediger | rediger kilde ]

Han spilte en ledende rolle under Tridentinerkonsilet . Som erkebiskop av Milano, dit han ankom 1565, arbeidet han for a virkeliggjøre beslutningene for dette konsilet. Han var opptatt av kirkemusikken, og han gav Palestrina i oppdrag a komponere tre messer . Han regulerte utdannelsen og kirketunkten blant prestene. Han var en av tre kardinaler som hadde overoppsyn med tllblivelsen av ''Catechismus Romanus'' . I egenskap av leder for sitt bispedømme var han opptatt av teologien bak botens sakrament . Han innrettet en skole som kan ses som en forgjenger til søndagsskolene .

Han var erkebiskop av Milano og hengav seg denne oppgaven med all sin energi: Han bygget nye kirker, skoler og kollegier, dro pa hyppige pastoralvisitaser i menighetene, og drev gjennom en fornyelse og forbedring av alt kirkelig liv. Hans innsats for de rammede under den skrekkelige pesten 1576-1577 ble legendarisk.

I kirkene innførte han kvinne- og mannside og arbeidet for sedelig renhet. I de sveitsiske dalene som var innenfor hans erkebispedømme gjorde han meget for a motvirke spredningen av protestantismen.

Etter døden [ rediger | rediger kilde ]

Han ble helligkaret i 1610 . Han regnes som en de fremste helgener fra motreformasjonstiden , sammen med Ignatius av Loyola og Filip Neri . Kirken San Carlo al Corso i Roma, hvor det norske Olavsalteret star, er viet til Carl Borromeo og Ambrosius av Milano .

Videre er ogsa misjonsstasjonen Mission San Carlos Borromeo de Carmelo etablert av Junipero Serra i 1770 i dagens Carmel-by-the-Sea i California oppkalt etter ham.

Episkopalgenealogi [ rediger | rediger kilde ]

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop Filippo Archinto (1500-1558)
• Pave Pius IV (1499-1565) *bispeviet 1546
• Kardinal Giovanni Antonio Serbelloni (1519-1591) *1557
• Kardinal Carlo Borromeo (1538-1584) *1563 ^[6]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Biografi pa The Cardinals of the Holy Roman Church