Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl-Henrik Norin
(født
27. mars
1920
i
Lulea
, død
23. mai
1967
) var en svensk jazzmusiker (
saksofon
), orkesterleder og komponist.
[2]
Han begynte som pianist, og fikk sitt første engasjement som saksofonist i det lokale ≪Stumbling Band≫, før han begynte lærerutdanning i
Orebro
, der han i 1938 ble med i ≪Whispering≫-orkesteret.
[3]
Etter militæret spilte han i
Thore Erlings
orkester 1941?48 og i
Simon Brehm
band 1948?49.
Han hadde hatt egen kvartett under krigen med Bertil Frylmark (1920?88) pa trommer, Ingemar Eriksson piano og
Simon Brehm
pa bass. I 1949?50 etablerte Norin oktett som spilte pa
Nalen
i
Stockholm
, der blant andre norske
Andreas Skjold
var med pa trombone og (etter Norins død i 1967) overtok ledelsen. Andre medspillere i oktetten var Gunnar Nilsson klarinett (1952?56),
Lars Bagge
trompet, og norske
Bjarne Nerem
.
Norin skrev ellers en del musikk, blant annet
Mississippi Mood
fra 1944, og ble nylig paminnet i utgivelse med
Jan Allans
oktett (
The Legacy of Carl-Henrik Norin
, Tenor Records, 2002). Han skrev ogsa filmmusikk (
En nolla for mycket
1962,
Svenska Floyd
1961,
Far jag lov, Magistern!
1947,
Det var en gang ...
1945). Hans "Zero Zero" til filmen
En nolla for mycket
som ble vignetten til
Hylands Horna
,
