Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Cajuner ( fransk : Cadiens ) er en etnisk gruppe som lever i delstaten Louisiana i USA . De er opprinnelig fransktalende, mens det i nyere tid foregar et sprakbytte til engelsk. Denne folkegruppen har hatt en stor innflytelse pa Louisianas kultur . Idag finnes det totalt 597 729 cajuner, hvorav 432 549 i Louisiana, 56 000 i det østre Texas og rundt 91 000 i det øvrige USA.

Medlemmene i denne folkegruppen har forskjellige aner. Fransktalende innvandrere bosatte seg langs Mississippi etter at Frankrike annekterte Louisiana (Louisiane) i 1683 og etterhvert anla byer der: Biloxi (1699), Detroit (1701) og Nouvelle-Orleans (1718). Men en ny innvandring av fransktalende kom til Louisiana fra Acadia i det østre Canada , da de franske kolonistene der ble fordrevet av engelskmennene i arene 1755?1763. I Louisiana ble de to gruppene med hver sin variant av fransk sprak etter hvert blandet sammen, nok til at alle de fransktalende etter hvert ble kalt cadiens .

Louisiana ble avstatt til Spania i 1762 ved traktaten i Fontainebleau . Den ble holdt hemmelig for de franske kolonistene til 1764. De likte avstaelsen darlig, gjorde opprør i 1768 og jaget vekk den spanske guvernøren. Men opprøret ble slatt ned. Spania hadde fra 1783 kontroll over alt land rundt Mexico-golfen og vest for Mississippi helt til Canada, men med fa spansktalende innvandrere, bortsett fra i Florida . I 1800 ble Spania tvunget til a avsta Louisiana til Frankrike ved traktaten i San Ildefonso . Førstekonsul Napoleon Bonaparte besluttet imidlertid a gi opp dette store territoriet og solgte det til USA i 1803.

Til tross for at engelsk etter hvert ble det dominerende spraket i Louisiana, klarte de fransktalende a bevare spraket og kulturen noksa uberørt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet . Særlig ble det et press pa denne folkegruppen etter at det ble funnet olje i omradet i 1930-arene , og det ble et press gjennom skoleverket for at barna skulle ha engelsk som hovedsprak.

Innvandrerne fra Acadia kalte seg opprinnelig acadiens , senere cadiens , en betegnelse som etter hvert ble anglifisert og forvansket til cajun . Med arene utviklet det seg en særegen cajunkultur, som i stor grad forble uberørt av den vanlige amerikaniseringen, selv om ogsa andre kulturelle strømninger i USA har utøvd noe innflytelse. Blant annet de frigitte slavene som etter borgerkrigen slo seg ned i omradet, tok opp i seg mye av denne kulturen. Cajunkulturen kom særlig til uttrykk gjennom musikken, maten og spraket.

Utover pa 1970-tallet ble det mer oppmerksomhet pa verdien av a ivareta ogsa cajunkulturen som en kulturell verdi, og en rekke tiltak blir iverksatt for a dokumentere og ivareta dette, blant annet gjennom det offentlige Council for the Development of French in Louisiana (≪Radet for utviklingen av fransk i Lousiana≫). Staten Louisiana anerkjente i 1971 22 av 64 paroisses (den lokale betegnelsen pa counties ) som regionen Acadiana eller Acadiane .

Cajunspraket [ rediger | rediger kilde ]

Cajunspraket var sterkt preget av en gammel vestfransk dialekt som stammer fra omradene ved Anjou og Poitou . Etter hvert har denne fransken (som i Canada) tatt opp i seg en rekke engelske former, særlig nye ord og begreper, men ogsa bøyningsformer. Dette spraket ma ikke forveksles med kreolsprak som har en annen opprinnelse.

Ved folketellingen i 2000 kom det fram at rundt 194 000 innbyggere i Louisiana har fransk som hovedsprak.

Cajunmusikken [ rediger | rediger kilde ]

Cajunmusikken er en av de eldste folkemusikksjangrene i USA. Den er enkelt, melodiøs og tydelig rytmisk. Den gar ofte i two step , vals eller polka . Instrumenteringen bestar som oftest av fele , et spesielt cajun- akkordion , gitar , kontrabass og det sakalte ' tit fer (≪lille jernet≫), triangelet .

De hovedsakelige franske tekstene handler mest om cajun-folkenes historie, om kjærlighet, jakt, fest og drikke. Musikkformen har eksistert side om side med annen tradisjonell musikk og har tatt i bruk bade andre klassiske og mer moderne instrumenter og tekstene foreligger ofte ogsa i engelsk oversettelse.

Tidlig pa 1900-tallet utviklet deler av denne musikkformen seg under pavirkning av og tok opp i seg elementer fra kreolsk og afroamerikansk musikk. Dette ble etter hvert et eget musikkuttrykk kalt zydeco .

Cajunmaten [ rediger | rediger kilde ]

Cajunmaten er særlig kjent for sin enkle og landlige mat som tar utgangspunkt i de ravarene som var tilgjengelig. Vanlig servering er med tre gryter: en til hovedrett, en med ris og en med tilgjengelige grønnsaker. I motsetning til det kreolske kjøkkenet , som utviklet seg pa de store plantasjene eid av folk fra fransk bakgrunn, stammer cajun-kjøkkenet fra smakarsfolk.

Eksempler pa kjente matretter er Jambalaya og Gumbo , og sterke sauser som Tabascosaus og andre sauser basert pa chilipepper .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]