한국   대만   중국   일본 
Buster Keaton ? Wikipedia Hopp til innhold

Buster Keaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buster Keaton
Født Joseph Frank Keaton
4. okt. 1895 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata
Piqua [5]
Død 1. feb. 1966 [1] [2] [3] [4] Rediger på Wikidata (70 ar)
Woodland Hills [6] [7]
Beskjeftigelse Filmskuespiller , filmprodusent , skribent , filmklipper, manusforfatter , komiker , stuntperson, fjernsynsskuespiller , teaterskuespiller , pantomimekunstner, filmregissør , skuespiller , regissør   Rediger på Wikidata
Ektefelle Natalie Talmadge ( 1921 ? 1932 )
Eleanor Keaton ( 1940 ? 1966 )
Far Joe Keaton
Mor Myra Keaton
Barn Joseph Talmadge Keaton
Robert Talmadge Keaton
Nasjonalitet USA
Gravlagt Forest Lawn Memorial Park
Utmerkelser Æres-Oscar ( 1959 )
Stjerne pa Hollywood Walk of Fame
Aktive ar 1917 ? 1966
Nettsted http://www.busterkeaton.com
IMDb IMDb

Joseph Frank Buster Keaton (født 4. oktober 1895 i Piqua i Kansas , død 1. februar 1966 i Woodland Hills i California ) var en amerikansk stumfilm skuespiller , komiker og film regissør . Han ble belønnet med en æres-Oscar og har fatt to stjerner pa Hollywood Walk of Fame . I 1999 ble Keaton karet til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet .

Tidlige liv [ rediger | rediger kilde ]

Keaton var født i Piqua i Kansas som barn av vaudevillestjernene Joe og Myra Keaton. Han het egentlig Joseph Frank Keaton, men fikk navnet Buster pa grunn av hans tidlige medvirkende i hans foreldres opptredener, hvor han ble kastet rundt. Han hevdet selv at han allerede pa denne tiden oppdaget at publikum lo høyere nar han reagerte med ≪pokerfjes≫ til enhver situasjon.

Filmkarrieren [ rediger | rediger kilde ]

Da han var 21 matte Busters far oppgi vaudevillen pa grunn av alkoholmisbruk, og den unge Buster matte finne en annen levevei. I 1917 ble han ansatt av filmkomikeren Roscoe Arbuckle , og disse medvirket sammen i 15 kortfilmer, før Keaton i 1920 startet sitt eget selskap: Buster Keaton Productions, og fra da av skrev, regisserte og spilte han inn sine egne filmer. De første arene med eget selskap lagde han kortfilmer, sakalte ≪to-aktere≫, før han i 1923 gikk over til helaftens spillefilmer. Det skapte klassikere som Generalen og Skip ohoi . Han fikk kallenavnet ≪Steinansiktet≫ pa grunn av sitt urokkelige pokeransikt, som pa tross av sin urokkelighet allikevel er svært uttrykksfullt og talende. Filmene hans er preget av slapstick-komikk iblandet lett tragiske elementer; ofte spiller han en ung mann som ma ga igjennom mye for a fa piken som han elsker. Keatons lidenskap for mekanikk fornekter seg ikke i filmene, hvor lokomotiv, skip og lignende ofte spiller en stor rolle. Keaton blir i dag hyllet for sine ofte risikable stunts.

Keatons storhetstid regnes for a være arene 1920?1928. I 1928 signerte han kontrakt med gigantselskapet Metro-Goldwyn-Mayer , og ble i og med dette frarøvet mye kunstnerisk frihet. Samtidig med dette ble talefilmen introdusert for publikum. Keaton lagde flere kommersielt sett suksessrike filmer utover 1930-arene, men ingen av dem kunne kreativt sett male seg med stumfilene hans. Keaton skal ha vært svært ulykkelig over behandlingen han mottok hos MGM i denne perioden, og utviklet alkoholproblemer. Etter at kontrakten hos MGM utgikk i 1933, gikk han over til a for det meste medvirke i biroller.

Etterkrigstiden [ rediger | rediger kilde ]

I 1940 giftet Buster Keaton seg for tredje gang med danseren Eleanor Norris, som var 23 ar yngre enn ham. Hun viste seg a bli en stabiliserende faktor i hans liv, og bidro til at han bade personlig og karrieremessig kom pa fote igjen. [8] Etter at han sluttet a opptre som skuespiller hadde han skrevet sketsjer for andres filmproduksjoner. [8] Utover pa 1940-tallet fikk han stadig bedre kontrakter, og skrev materiale for blant andre Judy Garland , Lucille Ball og Red Skelton . [8] I 1947 ble han invitert til a opptre pa Circus Medrano i Paris , og sammen med sin kone Eleanor skapte han en sketsj for pariserpublikummet som ble en stor suksess. [9] Dette ble starten pa et kunstnerisk samarbeid mellom de to ektefellene som varte til Buster Keatons død i 1966; i selvbiografien My Wonderful World of Slapstick skrev han at selv om Eleanor aldri hadde opptradt som skuespiller før, taklet hun faget sa glimrende at han aldri trengte a se seg om etter en annen kvinnelig motspiller. [10]

Fra og med 1950-arene opplevde Keaton imidlertid en gjenoppreisning ogsa i USA. I 1952 fant skuespilleren James Mason , som bodde i Keatons gamle villa i Hollywood , en rekke kopier av gamle Keaton-filmer som man mente var forsvunnet, og det inspirerte filmhistorikeren Raymond Rohauer til a ga i dybden med a analysere og oppsummere Keatons verker.

Keaton hadde en gjesteopptreden i Charlie Chaplins film Rampelys i 1952, og ble pa nytt et kjent navn takket være jevnlige opptredener i reklamefilmer. I 1960 mottok han en æres-Oscar for sitt bidrag til filmhistorien. [8] Filmene hans ble bragt fram igjen og vistes stadig pa ulike filmfestivaler. Keaton døde i Woodland Hills i California , av lungekreft. Han har fatt to stjerner pa Hollywood Walk of Fame . I 1999 ble Keaton karet til tidenes 21. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet . [11]

Privatliv [ rediger | rediger kilde ]

Keaton var gift tre ganger:

  • Natalie Talmadge (1921?1932) ? paret fikk to sønner
  • Mae Scriven (1933?1936)
  • Eleanor Keaton (1940?1966)

Filmografi i utvalg [ rediger | rediger kilde ]

Kortfilmer (to-aktere) [ rediger | rediger kilde ]

Helaftens spillefilm [ rediger | rediger kilde ]

  • 1920 The Saphead
  • 1923 Kjærlighet til alle tider (originaltittel: Three Ages )
  • 1923 Gutten i Røiken (originaltittel: Our Hospitality )
  • 1924 Sherlock Jr.
  • 1924 Alene pa Atlanter'n (originaltittel: The Navigator )
  • 1925 Sidste chance (originaltittel: Seven Chances )
  • 1925 Go West
  • 1926 Mesterbokseren (originaltittel: The Battling Butler )
  • 1926 Generalen
  • 1927 Sportsmanden (originaltittel: College )
  • 1928 Dampbat-Bill jr (originaltittel: Steamboat Bill, Jr. )
  • 1928 Kanonfotografen (originaltittel: The Cameraman )
  • 1931 Pa'n igjen Buster! (originaltittel: Sidewalks of New York ) [12] [13]
  • 1931: Parlour, Bedroom and Bath
  • 1932 Den lidenskapelige rørlegger
  • 1943 Idag og for alltid
  • 1952 Rampelys
  • 1963 For en gal, gal, gal, gal verden

Bildegalleri [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Buster-Keaton , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei , Buster Keaton , besøkt 26. april 2014 [Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopadie , brockhaus.de , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 [Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.aveleyman.com [Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopedia of the Great Plains , Encyclopedia of the Great Plains ID fil.037 [Hentet fra Wikidata]
  7. ^ projects.latimes.com [Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d MacDonald, Jeannie (31. desember 2022). ≪Classic Hollywood: Classic Couples: Buster & Eleanor Keaton≫ . The Music Hall (engelsk) . The Music Hall . Besøkt 25. oktober 2023 . ≪At the time, Buster was old enough to be Eleanor’s father. Between their 23-year age gap, Buster’s alcoholism, and his meager job prospects, he wasn’t what you’d call a “good catch.” In fact, even Buster’s friends tried to talk Eleanor out of marrying him. But Eleanor believed in Buster ? as a person, as a performer ? and her love inspired Buster to believe in himself. | After tying the knot on May 29, 1940, Buster’s off-screen happiness fueled his on-screen comeback. He wrote movie gags for Judy Garland, Red Skelton and Lucille Ball. Scored funny bits in big-budget comedies. And long before other stars, Buster wholly embraced television, lending his genius to dozens of commercials and top-rated shows, like The Twilight Zone and Candid Camera. | Through it all, Eleanor was Buster’s rock and greatest champion.≫  
  9. ^ ≪Buster Keaton performs at the Medrano Circus (1947)≫ . Besøkt 25. oktober 2023 .  
  10. ^ ≪Buster Keaton - #TalkieTuesday Buster Keaton recalls his time at the Cirque Medrano with Eleanor, in his autobiography, ‘My Wonderful World of Slapstick’≫ . www.facebook.com . The International Buster Keaton Society. Inc . Besøkt 25. oktober 2023 .  
  11. ^ ≪AFI's 100 Years...100 Stars≫ (engelsk) . Det amerikanske filminstituttet . Arkivert fra originalen 13. januar 2013 . Besøkt 2. august 2016 .  
  12. ^ | Norsk filmblad : organ for Kommunale kinematografers landsforbund. 1932 Vol. 3 Nr. 7 . no. 1932. s. 10.  
  13. ^ ≪Sidewalks of New York≫ . www.tcm.com (engelsk) . Turner Classic Movies . Besøkt 25. oktober 2023 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: