Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brussel-traktaten
, ogsa kjent som
fusjonstraktaten
, ble signert i
Brussel
8. april
1965
, og tradte i kraft 1. juli 1967. Gjennom sammenslainger (fusjoner) av organisasjonsledd, førte traktaten til dannelse av
Europakommisjonen
og
Den europeiske unions rad
.
Traktatens fulle tittel var Traktaten for etablering av et felles rad og en felles kommisjon for De europeiske fellesskapene, ogsa kalt Fusjonstraktaten.
[1]
Traktaten samlet den organisatoriske strukturen til
det europeiske kull- og stalfellesskap
,
Det europeiske økonomiske fellesskap
(EEC) og
det europeiske atomenergifellesskap
i et felles regelverk, og erstattet pa denne maten to tidligere traktater,
EKSF-traktaten
fra 1951 og en traktat signert i Roma den 25. mars 1957, samme dag som
Roma-traktaten
).
Brussel-traktaten definerte
Europakommisjonen
og
Radet for Den europeiske union
som de regjerende organer for alle tre institusjoner, og lovfestet et felles budsjett for de tre europeiske fellesskapene. Navnet
De europeiske fellesskap
ble tatt i bruk etter traktatens ikrafttreden.
|
---|
Gjeldende traktater
| | |
---|
Forløpere til og endringer av EU-traktaten:
| |
---|
Andre traktater:
| |
---|
Ikke-implementerte:
| |
---|
Erklæringer:
| |
---|
Andre dokumenter:
| |
---|
|