Bronse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris

Bronse er fellesbetegnelsen pa en gruppe kobber- legeringer . Opprinnelig ble betegnelsen brukt pa kobber - tinn -legeringer, men har etter hvert gatt over til a bli brukt om en rekke legeringer hvor kobber inngar som hovedbestanddel. Smeltepunktet for bronsen avhenger av legeringen, men vil oftest ligge mellom 800 og 1 000 °C. Myntbronse (medaljebronse) inneholder omkring 1 % sink og 2–8 % tinn. Bronsen smeltes i en masovn , der er det 1 500 grader i bunnen og 500 grader i toppen. Nar den er ferdig smeltet, tappes den ut i bunnen.

Tinn-innholdet i oldtidens bronse kunne variere fra fem til ti prosent. Jo mer tinn det er i bronsen, jo lavere er smeltepunktet, men til gjengjeld blir metallet mer sprøtt. Bronsealder-smeden benyttet seg ofte av en teknikk som kalles cire perdue (= tapt voks), der han benyttet bivoks . Støperen laget da først en modell av gjenstanden i leire . Dette ble dekket med et lag bivoks, og enda et lag leire pakket rundt. Formen ble sa brent i en ovn, slik at bivoksen smeltet og fløt ut. Sa ble smeltet bronse helt inn i hulrommet som voksen etterlot seg. Leiren ble fjernet, og bronsegjenstanden kom til syne, ferdig til finpuss. I Norge har man funnet rester etter en bronsesmie pa Hunn i Østfold . Fra 1100 f.Kr ble bronsen imidlertid av tiltagende darlig kvalitet, siden den tidligere hovedleverandøren av kobber, hovedgangen i Mitterberg ved Salzburg , gikk tom, slik at produksjonen gikk over til Sveits , der kobberforekomstene holdt darligere kvalitet. Verkstedet i Hunn var aktivt i perioden fra 1300 til 700 f.Kr, altsa i den perioden da bronsens kvalitet var for nedadgaende. [1]

Bruk [ rediger | rediger kilde ]

I bronsealderen brukte de velstaende bronse for a vise sin rikdom (f.eks i smykker , armband og musikkinstrumenter som lurer ). I tillegg var det et metall som kunne brukes til vapen og verktøy . Vapnene som ble brukt i tiden vi kaller den greske antikken , var av bronse.

Bronse ble etter hvert, sammen med marmor , foretrukket som materiale til statuer og andre minnesmerker, mens vapen- og verktøysbruken ble overtatt av jern og etter hvert stal . Bronse er kjent for a oksidere ( irre ) nar det utsettes for frisk, fuktig luft med forurensning eller saltinnhold . Slik irr pa statuer kalles verdigris (≪grønt fra Grekenland≫ pa eldre fransk ).

I dag brukes bronse fortsatt som utsmykning, men ogsa til skips propeller . Som myntmetall er den i bruk til smamynt over det meste av verden.

Bronsemedalje deles ogsa ut til den som ble nr. tre i konkurranser, mens sølv gis til nr. to og gull til førsteplass, og er symbolsk for en av oldtidene i antikkens historieforstaelse: gull- , sølv , bronsealderen og jernalderen . [2]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjernereiser (s. 102-3), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008
  2. ^ McDermott, E. (2010). ' The Metal Face of the Age': Hesiod, Vergil, and the Iron Age on Cold Mountain≫ . International Journal of the Classical Tradition . 17 (2): 244?256.  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]