Denne artikkelen omhandler de ekte Brødrene Grimm. For eventyrfilmen fra 2005, se
Brødrene Grimm (film)
.
Brødrene Grimm
(tysk:
Bruder Grimm
) var de
tyske
sprakforskerne
Jacob
(1785?1863) og
Wilhelm Grimm
(1786?1859). De er kjent for
Brødrene Grimms eventyr
som bestar av innsamlede eventyr. Brødrene Grimm pavirket blant annet
Peter Christen Asbjørnsen
og
Jørgen Moe
til a samle inn
norske Folkeeventyr
.
Oppvekst, utdannelse og tidlig virke
[
rediger
|
rediger kilde
]
Familien Grimm hørte hjemme i byen
Hanau
i
Hessen
,
Tyskland
. Oldefar og bestefar var geistlige i den reformerte (
kalvinistiske
) protestantiske trosretning. Foreldrene Philipp og Dorothea Grimm fikk ni barn, hvorav tre døde som spedbarn. Brødrene Grimms barndomshjem stod ved den gamle paradeplassen i
Hanau
. Jacob Grimm ble født
4. januar
1785
, Wilhelm Grimm den
24. februar
1786
.
[1]
Philipp Grimm ble i 1791 utnevnt som amtmann (dommer og borgermester) i sitt fødested
Steinau
ved elven
Kinzig
.
[2]
Da far døde i 1796 i en alder av 45 ar, sendte moren dem til deres tante i
Kassel
. Selv flyttet hun etter til Kassel i 1805. Fra 1798 gikk begge brødrene pa
Lyceum Fridericianum
. Jacob begynte 1802 a studere jus ved universitetet i
Marburg
, men fullførte aldri studiene. Wilhelm fulgte ham et ar senere pa den samme studievei og samme sted.
[1]
[3]
[4]
I Marburg fikk brødrene undervisning av
Friedrich Karl von Savigny
. Han ga dem ifølge Wilhelm ≪innsikt i verdien av historisk perspektiv og en riktig metode≫.
[5]
Savigny apnet sitt privatbibliotek for de to vitebegjærlige brødrene. De hadde fra før gjort seg fortrolige med
Goethes
og
Schillers
verker, og na ble de innført i
minnesangene
og verkene fra
romantikken
.
[
trenger referanse
]
Jacob besøkte i 1805 Savigny i Paris, som der arbeidet pa et historisk verk om
romerretten
i
middelalderen
. Hos Savigny lærte Jacob seg moderne vitenskapelige arkivmetoder og fikk som Savignys assistent innblikk i handskrifter fra middelalderen.
[3]
[4]
Jacob gikk imidlertid lei av det juridiske, og gjorde det i flere brev kjent at han heller ville vie seg til granskningen av ≪den herlige gammeltyske litteraturen≫. Allerede i flere ar hadde han og broren vist en felles interesse for denne litteraturen.
I juli 1805 bestemte brødrene seg for aldri mer a skilles fra hverandre, og høsten samme ar var de begge tilbake i Kassel, sammen med mor og resten av familien. Da Wilhelm Grimm i 1806 avsluttet studiene i
Marburg
, flyttet ogsa han til Kassel. Jacob Grimm fikk en stilling som sekretær i Kassels krigskollegium.
[1]
[3]
Etter at Kassel i
Napoleons
krig mot
Preussen
,
Østerrike
og andre stater var blitt besatt av franske tropper og underlagt en fransk guvernør høsten 1806, ble Kassels krigskollegium gjort om til forpleiningskommisjon for troppene som var stasjonert i landet. I løpet av 1807 innstilte denne og andre hessiske myndigheter sitt arbeid. Heller ikke Wilhelm Grimm, som hadde vært sykelig helt siden ungdomstiden, hadde pa dette tidspunkt noen stilling. Samlingen av
eventyr
som vi i dag kjenner som et av brødrenes hovedverk ble pabegynt i denne tiden under sparsommelig og tilbaketrukken livsførsel.
Etter morens død den 27. mai 1808 matte 23-aringen Jacob Grimm, som den eldste i familien, sørge for familiens underhold. Han tok derfor imot tilbud om stillingen som bibliotekar i Kassel for
Jerome Bonaparte
,
Napoleons
bror, og fra 1807 konge av
Westfalen
. I 1809 ble Jacob Grimm ogsa revisor (Staatsauditor) i Jeromes regjering.
[1]
I mellomtiden hadde Wilhelm Grimm pa grunn av sin hjertesykdom mattet ta et kuropphold i
Halle
i 1809.
[3]
Dette matte ogsa finansieres av storebror Jacob. Wilhelm oppholdt seg i 1809 i Halle der han ble behandlet av den berømte legen J. Ch. Reil og bodde hos familien til komponisten
Johann Friedrich Reichardt
. Senere reiste han til Berlin med
Clemens Brentano
og bodde sammen med vennen
Ludwig Achim von Arnim
i dennes leilighet hos postmester Pistor i Mauerstraße. Ved hjemreisen til Kassel traff Wilhelm Grimm i 1809 ogsa
Goethe
,
[3]
som gav ham anerkjennelse for 'anstrengelsen for en lengst glemt kultur'.
[
trenger referanse
]
Arbeidet med eventyrsamlingen gir frukter
[
rediger
|
rediger kilde
]
I 1806 begynte brødrene Grimm a samle
eventyr
, og fra 1807 kom de i gang med a utgi artikler om minnesanger i ulike fagtidsskrifter. Fra og med 1810 var brødrene igjen sammen i
Kassel
, og i 1811 offentliggjorde Jacob Grimm sin første bok om
gammeltysk mestersang
, mens Wilhelm utga sin første bok
Altdanische Heldenlieder, Balladen und Marchen
. I 1812 kom brødrenes første felles bok som var en utgave av den
gammelhøytyske
Hildebrandslied
og
Wessobrunner Gebet
.
Innsamlingen av eventyr til ≪
Kinder- und Hausmarchen
≫ (≪Brødrene Grimms eventyr≫), ble satt i gang av Jacob ca. 1807. Første bind kom i 1812. Med andre bind i 1815 kom
Dorothea Viehmann
til a bli brødrenes viktigste eventyrinformant. Fru Viehmann var av
hugenottisk
slekt. Det var Wilhelm som skrev forordene og det var han som kom opp med eventyrstilen der malet ikke var a gjengi direkte, men a treffe ≪uttrykket≫. Fra og med 1819 var Wilhelm nærmest alene ansvarlig for gjenutgivelsene av samlingen. Fra og med 1820 begynte de første oversettelsene til andre sprak a se dagens lys.
[3]
[6]
Pa denne tiden forsøkte brødrene seg pa en tysk utgave av ≪
Edda
≫ og eposet
Reineke Fuchs
(
Reven Reineke
). Av ≪Edda≫ utkom bare et første bind som aldri fikk noen fortsettelse, fordi brødrene pa dette omrade ble forbigatt av andre forskere. Jacob Grimm gav i 1834 ut flere
middelalderversjoner
av
Reineke Fuchs
, sammen med en omfangsrik innledning om dyrefablenes vesen. Fra 1813 til 1816 utga brødrene dessuten tre bind av tidsskriftet
Altdeutsche Walder
som omhandlet gammeltysk litteratur. Tidsskriftet gikk deretter inn.
Etter
folkeslaget ved Leipzig
i 1813 ble
kongeriket Westfalen
oppløst. Dermed gjenoppsto
kurfyrstedømmet Hessen
, og Jacob Grimm mistet stillingen som kongelig bibliotekar. Men han ble kort tid etter ansatt som legasjonssekretær hos den hjemvendte kurfyrsten. I denne nye diplomatstillingen kom han i 1814 tilbake til Paris, der han i fritiden igjen kunne drive forskning i bibliotekene. Det kunne han likeledes som utsendt hessisk legasjonssekretær til
Wienerkongressen
i 1814/15 og i 1815 ved nok et diplomatisk opphold i Paris. Oppdraget var denne gang a fa tilbakeført røvede kunstskatter til Hessen og
Preussen
. Jacob Grimm satte stor pris pa reisene og utenlandsoppholdene, men syntes likevel det var synd at han derigjennom var forhindret fra a konsentrere seg om sine vitenskapelige gjøremal.
Wilhelm Grimm ble i 1814 biblioteksekretær i
Museum zu Kassel
. Samme ar flyttet søsknene inn i en leilighet ved Wilhelmshoher Tor som tilhørte det kurfyrstelige hessiske hus. I 1815 deltok Jacob Grimm i Wienerkongressen som delegasjonssekretær, og i september 1815 var han igjen utsendt diplomat i Paris. I denne forbindelse bad han seg fritatt for videre diplomatisk tjeneste, for helt a kunne vie seg til granskningen av litteratur og sedvane. Allerede samme ar, utgav han en bok om mytologisk tydning av gudebilder og -søyler (
Irmenstraße und Irmensaule
). samt et kritisk utvalg av gammelspanske romanser;n
Silva de romances viejos
.
I 1815 kunne brødrene utgi det andre bindet av
Kinder- und Hausmarchen
. I 1819 ble det første bindet sterkt revidert og gjenutgitt: Nye eventyr ble tatt med, en fjerdedel av historiene ble tatt ut, og nesten halvparten av de gjenværende eventyrene ble omarbeidet, ofte pa grunn av tallrike, erotiske hentydninger, som svært mange fant støtende. Som tredje bind i serien utgav brødrene i 1822 merknader til eventyrene i bind I og II. I 1825 fulgte en liten en-binds utgave av eventyrsamlingen. Denne bidro sterkt til a øke eventyrenes popularitet. Til denne utgaven oppnadde Jacob og Wilhelm a fa med seg deres yngre bror Ludwig Emil som illustratør. I 1823 utkom en engelsk utgave av eventyrene. I brødrenes livstid utkom ikke mindre enn sju tyske opplag av den store eventyrsamlingen og ti av den lille.
I arene 1816 og 1818 utga de ogsa en to-binds sagnsamling,
Deutsche Sagen
. Brødrene hadde pa forhand samlet bade eventyr og sagn. Noen streng sjangerinndeling ble ikke gitt, og grenseoppgangen mellon eventyr og sagn ble ikke konsekvent gjennomført. Forsøk pa en definisjon, kunne være a si at sagnene i sin alminnelighet ble trodd og eventyrene ikke, eller at sagnene kan knyttes til steder og historisk hendelser, mens eventyrene ikke er bundet til tid og sted. Begge slag er fortellinger fra en muntlig overleveringstradisjon, men brødrene fikk for en stor del tak i historiene ved hjelp av skriftlige mellomtrinn. Sagnene kom det ikke flere utgivelser av i brødrenes levetid.
I en alder av 30 ar hadde brødrene Jacob og Wilhelm Grimm med sine tallrike publikasjoner frem til attenhundretallets andre tiar opparbeidet seg en fremstaende stilling. De bodde sammen i Kassel. Frem til 1814 hadde de kun Jacobs lønn og familiearven a leve av. I 1816 ble Jacob annenbibliotekar i Kassel, der ogsa Wilhelm de to siste arene hadde virket som sekretær. Arbeidet deres bestod av utlan og kategorisering av bøker. Ved siden av denne offisielle virksomheten kunne de derfra ogsa videreføre sine forskningsprosjekter. For dette ble de i 1819 begge belønnet med utnevnelser til æresdoktorer ved universitetet i Marburg.
Uten sponsorer og velgjørere hadde brødrene Grimm ikke kunnet utgi sa mange skrifter over sa lang tid. Fra den tidligste tid ble kurfyrstinne Wilhelmine Karoline von Hessen nevnt som en av deres støttespillere. Etter hennes død i 1820, og kurfyrstens i 1821, matte brødrene flytte ut av huset i Wilhelmshoher Straße. De flyttet sammen med søsteren Lotte i en darligere bolig, som la mellom en kaserne og en smie. Der fikk de darligere arbeidsforhold, og ble av deres kummerlige boforhold hemmet i forskningen. Søsteren, som hadde holdt hus for brødrene, giftet seg kort tid etterpa. Dermed matte brødrene forlate stedet, og kom i den nærmeste tid til flere ganger a bytte bosted. I flere ar praktiserte de na en felles ungkarshusholdning.
Jacob Grimm utga i 1819
Deutsche Grammatik
.
[4]
Det første bindet beskjeftiget seg med bøyningsmønstre, det andre med ordbygning. Han ferdigstilte ikke et helt manuskript, men publiserte del for del, etter hvert som han fikk nye tekstbolker ferdig. Trykkingen av det første bindet gikk over et tidsrom pa 14 maneder fra januar 1814 til sommeren 1815, noe som nøyaktig tilsvarer det tidsrommet Jacob arbeidet pa verket. Frem til 1822 arbeidet Jacob med en revisjon av første bind. Annet bind ble produsert pa samme mate som det første: Det ble trykket del for del inntil det offisielle bindet forela i 1826.
Wilhelm Grimm hadde i mellomtiden offentliggjort flere bøker om
runer
. Hans hovedverk ≪Die deutsche Heldensage≫ kom i 1829.
Først etter at Wilhelm Grimm giftet seg i mai 1825 med
Henrietta Dorothea Wild
ble det fastere omstendigheter rundt brødrenes liv. De tre; Jacob, Wilhelm og dennes hustru ble boende sammen. Wilhelm og 'Dortchen' fikk snart barn (
Herman Grimm
1828), og det fortelles at brødrene i denne tiden foretok hyppige reiser. I 1829, etter henholdsvis 13 og 15 ars tjeneste ved biblioteket i Kassel, leverte brødrene inn sine oppsigelser. Etter sjefens død hadde ikke kurfyrst
Wilhelm II
latt Jacob Grimm bli utnevnt til ny sjef. Brødrene aksepterte da bibliotekarstillinger ved universitetet i
Gottingen
.
Ogsa i Gottingen holdt brødrene felles hus. Jacob Grimm ble i 1830 utnevnt til professor, og Wilhelm Grimm til bibliotekar. Fra 1835 fikk ogsa Wilhelm sitt professorat. Frem til 1837 utga Jacob Grimm enda to bind av
Deutsche Grammatik
. I 1834 fikk han dessuten ferdig verket om Reinhart Reineke Fuchs, som han pabegynte i 1811. I 1835 utga han ogsa
Deutsche Mythologi]e
. Tredje opplag av eventyrsamlingen sørget Wilhelm for nesten alene.
Brødrene Grimms innsamling av folkeeventyr var ikke motivert i seg selv, men hadde sammenheng med deres samfunnsmessige og politiske engasjement. De hadde ønske om a na frem til den tyske kulturelle identitet, ved a løfte frem det ≪gammeltysk≫ sprak og litteratur, og ≪folkets poesi≫. Dette var likevel ikke til hinder for at brødrene tok ansettelse i den franske administrasjon av
Westfalen
, som bibliotekar og statsrevisor.
[7]
Idealene fra den franske revolusjon om frihet, likhet og brorskap var fremmed for brødrene. Det sentrale for dem var en romantisk forestilling om folkets og sprakets ≪and≫. De tok satte likhetstegn mellom begrepene folk og nasjon med sprak og kultur, og ville trekke statsgrensene i samsvar med dette. Pa denne bakgrunn tok de til orde for en tilbakeføring av
Alsace
og
Lorraine
til
det tyske riket
. Samtidig var de opptatt av a gi de europeiske nabofolk retten til egen statlig og kulturell identitet. Saledes gikk brødrene inn for gjenoppretting av det polske statsvesen.
[8]
Revolusjonen i 1830
fikk ringvirkninger ogsa i Hannover der brødrene Grimm befant seg. Liberale krefter gikk i 1831 til væpnet opprør mot det føydale styret. Opprøret ble slatt ned, men det førte likevel til reformer, og i 1833 ble det vedtatt en ny og liberal grunnlov. Da
Ernst August I av Hannover
kom til makten, reverserte han liberaliseringsprosessen. Brødrene Grimm og fem andre professorer protesterte mot kongens handlinger og ble avskjediget fra sine stillinger. Protestene vakte stor oppsikt og de ble senere omtalt som De sju fra Gottingen (
Gottinger Sieben
).
[9]
Jacob Grimm ble medlem av den første tyske
nasjonalforsamlingen i 1848
. Han representerte
Mulheim/Ruhr
og plasserte seg i datidens politisk landskap som sentrum-høyre-representant.
[1]
[3]
Jacob og Wilhelm hjalp til med a definere de første
menneskerettighetene
i Tyskland.
[
trenger referanse
]
I denne situasjonen meddelte to foreleggere fra
Leipzig
, Karl Reimer og Salomon Hirzel, brødrene et forslag om a lage en tysk ordbok. Uten forvisningen i Gottingen hadde ≪
Deutsches Worterbuch
≫ ikke kommet i stand slik den gjorde. Brødrene Grimm utarbeidet boken frem til bokstaven
F
.
De viktigste fruktene av arbeide til Jacob og Wilhelm Grimm er foruten samlingen av
eventyr
nettopp denne store tyske ordboken (≪Deutsches Worterbuch≫), ogsa kalt
der Grimm
. Dette verket pa 33 bind er den største tyske ordboken. Den ble pabegynt av brødrene, men fullført først 150 ar senere i
1961
.
Pa tysk blir brødrene ofte betegnet med
Gebruder
(i stedet for
Bruder
), et ord som ifølge ≪Deutsches Worterbuch≫ betegner en særskilt samhørighet utover et vanlig familieforhold.
Berlinerakademiet
skrev
[
trenger referanse
]
i
1860
:
- Den 16. i forrige maned døde Wilhelm Grimm, medlem av Akademiet. Hans arbeid som tysk sprakforsker og samler av tyske sagaer og tysk diktning har gitt hans navn en voldsom klang. Det tyske folk er vant til a tenke pa ham og nevne ham sammen med den eldre broren Jacob Grimm, og fa menn har det omhyllet med sa mye almen kjærlighet og ære som brødrene Grimm. Brødrenes felles strev og arbeid har det kjent til i et halvt arhundre.
I dag driver blant andre
Bruder Grimm-Museum
i Kassel videre forskning i brødrene Jacob og Wilhelm Grimms liv og virke. Storparten av deres vitenskapelige etterlatenskaper befinner seg i Statsbiblioteket i
Berlin
og i Statsarkivet i Marburg. Flere tusen bind fra brødrenes eget bibliotek har siden 1865 vært i
Humboldt-universitetet i Berlins
eie.
I 2005 ble ≪Brødrene Grimms eventyr≫ opptatt i
UNESCOs
liste over
verdens dokumentarv
.
[10]
Publisert i begges navn:
- Die beiden altesten deutschen Gedichte
, 1812
- Kinder- und Haus-Marchen
(1. bind), 1812
- Altdeutsche Walder
(3 bind), 1813-1816
- Kinder- und Haus-Marchen
(2. bind), 1815
- Der arme Heinrich
, 1815
- Lieder der alten Edda
, 1815
- Deutsche Sagen
(1. bind), 1816
- Deutsche Sagen
(2. bind), 1818
- Kinder- und Haus-Marchen
(3. bind, kommentarbind), 1822
- Kinder- und Hausmarchen, Kleine Ausgabe
(ett bind, illustrert av broren Ludwig Emil), 1825
- Irische Elfenmarchen
, 1826
Engelsk
Wikiquote
har en samling sitater relatert til: